Hva mener han egentlig?

[Gjest Sliten og lei]

Jeg er på vei ut av et forhold som har vart i mange år. Jeg vil gå fordi jeg innser at det ikke er bra nok til å fortsette i. Jeg har ingen varme følelser igjen, bare likegyldighet til det tidligere kjærlighetsforholdet. Kommunikasjonen strandet for flere år siden, og jeg har tigget meg til nærhet i lange tider. Til slutt fant jeg ut at dette er ikke noe jeg vil fortsette med. Jeg vil ta vare på meg selv og ønsker ikke å være bundet i et dårlig forhold. Jeg lærte i oppveksten å sette mine egne behov til side for å ta meg av andre, og det har jeg gjort til dags dato. Ta vare på, ta hensyn til, ikke såre noen. Det er det som har holdt meg i forholdet så lenge. Har nå kommet i den situasjon at jeg innser at jeg må ta vare på meg selv også, og at det ikke er fornuftig å stå i et forhold bare for å gjøre han fornøyd.

Så jeg tok mot til meg og skulle si det, feiget unna, men klarte å si at jeg ikke kan leve i et så dårlig forhold. Tenkte at det var rimelig at han fikk en siste sjangse. Ga han to uker til å tenke på det, tok det så opp igjen. Han svarte at han ikke har tenkt på det. Jeg spurte om han i det hele tatt har følelser igjen, og jo visst han hadde mange varme følelser enda han. Forklarte at mine følelser er borte, hvorpå han svarte meg "Hva skal vi gjøre med det?" Her burde jeg sagt det jeg mente, men trakk bare på skuldrene. Og der endte det hele. Han hevet ikke et øyebryn engang. Nå sitter jeg frustrert tilbake. Hvordan kan han påstå at han har så varme følelser når han ikke virker et spor interessert i å kjempe for forholdet???

Føler meg slem for å gå fra han så lenge han sier at han har følelser enda... Er bare så sliten og lei av å holde forholdet i live uten hjelp fra han. Han har sett i flere år at jeg har tatt all jobben og er veldig fornøyd med å sitte på gjerdet.

Men, hvordan skal jeg ta dette?????

[Gjest Gjest]

Hvorfor må dere prate da? Du har fortalt han om dine manglende følelser og han har vist deg at det ikke gjorde særlig inntrykk.

Om du vil gå, så gå. Informer han om det og sett en dato. Det er ikke verre enn som så.

[Gjest Gjest]

Hvorfor føler du at du må gjøre noe mer med dette? Du sier du vil ut av forholdet. Så gå da! Hva venter du på? Hvorfor føler deg tvunget til å gi han en sjanse til, når dine egne følelser for han sluknet for lenge siden? Det er neppe spesielt mye han kan gjøre for at følelsene dine skal komme tilbake, og for å være ærlig virker det ikke som han er spesielt intressert i å forsøke heller.

Det du gjør nå er å gjenta dine egne feilsteg: Du setter hans følelser og behov for høyt. Det burde ikke være avgjørende hvordan han reagerer på dette, når du allerede har bestemt deg for å gå.

[Gjest en]

Spørsmålet er hva DU egentlig mener.

[Gjest StockDama]

Du er klar til å gå, han bryr seg ikke...tror det er på tide å ta steget?

[waco]

han bryr seg ikke? Han bryr seg han da, han vil ikke gå og la dama være igjen alene.

[Gjest StockDama]

Forklarte at mine følelser er borte, hvorpå han svarte meg "Hva skal vi gjøre med det?" Her burde jeg sagt det jeg mente, men trakk bare på skuldrene. Og der endte det hele. Han hevet ikke et øyebryn engang. Nå sitter jeg frustrert tilbake. Hvordan kan han påstå at han har så varme følelser når han ikke virker et spor interessert i å kjempe for forholdet???

han bryr seg ikke? Han bryr seg han da, han vil ikke gå og la dama være igjen alene.

Ser ikke på det som å bry seg nevneverdig.

[waco]

Kjempe for forholdet? Skal han krangle da? Fortelle alt han synes er gærent med dama? Gi dama begrunnelser eller argumenter for at hun skal slå opp? Sånn at hun etterpå kan si til allesammen at det var typen som gjorde det slutt?

[Gjest Sliten og lei]

Hadde jo vært matnyttig om han hadde vist at han bryr seg på et eller annet vis da. Hjelper ikke å krype enda lenger ned i godstolen med fotball på tv. Eneste oppmerksomheten han har gitt meg de siste to ukene er EN klem, og to x stryk på ryggen. Han vil ikke snakke om problemene, tar ingen intiativ til å gjøre noe sammen, viser ikke interesse for det jeg foreslår og gjør ingen forsøk på å komme nær. Har ikke "vært sammen" for å si det på en pen måte på tre mnd, og de gangene før det var det fordi jeg la langflat og nesten tryglet. Dette er naturligvis ikke det viktigeste, men det er et av de mer tydelige symptomene. Er det virkelig meningen at jeg skal gjøre all jobben for at vi skal ha et forhold? Er ikke så veldig storkrevende, men dette forholdet har stort sett bestått av:

Jeg: "Kan vi snakke litt?"

