"Å stemme ut barn" fra barnehagen

[Tule]

Jeg har heldigvis ikke hørt om noen slike tilfeller i norske barnehager, men at det skjer i den norske skolen er det ikke tvil om.

En ung slektning av meg blir nå hjemmeskolert fordi skolen ikke vil ha ham der. Vedkommende har ADHD og lese-/skrivevansker, blir mobbet grunnet dette og stemplet som bråkmaker av skolens styre. Han blir nektet hjelp av logoped og BUP på grunn av "finansielle problemer i kommunen".

Det verste er at kommunen stiller seg helhjertet bak denne fremgangsmåten.

hei

det er ikke bra nok, komunen har krav på og gi slik hjelp elers far de slå seg konkurs, det går ikke an og tviholde på at man skal opretholdes som komune vis man ikke har økonomi, kjemp gå in her htttp://www.bokstavbarna.no og si at dem skal melde seg in i adhd foreningen

hilsen

[Gjest Piper]

Slike mennesker burde aldri få jobbe med barn, for de har rett og slett ikke den empatien og medfølelsen man behøver for å jobbe med barn.

[Mixelite]

En kamerat av meg har opplved noe lignende. Klasseforstanderen hans holdt en avstemming i klassen, om han skulle få lov til å være med på klassefesten eller ikke. Jeg skjønner ikke at slikt går an!

Fy flate! Fikk klasseforstanderen slippe unna med det?

[Gjest Purple Haze]

For ingen lærere er jo bedre enn halvdårlige..?

Det finnes nok noen som er halvgode også. Dessverre har jeg mistet veldig mange illusjoner når det gjelder lærere. Både gjennom egen skolegang, mine egne barns skolegang, venner og bekjentes historier om deres barns lærere, og etter å ha jobbet i skolen i flere år selv. (jeg er ikke allmennlærer).

[Gjest Gjest_lærer_*]

Man må starte med en grundig gjennomgang av lærerutdanningen. Mer pedagogikk og didaktikk inn i studiet, mer og lengre praksisperioder også.

Kravene til å komme inn på studiet bør også høynes. Kursing i ulike pedagogiske retninger for lærere i jobb må bli bedre.

Lærere må lære mer om bevisstgjøring i forhold til menneskesyn, barnesyn og undervisningsmetoder.

Dette er jeg helt enig i. Jeg er selv utdannet lærer, men er nå på vei ut av yrket etter kort tid fordi jeg ikke synes jeg er kompetent til å ivareta behovene til 25-30 elever, hvorav halvparten har særskilte behov. (Strengt tatt har jo alle særskilte behov, men jeg mener her behov for ekstra oppfølging utover det en "normal" elev har)

Jeg har fra første stund på lærerskolen vært kritisk til at vi ikke lærte det vi trengte. Jeg hadde jobbet litt med barn før jeg begynte der, så jeg var veldig bevisst på hva jeg trengte å lære mer om. Men det var nesten fullstendig fravær av opplæring i klasseledelse og nesten ingen videreformidling av kunnskap om signaler på ADHD, Aspergers, dysleksi osv. Vi fikk et dagskurs i førstehjelp, et dagskurs i hvordan kjenne igjen signaler på seksuelt misbruk, ellers var det i stor grad fokus på å at vi måtte bli dyktige i de fagene vi tok. (viktig ja, men hva hjelper det å være dyktig i matte eller engelsk dersom man ikke aner hvordan man skal lære bort det man kan og ikke vet hvordan man takler konflikter/lærevansker/atferdsproblemer)

I pedagogikken handlet det nesten utelukkende om de gamle teoretikerne. Joda, lærere bør kjenne pedagogikkhistorien, men i hverdagen hjelper det lite å huske Skinners, Piagets eller Deweys teorier. De kan selvsagt være gode som grunnsteiner, men man trenger langt mer praktisk kunnskap enn det min lærerskole tilbød.

Vi tok opp dette med flere av lærerne våre, samt med skolens ledelse (dekan). Men vi ble gjentatte ganger møtt med argumentet om at praksis fikk vi lære i praksisukene (seks uker pr år). Men disse seks ukene går fort, og man deler EN øvingslærers oppmerksomhet med 2-4 andre studenter. Man får lite undervisningstid, det er få emner det er tid til å gå grundig inn i og det å dele klassen med flere medstudenter pluss øvingslærer gir ikke en reell opplevelse av hvordan lærerhverdagen er.

