Livet etter bruddet

[Gjest Nursy]

Sitter her og venter på den rette tiden til å gå fra min samboer. Vi har vært sammen i ni år, samboer i kun et par av dem. Var ganske ung da vi ble sammen, og han er min første kjæreste. Men de siste årene har han ikke vært interessert i forholdet. Jeg har foreslått parterapi, tryglet, bedt, truet og klaget. Har de siste årene følt at alt ansvaret for å opprettholde forholdet ligger på meg. Nå er jeg lei. Jeg ønsker meg et annet liv, helst sammen med noen som vil ha familie. Får ikke til det her.... Så melder tankene seg: Hvordan vil livet bli når jeg går? Jeg har jo levd hele mitt voksne liv i denne rammen. Alt det trygge kjente går jo ut vinduet. Jobber med å skaffe meg et større sosialt nettverk her jeg bor for å ikke stå helt alene i verden. Men det er et ork å tenke på at jeg må finne meg et sted å bo, forlate mitt hjem, klare meg helt selv. Og er det virkelig riktig å bryte et så langvarig forhold? Vi tar ikke livet av hverandre heller...om så bare med kjedsomhet....

Hvordan er livet etter å ha gått fra noen du har vært kjæreste med i mange år?

Og hvorfor valgte du å gå?

Håper å få høre andres erfaringer på dette.

Gruer meg så....

[Gjest Gjest]

Jeg gikk fra samboeren min etter at vi hadde vært sammen i 12 år. Vi ble riktignok sammen da jeg var 13, flyttet sammen da jeg var 20, fikk barn da jeg var 22, og gikk fra han da jeg var 25.

Det var mye "greier". Terapi, forsøk på å kommunisere bedre. Ingenting hjalp. Jeg elsket han ikke, han elsket ikke meg og vi var ikke bra sammen, rett og slett.

En dag fikk jeg nok, strikken var strukket for langt, og så sa jeg det bare. "Det er slutt. Du har en uke på deg til å flytte ut. Nå vil jeg ikke mer."

Jeg ville ikke at livet mitt skulle være slik som det livet vi levde sammen. Det var for jævlig å tenke på at jeg i en alder av 25 levde i et samliv som mest minnet om min egen mors og fars 25-åringe samliv før mamma endelig brøt ut av faenskapet.

Jeg ble boende i huset, vi delte samværet 50/50 (det første året, før det ble for mye for han med både jobb og ny samboer), og livet ble sånn ca tusen ganger bedre.

Du har ikke barn med denne mannen og slik jeg ser det er du fri til å gjøre det du har lyst til. Så hvorfor kaste bort tid på noe som ikke gjør deg lykkelig?

[Trampe]

Tråden er ryddet.

Reglene

Trampe -mod-

[Oppslukt av frykt]

hei.. vært sammen i 12 år.. ett barn.. ble sammen når vi var 16... Nå sitter jeg for første gang alene i en leilighet, med ny sofa.. og foreløpig uten tv.. Det er tøft å være alene.. men jeg kjenner jeg trengte å komme meg ut... å vite at jeg klarer meg selv..i tillegg til at følelsene mine var fulstendig vekk.. Du kjenner det slik nå.... tør å være ærlig med deg selv.. du har ingen ting å vinne på å bli, fordi det er slitsomt å starte for deg selv?? det er ikke et godt argument for å bli?? må jeg faktisk ut å kjøpe en ny vannkoker? Det var før i tiden man ble av praktiske årsaker.. vi trenger ikke det lenger økonomisk sett...

[Gjest Gjest_stine_*]

Jeg flyttet fra + for litt over tre år siden. Jeg hadde også prøvd, desperat etter å få forholdet på gli med tre barn. Problemet var at det rett og slett ikke fungerte mellom oss. Jeg slett meg gjennom ti år med ham, til slutt ga jeg opp. Tok med meg våre tre barn og flyttet. Min lykkligste dag. Da hadde hun eldste spurt meg gråtende om ikke vi kunne flytte fra pappa. Jeg flyttet middlertidlig inn til mine forelde, og startet med hus jakt. Min samboer i dag traff jeg en mnd etter, da var jeg ikke klar for et forhold. Men kjærligheten favnet meg.

Sener fikk jeg vite at han har aspergerssyndromet, og forstår hvorfor alt var så vanskelig.

Jeg er utrolig glad for at jeg flyttet, og for meg var det ikke ensomt eller trist, var bare lykkelig over å komme meg vekk fra ham.