Han: "Ja"

..........

Jeg: "Kan du være så snill og ikke se på tv`n akkurat nå, og svare meg???"

Morsomt med en så forb... engasjert mann.

[Gjest Gjest]

Hadde jo vært matnyttig om han hadde vist at han bryr seg på et eller annet vis da. Hjelper ikke å krype enda lenger ned i godstolen med fotball på tv. Eneste oppmerksomheten han har gitt meg de siste to ukene er EN klem, og to x stryk på ryggen. Han vil ikke snakke om problemene, tar ingen intiativ til å gjøre noe sammen, viser ikke interesse for det jeg foreslår og gjør ingen forsøk på å komme nær. Har ikke "vært sammen" for å si det på en pen måte på tre mnd, og de gangene før det var det fordi jeg la langflat og nesten tryglet. Dette er naturligvis ikke det viktigeste, men det er et av de mer tydelige symptomene. Er det virkelig meningen at jeg skal gjøre all jobben for at vi skal ha et forhold? Er ikke så veldig storkrevende, men dette forholdet har stort sett bestått av:

Jeg: "Kan vi snakke litt?"

Han: "Ja"

..........

Jeg: "Kan du være så snill og ikke se på tv`n akkurat nå, og svare meg???"

Morsomt med en så forb... engasjert mann.

Du bør nesten bare innse at forholdet er dødt. Det virker som du bryr deg mer enn hva han gjør, og når du selv sier du har mistet følelsene for han, så sier jo det sitt.... Han gjør vel som så mange andre feige menn. Han lar det bare lar det skure og gå, slik at han slipper å være den som gjør det slutt.

[Gjest Eyla]

Om han ikke gidder å rive vekk blikket fra tvn når du vil prate med han.... Trenger du egentlig gjøre noe mer enn å begynnne å pakke?????

Det virker ikke som om det er så mye mer igjen. Du err sliten og du er lei!

Kjenner meg igjen....Ta vare på deg selv, begynn og lev. Husk at du har bare ett liv vennen

Lykke til!!!!

[Gjest Sliten og lei]

Er det jeg har tenkt på også, livet er for kort til å leve i relasjoner du ikke trives. Er noe som er galt når jeg ikke engang har lyst til at han skal ta på meg lenger. Han er en venn, men ikke noe mer nå lenger.

Vi har ikke hatt noe bra forhold noen gang, han har såret meg så mye gjennom årene. Han sier at han ikke har ment det, og det tror jeg han på. Vi har rett og slett aldri passet sammen.

Gruer meg bare, og blir verre når han sier at han har følelser. Skulle ønske jeg var sterkere på dette området....

[Gjest Gjest]

Er det jeg har tenkt på også, livet er for kort til å leve i relasjoner du ikke trives. Er noe som er galt når jeg ikke engang har lyst til at han skal ta på meg lenger. Han er en venn, men ikke noe mer nå lenger.

Vi har ikke hatt noe bra forhold noen gang, han har såret meg så mye gjennom årene. Han sier at han ikke har ment det, og det tror jeg han på. Vi har rett og slett aldri passet sammen.

Gruer meg bare, og blir verre når han sier at han har følelser. Skulle ønske jeg var sterkere på dette området....

Han SIER han har følelser for deg ja. Men vær ærlig med deg selv: Virker det egentlig slik??

Brudd er aldri helt enkelt. Det er naturlig at det gjør vondt. Hvorfor hale det ut enda lenger? Det virker som du kjemper litt med deg selv her. Samvittigheten din vil ha deg til å bli i forholdet, men innerst inne vet du at du bør komme deg vekk. Følg magefølelsen du. Før eller siden kommer du til å innse at det var det rette å gjøre. Garantert.

Ikke kast bort tiden. Bare stikk, og få det unnagjort. Mannen kommer til å klare seg fint. Ikke bekymre deg for han. Tenk på deg selv. Det er tross alt DITT liv.

[Gjest Sliten og lei]

Takk for alle svar!

Tar meg selv i de teiteste grunnene for å bli.

- jeg må finne meg et nytt sted å bo

- jeg må finne plass til alle møblene mine

- jeg er redd for å forsove meg (!)

- jeg er redd han blir lei seg

...og ikke en eneste av grunnene er at jeg elsker han. Var ung, dum og trodde vi skulle være sammen for alltid. Har brukt en stor del av livet mitt på å kjempe i motvind. Har lyst til å være fri, jeg må bare tørre å slippe tryggheten...

[Gjest dus]

Takk for alle svar!

Tar meg selv i de teiteste grunnene for å bli.

- jeg må finne meg et nytt sted å bo

- jeg må finne plass til alle møblene mine

- jeg er redd for å forsove meg (!)