Skal vi ha en god lærerskole må vi ha mye mer praksis enn i dag. Høgskolelærerne må pålegges å vinkle sine undervisningsopplegg mot det at studentene skal bli lærere (mange av mine lærere sa rett ut at vi selv måtte finne ut hvordan vi skulle lære vår kunnskap videre til elevene, det var ikke deres oppgave å lære oss det!)

Som lærer føler jeg at lærerskolen har gitt meg lite. Politikerne snakker om å utvide lærerutdanningen med ett år, som om det skal hjelpe å pøse på med mer av samme sort. Jeg tror ikke jeg tar hardt i når jeg sier at det jeg lærte på fire år på lærerskolen som virkelig har vært nyttig hadde man kunnet komprimert ned til ett år. Resten av tida ble fylt med visvas.

Min drømmelærerskole ser sånn ut, etter egne erfaringer:

1. år: Teori, et grunnlag å jobbe videre på.

2. år: Praksis, som en lærling med lite ansvar, men bratt lærekurve

3. år: Teori, med videre utdyping av det man lærte 2. år. Nå har studentene et erfaringsgrunnlag som gjør dem bedre rustet til å utnytte teorien bedre.

4. år: Praksis. En siste forberedende runde på den hverdag som venter. Med en erfaren lærer som veileder.

[Gjest Gjest]

Jeg har heldigvis ikke hørt om noen slike tilfeller i norske barnehager, men at det skjer i den norske skolen er det ikke tvil om.

En ung slektning av meg blir nå hjemmeskolert fordi skolen ikke vil ha ham der. Vedkommende har ADHD og lese-/skrivevansker, blir mobbet grunnet dette og stemplet som bråkmaker av skolens styre. Han blir nektet hjelp av logoped og BUP på grunn av "finansielle problemer i kommunen".

Det verste er at kommunen stiller seg helhjertet bak denne fremgangsmåten.

Samme problemstilling her, jeg skriker høyt og KREVER hjelp. ( Får hjelp også )

Bytt skole, flytt til en annen kommune. Hva hjelper det barnet å bli behandlet på denne måten, det er psykisk mishandling, kan ikke skjønne at barnevern og ppt virkelig godtar dette?

[Gjest Gjest]

Jeg får foreldrebeskyttelse fra barnevernet.

Har opplevd å bli krenket på det groveste av pedagoger uten empati.

Mitt barn har en diagnose.

Vi må kjempe og slåss for våre barn "med skjulte handikap", mange av dem blir stemplet og utvikler tileggsproblematikk fordi de møter kjeft og kritikk daglig.

Hva gjør det med ett barn og ikke bli forstått?

Hva gjør det med ett barn som ikke får den hjelp det trenger?

Hva gjør det med ett barn å utvikle tileggsproblematikk fordi det blir stemplet?

De forstår ikke, i tilegg får de kjeft fordi de ikke forstår, til slutt forstår de bare sinte fjes og kjeft, og så klager vi i tilegg på at de viderutvikler adferdsproblemer... (!)

Når negativ adferd gjentas oppnår vi at den fortsetter, hvis vi setter fokus på kommunikasjon og gjerne viser dem hva som er bra vil det fortsette i en positiv utvikling...Lær dem å ta andres perspektiv hvis mulig.

Jeg skal virkelig vie mitt liv til holdningsendringer i samfunnet, arbeide for dem, forstå dem og støtte dem!

[absinthia]

Man må starte med en grundig gjennomgang av lærerutdanningen. Mer pedagogikk og didaktikk inn i studiet, mer og lengre praksisperioder også.

Kravene til å komme inn på studiet bør også høynes. Kursing i ulike pedagogiske retninger for lærere i jobb må bli bedre.

Lærere må lære mer om bevisstgjøring i forhold til menneskesyn, barnesyn og undervisningsmetoder.

Det skal visst bli mer ped i lærerutdanningen.. og det er nok på tide. De har bare halvparten så mye pedagogikk som førskolelærerne har, selv om lærerutdanningen er 4 år og førskolelærerutdanningen 3 år.

Da jeg oppdaget dette, gikk det plutselig opp for meg hva som er grunnen til at jeg synes at enkelte lærere har en merkelig måte å forholde seg til og å takle barn som ikke er helt A4, mobbing osv.

