Dårlig karakter for amerikansk engelsk

[K.A.]

Hadde jeg vært engelsklærer hadde jeg aldri godtatt amerikansk engelsk uttale.

Amerikansk engelsk er en feiluttale som kommer av at folk fra mange forskjellige land skulle prøve å lære seg engelsk.

Dette er tull. Det er ikke noe som heter "feil" språk. Det vil jo være som å si at norsk er "feiluttalt" dansk.

Dessuten er amerikansk engelsk mye mer likt britisk engelsk slik språket var i tiden rundt uavhengighetskrigen, og det er faktisk engelsk som har endret seg mest siden da. Det ville faktisk vært mer autentisk, av den grunn, å la en amerikaner spille Shakespeare enn en engelskmann, uttalemessig. Received Pronunciation, slik vi kjenner den i dag, stammer fra 1800-tallet.

Endret 8. august 2008 av K.A.

[Mamma1]

Jeg snakker en blanding mellom cockney og nord-engelsk, og ble satt ned da vi fikk ny lærer. Autentiske dialekter er ikke alltid bra nok i språktimene, og jeg vet jo selv at amerikanere har vanskeligheter med å forstå meg når jeg snakker fort.

Men en blanding mellom to dialekter er ikke en autentisk dialekt. Det kan man trekke på.

Til deg som ikke ville godtatt amerikansk-engelsk, godt du ikke er lærer. Am-Eng er mer autentisk en Britisk-Engelsk.

[Mamma1]

Amerikansk har vart en stund, men det er en feiluttale, cowboy-engelsk.

Når jeg gikk i grunnskolen snakket jeg med amerikansk aksent, synes det var tøft antagelig og hadde liten forståelse for at jeg fikk kritikk av læreren for uttalen, men så hørte jeg mye på BBC og fant selv ut at britisk oxford-engelsk er mye finere en nordamerikansk engelsk.

Jeg syns faktisk man skal ha litt greie på fakta før man legger inn slike tulleinnlegg som dette. Vet du hvor Amerikans-Engelsk kommer fra? Les litt språkhistorie.

[Gjest Lacuna]

Dette er tull. Det er ikke noe som heter "feil" språk. Det vil jo være som å si at norsk er "feiluttalt" dansk.

Dessuten er amerikansk engelsk mye mer likt britisk engelsk slik språket var i tiden rundt uavhengighetskrigen, og det er faktisk engelsk som har endret seg mest siden da. Det ville faktisk vært mer autentisk, av den grunn, å la en amerikaner spille Shakespeare enn en engelskmann, uttalemessig. Received Pronunciation, slik vi kjenner den i dag, stammer fra 1800-tallet.

Dette er vel strengt tatt ikke 100% riktig. Den engelsken som tales i Nord-Amerika har sitt utspring i språket til britene som kom til det amerikanske kontinentet på 16- og 1700-tallet, men engelsken på det amerikanske kontinentet har faktisk også utviklet seg siden den gang, og er ikke nødvendigvis mer konservativ enn hva britisk engelsk er i dag, bare annerledes.

For den som er interessert i å lese mer om ulike varianter av engelsk, anbefaler jeg følgende bok, som er ganske lett tilgjengelig, men litt preget av lister og oppramsing av forskjeller.

Trudgill, Peter, and Jean Hannah (2002) International English: A Guide

to the Varieties of Standard English, 4th ed. Arnold, xv+153pp,

paperback ISBN 0-340-80834-9

[K.A.]

Men en blanding mellom to dialekter er ikke en autentisk dialekt. Det kan man trekke på.

Nei, det kan man ikke. Man har ihvertfall ikke LOV å gjøre det. Det er først og fremst grammatikken og vokabularet som står i høysetet, ikke uttalen. Man skal ikke få trekk for norsk aksent heller, medmindre den er såpass kraftig at den gjør det vanskelig å forstå. Man skal også huske på at det er helt vanlig å snakke blandingsdialekter, både her til lands og der til lands. Selvfølgelig, dersom man låner slang-uttrykk vilkårlig fra histen og pisten er dette et minus, for da har man gjerne bare gjentatt noe man syntes hørtes tøft ut på film eller tilsvarende, uten å tilegne seg forståelse for språklig kontekst. Men en blanding av to dialekter er ikke noe å si på.

Til deg som ikke ville godtatt amerikansk-engelsk, godt du ikke er lærer. Am-Eng er mer autentisk en Britisk-Engelsk.

I historisk sammenheng kan man bruke det argumentet, men ikke i moderne sammenheng. Da er de like autentiske begge to. Men amerikansk engelsk har ofte en uttale som er nærmere britisk-engelsk slik det var for 2-300 år siden, men et slikt engelsk er ikke autentisk britisk-engelsk i dag. I dag er amerikansk-engelsk et autentisk engelsk språk, og britisk-engelsk likeså.

[K.A.]