[Gjest Nursy]

Tror det vil gjøre godt å gå ut av forholdet. Har følt på det en stund. For å være ærlig er vel irritasjon den sterkeste følelsen han fremkaller. Blir frustrert over han fordi han ikke har prøvd å få det til å fungere, frustrert på hans likegyldighet, og på meg selv fordi jeg lever med det. Har trukket meg helt ut de siste par mnd for å se om det åpnet øynene hans, men har ikke fått noen respons. Tror jeg har blitt så lenge på grunn av min egen samvittighet. "Tenk om jeg sårer han, tenk at jeg skal ta med meg alle mine eiendeler - blir jo litt tomt her da" osv. Og i tillegg lovet jeg selvfølgelig at jeg alltid skulle være hans (jeg var 18 år....).

Ser jo at dette ikke er levedyktig, gruer meg bare for å si ordene.

Har tenkt litt praktisk da, så jeg har litt penger spart unna, nok til dep på en hybel i det minste...tanken er ikke helt ny...

[Gjest David John jr]

Vi blir ikke lykkeligere etter bruddet viser forskningsresultater - så lykke til med valget...

Fra Dagbladet:

En forskergruppe ved Universitetet i Chicago og andre samarbeidende skoler har undersøkt hvordan det går med ulykkelige ektepar. Denne uka presenterte de resultatene, melder nyhetsbyrået Reuters. I motsetning til hva man tidligere har trodd, blir man ikke lykkeligere av å skille seg.

5232 gifte personer ble intervjuet med fem års mellomrom. Forskerne prøvde å finne ut hva som var veien til lykke for mennesker som var misfornøyde med ekteskapet. De som skilte seg viste seg å være akkurat like fornøyde som de som holdt ut i ekteskapet.

Årsaken var at problemene i ekteskapet - pengemangel, depresjon og utroskap - ble lettere å takle med tiden. Andre tidligere misfornøyde ektefeller fortalte at de hadde lært å leve bedre med ektemaken. Noen hadde fått hjelp av rådgivere eller slektninger, mens andre fikk ektemaken til å skjerpe seg ved å true med skilsmisse. Noen klarte å finne lykken selv om ekteskapet ikke fungerte.

Problemet med skilsmisser er at de setter i gang hendelser man ikke har kontroll over. Forholdet til partneren og barna forandrer seg, og man vet aldri hvordan det går med nye forhold.

[Nabodama]

Vi blir ikke lykkeligere etter bruddet viser forskningsresultater - så lykke til med valget...

Fra Dagbladet:

En forskergruppe ved Universitetet i Chicago og andre samarbeidende skoler har undersøkt hvordan det går med ulykkelige ektepar. Denne uka presenterte de resultatene, melder nyhetsbyrået Reuters. I motsetning til hva man tidligere har trodd, blir man ikke lykkeligere av å skille seg.

5232 gifte personer ble intervjuet med fem års mellomrom. Forskerne prøvde å finne ut hva som var veien til lykke for mennesker som var misfornøyde med ekteskapet. De som skilte seg viste seg å være akkurat like fornøyde som de som holdt ut i ekteskapet.

Årsaken var at problemene i ekteskapet - pengemangel, depresjon og utroskap - ble lettere å takle med tiden. Andre tidligere misfornøyde ektefeller fortalte at de hadde lært å leve bedre med ektemaken. Noen hadde fått hjelp av rådgivere eller slektninger, mens andre fikk ektemaken til å skjerpe seg ved å true med skilsmisse. Noen klarte å finne lykken selv om ekteskapet ikke fungerte.

Problemet med skilsmisser er at de setter i gang hendelser man ikke har kontroll over. Forholdet til partneren og barna forandrer seg, og man vet aldri hvordan det går med nye forhold.

En kan godt forske på både det ene og det andre, men å si at det er sånn for alle fordi en gruppe forskere har funnet det ut, det stemmer nødvendigvis ikke likevel.

En kan ikke ta forskningsresultater, og la de bestemme hvordan en skal leve sitt liv. En må selv ta valg ut fra det som kjennes best, etter å ha tenkt gjennom konsekvenser osv.

For meg selv kan jeg si at jeg er langt mer lykkelig etter bruddet med min eks enn jeg var i ekteskapet med ham. Ikke fordi han var noen dårlig mann (det var han slett ikke), men fordi jeg har det bedre med den mannen jeg har nå, jeg passer bedre sammen med ham.

[Gjest PP]

For meg selv kan jeg si at jeg er langt mer lykkelig etter bruddet med min eks enn jeg var i ekteskapet med ham. Ikke fordi han var noen dårlig mann (det var han slett ikke), men fordi jeg har det bedre med den mannen jeg har nå, jeg passer bedre sammen med ham.