[Gjest Gjest]

Det skal visst bli mer ped i lærerutdanningen.. og det er nok på tide. De har bare halvparten så mye pedagogikk som førskolelærerne har, selv om lærerutdanningen er 4 år og førskolelærerutdanningen 3 år.

Da jeg oppdaget dette, gikk det plutselig opp for meg hva som er grunnen til at jeg synes at enkelte lærere har en merkelig måte å forholde seg til og å takle barn som ikke er helt A4, mobbing osv.

ikke minst i hvordan de forholder seg til foreldrene.......

[absinthia]

En annen vinkling på dette temaet kan være i klasser der foreldre til elever prøver å få et barn som de opplever som vanskelig og krevende, ekskludert ut fra klasserommet på heltid, selv om det gjelder et barn som har en god del timer alene. Har hørt om slike saker og har hørt voksne snakke slik om klassekamerater til sine barn som de mener er til hinder for at deres barn lærer godt nok (selv om det ikke nødvendigvis er der problemet egentlig ligger).

[Alice Ayres]

Jeg synes dette er et utmerket foretak og at man kanskje til og med skal lage en realityserie rundt dette konseptet. Woohooo. En kombinasjon av Big Brother og Survivor. Vinneren blir tatt av barnevernet. På den måten får snørrungene lære tidlig at livet er hardt og en eneste lang popularitets- og skjønnhetskonkurranse.

[absinthia]

ikke minst i hvordan de forholder seg til foreldrene.......

Jo, egentlig er det til hvordan de forholder seg til mennesker i det hele tatt.. jeg har ikke hørt at lærere skriver og bevisstgjøres på sitt pedagogiske grunnsyn i likhet med det f.eks. førskolelærere gjør.

[Tule]

Jeg får foreldrebeskyttelse fra barnevernet.

Har opplevd å bli krenket på det groveste av pedagoger uten empati.

Mitt barn har en diagnose.

Vi må kjempe og slåss for våre barn "med skjulte handikap", mange av dem blir stemplet og utvikler tileggsproblematikk fordi de møter kjeft og kritikk daglig.

Hva gjør det med ett barn og ikke bli forstått?

Hva gjør det med ett barn som ikke får den hjelp det trenger?

Hva gjør det med ett barn å utvikle tileggsproblematikk fordi det blir stemplet?

De forstår ikke, i tilegg får de kjeft fordi de ikke forstår, til slutt forstår de bare sinte fjes og kjeft, og så klager vi i tilegg på at de viderutvikler adferdsproblemer... (!)

Når negativ adferd gjentas oppnår vi at den fortsetter, hvis vi setter fokus på kommunikasjon og gjerne viser dem hva som er bra vil det fortsette i en positiv utvikling...Lær dem å ta andres perspektiv hvis mulig.

Jeg skal virkelig vie mitt liv til holdningsendringer i samfunnet, arbeide for dem, forstå dem og støtte dem!

hei

igjen va vil foreldrebeskyttelse si konkret? jeg er enig i mye av det du sier og det er ile at det skal vere slik, det med stemplet har du helt ret i, man er veldig fokusert på at barn skal ha diagnose men lite problemorientert eterpa, og mye av jelpen knytes til diagnose og ike problem, ike ale barn har behov for en diagnose, som en forsker jeg har snakket med (Nils Kaland) sier han har set nesten flere autistiske trek hos personer som ike har diagnose som hos di som har, hade man hat mer fokus pa problemer og og lose dem sa hadde kanskje flere ungat de problemene som mange som har diagnose får senere

hilsen

[Gjest Gjest]

hei

igjen va vil foreldrebeskyttelse si konkret? jeg er enig i mye av det du sier og det er ile at det skal vere slik, det med stemplet har du helt ret i, man er veldig fokusert på at barn skal ha diagnose men lite problemorientert eterpa, og mye av jelpen knytes til diagnose og ike problem, ike ale barn har behov for en diagnose, som en forsker jeg har snakket med (Nils Kaland) sier han har set nesten flere autistiske trek hos personer som ike har diagnose som hos di som har, hade man hat mer fokus pa problemer og og lose dem sa hadde kanskje flere ungat de problemene som mange som har diagnose får senere

hilsen

For å få rettigheter som individuell plan, spes ped og assistent på skoler må man ha en diagnose på papiret, åpner også opp i forhold til rettigheter innen folketrygd.