Dette er vel strengt tatt ikke 100% riktig. Den engelsken som tales i Nord-Amerika har sitt utspring i språket til britene som kom til det amerikanske kontinentet på 16- og 1700-tallet, men engelsken på det amerikanske kontinentet har faktisk også utviklet seg siden den gang, og er ikke nødvendigvis mer konservativ enn hva britisk engelsk er i dag, bare annerledes.

Det er ikke det at amerikansk-engelsk har stagnert siden den tiden, men britisk-engelsk har gjennomgått større endringer. Uttalemessig har standard amerikansk-engelsk en uttale som ligner mer på "gammeldags" britisk engelsk, enn mange, om ikke de fleste engelske dialektene. Dette betyr jo selvfølgelig ikke at amerikanske dialekter har utviklet seg langsomt, og det er jo store forskjeller på amerikanske dialekter også, man kan jo sammenligne Louisiana og Illinois, for eksempel. Men selv om USA har blitt påvirket av flere grupper, har ikke de hatt den samme språkrevolusjonen som England.

[Gjest Tigress]

K.A.: kan du gje nokre litteraturtips om dette du seier her, det skulle eg gjerne lese meir om.

Ellers er det jo ikkje berre aksent som teller på muntlig karakter, det har med ordforråd, syntaks og generelt innhald å gjere også. Ein del elevar kjem heim frå t.d. USA med god aksent, men brukar eit veldig lite nyansert ordforråd eller er ikkje særleg gode til å halde framlegg, og det trekk jo ned så klart.

[K.A.]

K.A.: kan du gje nokre litteraturtips om dette du seier her, det skulle eg gjerne lese meir om.

Selv er jeg veldig glad i David Crystals bøker, og da er spesielt The Cambridge encyclopedia of the English language en nyttig bok. Men en meget lettlest (og ganske liten) bok er hans Who cares about English usage?, som ikke handler direkte om utviklingen av engelsk språk (selv om den kommer inn på det), men om hva som er korrekt grammatisk, når det er på sin plass å bryte med grammatiske regler, hva som er godt og dårlig språk osv. En veldig vittig bok.

Ellers er det jo ikkje berre aksent som teller på muntlig karakter, det har med ordforråd, syntaks og generelt innhald å gjere også. Ein del elevar kjem heim frå t.d. USA med god aksent, men brukar eit veldig lite nyansert ordforråd eller er ikkje særleg gode til å halde framlegg, og det trekk jo ned så klart.

Jo, det er sant. Men det har ikke så mye å gjøre med dialekter igjen. Om du har et veldig begrenset ordforråd kan det vel diskuteres om du da har en dialekt i det hele tatt, og ikke bare en uttale som ligner for de ordene du kan.

[mustapippuri]

Men en blanding mellom to dialekter er ikke en autentisk dialekt. Det kan man trekke på.

Selvfølgelig er den autentisk, den kommer fra områder jeg har bodd i. Akkurat som en nordmann kan snakke en blanding mellom bergensk og noe annet.

[Mamma1]

Det jeg mener er at en talemåte som er en blanding mellom to dialekter ikke er noen dialekt. Det er det samme som å si at det er greit å blande mellom amerikansk eng og britisk eng. eller nord-irsk og cockney.

[Gjest Gjest]

Det jeg mener er at en talemåte som er en blanding mellom to dialekter ikke er noen dialekt. Det er det samme som å si at det er greit å blande mellom amerikansk eng og britisk eng. eller nord-irsk og cockney.

Selvfølgelig er det en dialekt det også. Blanding skjer naturlig hele tiden i språket blant dem med engelsk som morsmål.

[Mamma1]

Nei, en dialekt er et talemål som hersker i et visst regionalt område. Man kan i beste fall kalle det en blandingsdialekt.

[Gjest Tigress]

Men det har ikke så mye å gjøre med dialekter igjen. Om du har et veldig begrenset ordforråd kan det vel diskuteres om du da har en dialekt i det hele tatt, og ikke bare en uttale som ligner for de ordene du kan.

Takk for boktips!

Eg meinte å peike på andre grunnar til at TS fekk dårleg karakter, at det kan ha vore meir med i biletet enn berre aksenten.

Korleis kan ein seie at eit levande språk er meir autentisk enn eit anna levande språk?

[K.A.]

Korleis kan ein seie at eit levande språk er meir autentisk enn eit anna levande språk?

Det kan man ikke. Man kan trekke paralleller til historien og si f.eks. at fransk har bevegd seg lenger fra klassisk latin enn italiensk, og dermed si at italiensk er mer "autentisk" i den sammenheng, men det er fortsatt et misvisende ord å bruke. Om noe språk skal kunne sies å ikke være autentisk, må det være syntetiske språk som esperanto. Og pidgin språk, da. Men det er fordi de ikke er fullverdige språk, men et "mellomspråk" som oppstår når to grupper samhandler som ikke har felles språk. Likevel utformes det naturlig, og man kan derfor si at det også er autentisk i så måte. Men da hadde det vært nyttig med en nærmere definisjon av "autentisk".

Endret 11. august 2008 av K.A.