Du er mer lykkelig enn du VAR. Men forskningen som henvises til, viser jo at de som holder sammen også blir lykkeligere etter at en tid har gått enn de var da de holdt på å gå fra hverandre.

[Nabodama]

Du er mer lykkelig enn du VAR. Men forskningen som henvises til, viser jo at de som holder sammen også blir lykkeligere etter at en tid har gått enn de var da de holdt på å gå fra hverandre.

Ikke tro at du vet mer om meg enn jeg selv gjør.

Klart jeg kunne blitt lykkeligere med eksen enn jeg var da vi brøt opp, hvis vi hadde fortsatt sammen. Men jeg ER, etter 7 år i dette forholdet, generelt mer lykkelig enn jeg var i årene med eksen.

En kan ikke skjære alle over èn kam, og si at dette viser forskningen, og dermed gjelder det for alle, uansett.

[Gjest David John jr.]

Ikke tro at du vet mer om meg enn jeg selv gjør.

Klart jeg kunne blitt lykkeligere med eksen enn jeg var da vi brøt opp, hvis vi hadde fortsatt sammen. Men jeg ER, etter 7 år i dette forholdet, generelt mer lykkelig enn jeg var i årene med eksen.

En kan ikke skjære alle over èn kam, og si at dette viser forskningen, og dermed gjelder det for alle, uansett.

Jeg tror nabodama bare ville korrigere deg fordi det så ut som om du hadde lest resultatet feil. Hvilket du da også hadde. Ellers er det sikkert kjedelig å bli konfrontert med slike resultater, men jeg synes jo TS fortjener å gjøre sine valg på så godt grunnlag som mulig. Dessuten - om det nå er barn inne i bildet - hvordan ville deres situasjon være - lykkeligere eller ikke?

[Gjest David John jr]

Jeg tror nabodama bare ville korrigere deg fordi det så ut som om du hadde lest resultatet feil. Hvilket du da også hadde. Ellers er det sikkert kjedelig å bli konfrontert med slike resultater, men jeg synes jo TS fortjener å gjøre sine valg på så godt grunnlag som mulig. Dessuten - om det nå er barn inne i bildet - hvordan ville deres situasjon være - lykkeligere eller ikke?

Uff uff - jeg blander nabodama og gjest ... sorry nabodama .. det er du som kanskje føler at statistikken tramper på deg...

[Gjest PP]

Ikke tro at du vet mer om meg enn jeg selv gjør.

Klart jeg kunne blitt lykkeligere med eksen enn jeg var da vi brøt opp, hvis vi hadde fortsatt sammen. Men jeg ER, etter 7 år i dette forholdet, generelt mer lykkelig enn jeg var i årene med eksen.

En kan ikke skjære alle over èn kam, og si at dette viser forskningen, og dermed gjelder det for alle, uansett.

Jeg vet selvfølgelig ikke noe som helst om deg. Og det har jeg heller aldri sagt at jeg gjør. Det eneste jeg gjorde var å gjenta det du selv sier, og vise til forskning.

De fleste som holder sammen gjennom dårlige tider, får det bedre. Men statistikk er statistikk. At det gjelder for de fleste, trenger ikke bety at det gjelder for deg.

[Gjest David John jr.]

Jeg vet selvfølgelig ikke noe som helst om deg. Og det har jeg heller aldri sagt at jeg gjør. Det eneste jeg gjorde var å gjenta det du selv sier, og vise til forskning.

De fleste som holder sammen gjennom dårlige tider, får det bedre. Men statistikk er statistikk. At det gjelder for de fleste, trenger ikke bety at det gjelder for deg.

Meget godt poeng PP. Det er ganske mange her inne som hisser seg opp over statistikk og ikke skjønner forskjellen på de store linjer og hva som gjelder for en selv.

[Nabodama]

Meget godt poeng PP. Det er ganske mange her inne som hisser seg opp over statistikk og ikke skjønner forskjellen på de store linjer og hva som gjelder for en selv.

Selvfølgelig skjønner jeg forskjellen på de store linjer og hva som gjelder for en selv, jeg har faktisk påpekt akkurat det i andre tråder.

Men i denne tråden synes jeg det blir feil å vise til forskning, og de store linjer, UTEN også å ta med det som gjelder for den enkelte, og dermed vise unntakene. Det er jo de enkeltes erfaringer som etterspørres her, selv om forskning og generelle funn kan være greit å ha i bakhodet.