Har tro på å styrke positive sider for det har alle mennesker.

Foreldrebeskyttelse går på forståelse og støtte, gjerne med samtaler om ett samfunn som ikke forstår.

[Tule]

For å få rettigheter som individuell plan, spes ped og assistent på skoler må man ha en diagnose på papiret, åpner også opp i forhold til rettigheter innen folketrygd.

Har tro på å styrke positive sider for det har alle mennesker.

Foreldrebeskyttelse går på forståelse og støtte, gjerne med samtaler om ett samfunn som ikke forstår.

hei

jeg vet det, men poenget er at alle ikke har behov for en hel diagnose, de har et problem de trenger hjelp med men kanskje ikke en så stor problematik at hele diagnosen bare er hjelp, dermed kan det fort opleves som et stempel det er det jeg reagerer pa, jeg kan systemet har vert en del av det lenge og kjener folk som er det er også med i autismeforeningen og engasjerer meg der

så det går på stote, det med beskyttelse hortes lit skremende ut da

hilsen

[Gjest Gjest]

hei

jeg vet det, men poenget er at alle ikke har behov for en hel diagnose, de har et problem de trenger hjelp med men kanskje ikke en så stor problematik at hele diagnosen bare er hjelp, dermed kan det fort opleves som et stempel det er det jeg reagerer pa, jeg kan systemet har vert en del av det lenge og kjener folk som er det er også med i autismeforeningen og engasjerer meg der

så det går på stote, det med beskyttelse hortes lit skremende ut da

hilsen

Hvorfor høres det skremmende ut da?

Hvis du bare hadde visst hva jeg har vært utsatt for så hadde du blitt skremt;)

Glad jeg er sterk for å si det slik.

[Tule]

Hvorfor høres det skremmende ut da?

Hvis du bare hadde visst hva jeg har vært utsatt for så hadde du blitt skremt;)

Glad jeg er sterk for å si det slik.

hei

det var det og mate ha beskytelse som hørtes skremmende ut det hørtes nesten ut som du måtte beskyttes for noen det var bare det

hilsen

[Gjest utstemt fra barnehage]

Dette skjer nok aldri i norske barnehager, i norske skoler er det ikke uvanlig å bli hengt ut, stemt ut, dessverre.

Det har skjedd i norsk barnehage også jo. Selv ble jeg "sparket" fra barnehagen da jeg var tre år gammel (dette var i '83) fordi jeg ikke gjorde annet enn å gråte fra moren min leverte meg til hun kom og hentet meg, og det ble for mye for barnehagetantene og de fikk klager fra foreldre som som syns det var slitsomt å levere og hente sine barn når det var et barn som støtt satt og gren. Vet ikke hvor mange sjanser jeg fikk, men jeg gikk ikke mange månedene i barnehage før jeg ikke fikk komme mer. Dette er ikke bare barnehagens eller kommunens skyld, men også mine foreldre som ikke var flinkere til å sosialisere meg. Jeg måtte faktisk være hos dagmamma helt til jeg begynte på førskolen og de MÅTTE slippe meg inn, var jo ikke noe bedre sosialisert da. Faktisk syns jeg det er litt de andre foreldres skyld også som klaget over grining når de bare kunne lempe av ungene og reise igjen.

Nå er jo dette et par tiår siden, men sånn er det fortsatt; allment akseptert at barna bare er her til voksnes velbehag, og om barnas oppførsel ikke passer dem så synd for barna, da ignorerer vi dem, helst plassere dem et sted vi ikke ser dem, for da kan vi late som de ikke er her.

[Gjest Gjest]

hei

det var det og mate ha beskytelse som hørtes skremmende ut det hørtes nesten ut som du måtte beskyttes for noen det var bare det

hilsen

Jeg må jo beskyttes, begynner å bli likegyldig, ikke lett for meg å ha ett vanlig liv når jeg er hoggestabbe../ og det bare fordi jeg kjemper for ett lite barn.

[Gjest Naria]

Fy flate! Fikk klasseforstanderen slippe unna med det?

Ja, han fortalte det aldri til foreldrene sine og heller ingen andre voksne før han ble voksen selv.