Tidligere lykke stopper nuets?

[Gjest Gjest]

Ei venninne av meg er sammen med en kjekk og snill fyr som har en koslig familie og noen venner hun kommer godt overens med. Han kommer godt overens meg meg og hennes andre venner også. Veldig trivelig!

Jeg synes ikke hun vet hvor heldig hun er... Mens hun selv ikke er helt fornøyd, blant annet fordi hun er litt ulik mannen. De småkrangler litt og er ikke alltid på bølgelengde.

Men ingen forhold er helt perfekte, og jeg synes det vises godt at dette er hennes første seriøse forhold. Hun får lett lyst til å gi opp og droppe mannen, i de situasjonene hvor par i langvarige forhold tenker at nå har de en uoverensstemmelse men det går seg til igjen...

Hun må jo erfare selv, men synd hvis hun mister den bra mannen i samme slengen.

Hun er vant til å få det som hun vil, og sier selv at hun vet hvor bra hun kan ha det. Hun har vært lykkeligere før, tror jeg... Tror hun henger seg litt opp i hvor bra ting var før, isteden for å tenke på hva hun har nå, og hvor bra dèt er og hvor bra det kan bli fremover.

Jeg kunne sikkert vært lykkelig på Bahamas med flott hus, late dager, gode venner og masse penger. Men jeg kan ikke helt tenke meg hvordan det er, for jeg har aldri opplevd det på ordentlig.

Mens hun tenker på da hun var yngre, fri for bekymringer og festet og flørtet masse. Hun vil på en måte tilbake dit, og det blir litt for svevete og barnslig tenker jeg...?

Jeg blir stadig lykkeligere med min mann, selv om jeg har opplevd endel lykke før jeg traff han også... Er det bra å ikke vite hvor bra man kunne hatt det, hvis man gjorde ting annerledes?

Er det bra å ikke ha hatt det helt suverent med andre enn de menneskene som betyr noe for en akkurat nå?

Jeg tror det er det, spesielt hvis man setter seg fast i fortiden og aldri helt finner lykken i nuet igjen...