- jeg er redd han blir lei seg

...og ikke en eneste av grunnene er at jeg elsker han. Var ung, dum og trodde vi skulle være sammen for alltid. Har brukt en stor del av livet mitt på å kjempe i motvind. Har lyst til å være fri, jeg må bare tørre å slippe tryggheten...

1: Sjekk finn, lokalavisen ol... Kan være gøy å flytte, da kan du få det AKKURATT slik du vil ha det...

2: Du kan jo ta med møblene dit du flytter da, eller så kan du selge det, ellers så finnes det minilager å få leid... Snille foreldre med loft ol...

3: Kjøp deg 3 vekker klokker med helt jævlig ringelyd og plasser de slik at du må ut av sengen....

4:Alle har ansvar for sin egen lykke, og noen ganger sårer man andre.. Men til syvende og sist er det kanskje det beste for begge dere...

[Gjest Sliten og lei]

Ja...må vel bare gripe tak i situasjonen. For første gang skal jeg stå alene, men jeg tror jeg vil vokse på det.

Har etter lang tid med tanke har jeg endelig satt hjulene litt i spinn. Han vil ikke få flere advarsler, det føler jeg med sikker på. Når jeg får ting litt på plass må jeg bryte det av. Har behov for å gjøre det JEG vil med livet mitt.

Godt å få ut litt frustrasjon og engstelse da...

[tomatsuppe]

Lykke til!

Hans mangel på reaksjoner viser hans likegyldighet. Du skal ikke behøve å leve sammen med noen som tar deg for gitt og ikke vil kjempe for å beholde deg!

[vilja]

Hei!

Samboeren din er ikke int. (Det var ikke min heller) Det er bare å lempe ut ting i bilen og begynne på nytt. ! Går så bra så.

Mye positivt. - Du får ryddet i rotet ditt.-(Kastet ting du ikke har bruk for)

Nytt husrom og ny utsikt:)- Derav nye tanker og opptimisme.

Nye venner og aktiviteter- Du blir så sosial og aktiv, og meget selvsikker. Det skaper også lyst og annledning til å bli kjent med potensielle kjærester og venner.

Ett helt annet liv altså.:)

Deilig!

Hver av oss har ansvar for hvert vårt liv!

[Gjest Eyla]

Stå på, dette klarer du!!! Å det må du bare si til deg sel også. Uansett kan du ikke bli av medlitenhet. Det er ikke riktig for deg og det er ikke riktig mot han.

Det var det jeg fortalte min sambo når jeg flyttet. Hadde egentlig ingen annen forklaring på det, annet at vi hadde vokst fra hverandre og det føltes mer som om vi var venner enn noe annet. Vi hadde vært sammen i ti år og når man er ung forandrer man seg en del i løpet av den tiden.

Vi er faktisk gode venner i dag, men kun det og det passer meg perfekt.

Det er en tung beslutning å ta, men du skal se at du vil føle deg mye bedre når du bare har blitt enig med deg selv. Å du vil føle en frihetsfølelese som det ikke går ann å beskrive, det må bare oppleves.

Så kjære sliten og lei; sett punktum og kom deg videre

Stor lykke til

[waco]

Kanskje du kan være litt ærlig mot samboeren din?

I stedet for å si; "kan vi prate litt?", - så fortell heller at du vil være lykkelig på andres bekostning. At du vil tenke på deg selv for din egen forlystelses skyld, at du egentlig gir faen i hva samboeren synes. Spør ham hva han synes med at du har hatt avstemning på kvinneguiden og flertallet ønsket at du forsvant og fant deg en ny mann som gjorde at du kunne glemme din nåværende ganske fort.

Ikke glem å nevne at i følge innleggene på kvinneguiden og de gode rådene disse velmede jentene har gitt deg er det ganske gøy å flytte, og det skjer fort, og du kan bare gå ut i bilen, for det er jo i følge alle innleggene her hans skyld fordi han er uinteressert i at du vil være lykkeligst uten å se ham inn i øynene noe mer.

Er trofasthet, ønsket om å ikke være utro, forutsigbarhet og det å elske en mann i dårlige dager bare dumme ideer man skal forkaste på den første og beste anledning? Dolke en i ryggen å kaste ham på sjøen, fordi det bare en redningsvest igjen?

Dere vet jo selv at denne samboeren IKKE vil bli glad for disse rådene, at disse tingene faktisk kan ødelegge hans liv, det å bli ført bak lyset, å bli bedratt på åpen dag, å skjule sine egentlig hensikter, forsvinne ut av hans liv uten at han selv har fått reflektert dette, - Når man stikker av uten at han egang forstår årsaken, - ja da kan man knekke hans psyke, hans evne til å stole på kvinner igjen eller få tillit til mennesker han er glad i.

Hadde du vært dama mi, reist avgårde uten at jeg engang forsto hvorfor, og deretter forklart at det var min feil, - ja da hadde jeg vært ødelagt i mange år.

Og dere lurer på hvorfor gutter helst unngår å gjøre seg sårbare i deres bestittelse?