Kameraten min tok livet sitt

[Gjest Tåre]

En av mine beste kamerater tok livet sitt for en uke siden, de fant han i forgårs. Det var ingen forvarsel. Det er så vondt...tankekjør...våkner om natta av svette. Gruer meg til begravelsen. Lurer på om jeg får se han, en siste gang. Håper enda på at de har tatt feil, at det ikke var han likevel. Jeg fikk ikke sagt adjø, skulle gjort alt for å fått gitt han en siste klem. Jeg husker ikke en gang det siste han sa til meg... Alle våre felles venner griner, alle er helt fra seg. Om han bare kunne sagt noe, vi var jo her. Bare en telefon unna. Jeg har ikke sett han på nesten to mnd, har stått på med mitt, eksamener og så en lang ferie i utlandet.

Vennegjengen er svært glad i å feste, glad i alkohol og rusmidler, det siste halvåret har jeg måttet skygge unna for å klare skolen. Har bare sett og snakket med dem en gang i blant, inkludert han. Nå har jeg fått vite at han var så blakk at han ikke hadde hatt strøm i leiligheten på nesten 2 mnd. Hvorfor sa han ingenting? han kunne bodd hos meg. Han kunne kommet innom, tatt en prat og fått en matbit i det minste. Han var en av mine beste kamerater. Jeg har alltid visstat han hadde det vondt, men han ville klare seg selv. Var alltid rolig, delte aldri sine problemer..ville ikke prate om det. Jeg prøvde, jeg prøvde virkelig. Jeg ville så gjerne at han kunne se at det gikk an å leve uten rus. Han var en flott mann, da jeg ble kjent med han var han student. Han fullførte bachelor. Etter det dalte det nedover, det ble for mye festing. Leiligheten begynte å forfalle og han var alltid blakk. Når han først hadde penger på konto forsvant de etter en uke. Han var altfor glad i amfetamin og hasj. Han var sjenert og jeg tror rusen ga han den selvtilliten han trengte. det skulle ikke vært nødvendig. Han skulle bare visst, hvor glad vi alle var i han. Jeg er så sint, jeg er så sint på alle rusmidler. Han hadde hatt det bedre foruten. Kameraten min var visstnok ikke ruset da han tok den avgjørelsen, men jeg er sikker på at det var det som fikk han til å gjøre det. . . . Han slet med skam, for samfunnet, spesielt familien. Han orket ikke mer. Det verste er at jeg forstår. Sånn innerst inne.

Jeg klarer ikke skrive oversiktlig, jeg vet ikke en gang om dette er leselig. Jeg måtte bare tømme meg for tanker.. jeg var så glad i han, vi kunne prate om alt. Jeg har så dårlig samvitighet for at jeg har holdt meg unna det siste halvåret. Kameraten min var tross alt ikke rusen, rusen var ikke han. Han var vennen min. Nå har han forlatt meg for godt... Jeg er så lei meg... Jeg skriver alltid dikt når jeg er full av følelser. Dette er til ære for min kjære, gode, fantastiske kamerat. Savner deg..

Du ville aldri dele din byrde

Din ensomhet, smerte og sorg

Dine innerste tanker

Bak din personlige borg

Jeg så det likevel

Men nådde aldri inn

Din svakhet

Ville ikke svekke min

”Jeg klarer meg alltid”

R.I.P

[Lille-me]

Så trist. Føler med deg. Fint dikt.

(det var leselig)

[:-) anna]

Husk at det ikke var din skyld, og du må ikke laste deg selv.

Det var mest sannsynlig ingenting du kunne ha gjort som ville gjort noe annerledes. Du vil aldri få vite hvorfor han trodde det var den beste løsningen å gjøre det han gjorde. Det kan hende det var et øyeblikks innskytelse. At det var en tanke som slo ham der og da, og som han kanskje aldri ville tenkt igjen om han ikke gjorde det han gjorde.

Ta vare på hverandre og snakk sammen dere som er igjen. Snakk med foreldrene hans og fortell dem hvor mye han betydde for deg. Og prøv å sørge for å huske ham for det mennesket han var, ikke bare for den utgangen livet hans fikk. Veldig mange som tar sitt eget liv ender opp med å bli et "tabuemne". Noen man ikke kan snakke om. Sørg for at det mennesket han var huskes.

Varme tanker til deg.

[Gjest tåre]

Takk for svar...

Nå har jeg fått vite at kameraten min var millionær...han hadde fire mill på konto. Det er helt sprøtt. Han sa ALDRI noenting om det, hvorfor betalte han ikke strøm på flere mnd? hvorfor så jeg han rulle røyk ut av sneiper i askebegeret? jeg har aldri vært så forvirret i hele mitt liv. I følge faren kunne han hentet en trillebår med penger i banken, når som helst.. Hva skal jeg føle nå?

[Yme]

Takk for svar...

Nå har jeg fått vite at kameraten min var millionær...han hadde fire mill på konto. Det er helt sprøtt. Han sa ALDRI noenting om det, hvorfor betalte han ikke strøm på flere mnd? hvorfor så jeg han rulle røyk ut av sneiper i askebegeret? jeg har aldri vært så forvirret i hele mitt liv. I følge faren kunne han hentet en trillebår med penger i banken, når som helst.. Hva skal jeg føle nå?

Hvorfor bryr du deg om det, da? Kansje han hadde fått pengene fra en person han ikke likte? Eller kansje han var skikkelig glad i å spare?

Uansett spiller det ingen rolle.

Det fins ikkeno du kan gjøre med det her. Det eneste som skjer er at du blir ulykkelig selv, så jeg fåreslår at du prøver å komme deg videre så fort som mulig.

[Gjest tåre]

Hvorfor bryr du deg om det, da? Kansje han hadde fått pengene fra en person han ikke likte? Eller kansje han var skikkelig glad i å spare?

Uansett spiller det ingen rolle.

Det fins ikkeno du kan gjøre med det her. Det eneste som skjer er at du blir ulykkelig selv, så jeg fåreslår at du prøver å komme deg videre så fort som mulig.

Jeg fikk sjokk. Du har helt rett, men det er fortsatt vondt. Vi kunne prate om alt. Han var en av mine beste kamerater. Det betyr ingenting at han hadde mye penger, det hadde ikke betydd noe da, det betyr ingenting nå. Han ville kanskje bevise at han kunne klare seg uten dem..kanskje det var som du sier: at han fikk dem av noen han ikke likte. Han sa at leiligheten hans var faren sin, det var hans. Tabk å leve med en så stor hemmelighet..Han lånte penger, han skyldte meg penger, han skyldte mange penger. Han må ha hatt det skikkelig vondt, slitt med dårlig samvitighet. Noen av hans nærmeste venner måtte til tider pante flasker som de fant på gaten for å få seg et rundstykke. Det hele er rart og fælt. Han ble 25 år i går..han sa lenge at han gruet seg til å bli 25. Noe sier meg at han har hatt planer om dette lenge. Jeg skal prøve å komme meg videre, men det tar nok litt tid. Det føles bare som det hele er lettere å forstå og akseptere hvis jeg visste hvorfor. Innerst inne vet jeg at jeg aldri får vite det. Kommer alltid til å savne han, uansett.

Begravelsen er på fredag..foreldrene har spurt oss om å få vite om hans egentlige liv, da han bodde i en annen by enn dem. Gruer meg.. Dere trenger ikke svare meg. jeg trenger bare lufte tankene.

[Gjest tåre]

Jeg fikk sjokk. Du har helt rett, men det er fortsatt vondt. Vi kunne prate om alt. Han var en av mine beste kamerater. Det betyr ingenting at han hadde mye penger, det hadde ikke betydd noe da, det betyr ingenting nå. Han ville kanskje bevise at han kunne klare seg uten dem..kanskje det var som du sier: at han fikk dem av noen han ikke likte. Han sa at leiligheten hans var faren sin, det var hans. Tabk å leve med en så stor hemmelighet..Han lånte penger, han skyldte meg penger, han skyldte mange penger. Han må ha hatt det skikkelig vondt, slitt med dårlig samvitighet. Noen av hans nærmeste venner måtte til tider pante flasker som de fant på gaten for å få seg et rundstykke. Det hele er rart og fælt. Han ble 25 år i går..han sa lenge at han gruet seg til å bli 25. Noe sier meg at han har hatt planer om dette lenge. Jeg skal prøve å komme meg videre, men det tar nok litt tid. Det føles bare som det hele er lettere å forstå og akseptere hvis jeg visste hvorfor. Innerst inne vet jeg at jeg aldri får vite det. Kommer alltid til å savne han, uansett.

Begravelsen er på fredag..foreldrene har spurt oss om å få vite om hans egentlige liv, da han bodde i en annen by enn dem. Gruer meg.. Dere trenger ikke svare meg. jeg trenger bare lufte tankene.

Jeg ordla meg feil på et punkt, han sa at leiligheten var faren sin, og at han betalte leie til faren..det var ikke sant. Det var kameraten min sin.

[Yme]

Jeg har opplevd det samma som meg mange ganger (bortsett fra at de jeg kjente ikke plutslig vare rike, da) så jeg skjønner at det er helt jævli.

Det er bare å akseptere at du ikke kommer til å få svar på alt. Ta den tiden du trenger, men prøv å kom deg videre så fort som mulig!

Det kommer aldri til å bli bra igjen, men det blir hvertfall bedre enn sån du har det nå.

Kansje du skjønner mer hva som er saken anngående de pengene han hadde, om du snakker med foreldrene hans? Det er jo verdt å sjekke det ut litt, for det er jo ganske spesielt om han har lånt penger som folk aldri har fått igjen og sånt.

[:-) anna]

Det viktigste er at du tilgir ham.

Dette var hans valg. Ikke bare det å ta sitt eget liv, men også det å ikke fortelle en del ting. Ikke søke til vennene sine når verden ble besvart. Ikke evne å se ut over at livet ikke lengre føltes som om det var verdt å leve.

Jeg har også opplevd det, og man får veldig mange rare tanker i hodet når slikt skjer. Snakk med hverandre, dere som er igjen. Det hjelper faktisk. Snakk dere tomme.

[Gjest Screemy]

Så vondt dette må være for deg

Jeg har opplevd at broren min sin bestevenn tok livet av seg, moren til broren min sin bestevenn (en annen) tok livet av seg, en av mine x-er tok livet av seg + min vennine tok en overdose å døde!

Dette er forferdelig trist, og dem som lider mest i alt dette er de som blir sittende igjen med kun et spørsmål: "hvorfor"?

Føler med deg

[Gjest tåre]

Tusen millioner takk for svar...det hjelper masse.. <3

Dette er en gåte, men jeg merker bitene faller litt og litt på plass. Han var en smart gutt, mye smartere enn det folk ga han kreditt for. Jeg tror bitene kommer til å falle på plass etterhvert. Han kommer alltid til å være i mitt hjerte. Innimellom føler jeg at han prøver å si meg noe, jeg føler armen hans rundt meg. Av og til skvetter jeg. Det høres sikkert rart ut, en del av min sorgprosess kanskje. Jeg synes det er godt uansett.

Jeg har erfaring med dette fra før, men aldri så nært.

Stor omtanke til alle dere som har opplevd lignende.