Gjest -Ts- Skrevet 3. juni 2008 #1 Skrevet 3. juni 2008 Jeg har vært sammen min eks-samboer i 8 år, det tok slutt for noen få uker siden.. Det jeg sliter med nå er at det er mye jeg angrer på når vi var sammen før.. Det var jeg som slo opp.. Jeg falt for en annen mann. Forholdet hadde haltet i et par år, og han ble mer som en venn for meg... Men det jeg sliter med nå.. Han er noe av det snilleste mennesket jeg noen gang har møtt, en gutt som virkelig gjorde alt for meg og fant seg i alt mulig fordi han elsket meg. Vi var sammen siden vi var 15 år gamle, og vi har opplevd og vært gjennom mye på disse årene.. Jeg ser jo at jeg var mye "fjortiss" da vi var sammen når vi var mindre, men mye av det jeg gjorde gnager enda.. et eksempel.. jeg klikka på han fordi han hadde en kondom i lommeboka si, fordi det tok jeg som at jeg liksom skulle være "lett på tråden" i stedet for å tenke på at han var ansvarsfull... Snakk om en 16 åring midt i puberteten.. uff. Jeg føler at jeg har vært småslem mot han ofte og sånt gnager på meg enda, han bare tok i mot all dritten fra meg.. Han har ikke hatt en lett oppvekst, ikke en lett familie, svært få gode venner.. Var bare meg. Det værste er jo at jeg gikk fra han, eneste trygge gode han hadde i livet... gikk fra han. Hvordan skal jeg klare å tilgi meg selv for dette?? Han er virkelig noe av det snilleste som finnes.. og han fortjener kun det beste, er bare synd jeg kansje ikke innså det før sent.. Vet ikke helt hvordan jeg skulle fremtille dette, mange tanker i hodet mitt nå.
Gjest Gjest Skrevet 3. juni 2008 #2 Skrevet 3. juni 2008 La det gå ei god stund, og så ber du om unnskylding for alt dette.
Gjest Gjest_Grethe_* Skrevet 3. juni 2008 #3 Skrevet 3. juni 2008 Ta en telefon, spør om dere kan møtes. Når du da ringer forklar at du har en del ting å fortelle, ting som må bli sagt. Ikke forklar deg slik at han tror du vil bli sammen med han igjen. For da blir nedturen stor-hvis han ønsker dette da. Men si du ønsker å prate med han om ting som har vært i gjennom alle årene. Kanskje han også trenger å høre at det ikke har vært han det var noe galt med? Si unnskyld for alt. Lykke til!!
Gjest -TS- Skrevet 3. juni 2008 #4 Skrevet 3. juni 2008 Ta en telefon, spør om dere kan møtes. Når du da ringer forklar at du har en del ting å fortelle, ting som må bli sagt. Ikke forklar deg slik at han tror du vil bli sammen med han igjen. For da blir nedturen stor-hvis han ønsker dette da. Men si du ønsker å prate med han om ting som har vært i gjennom alle årene. Kanskje han også trenger å høre at det ikke har vært han det var noe galt med? Si unnskyld for alt. Lykke til!! Men blir ikke det litt feil? Er det ikke bedre at han husker meg som noe positivt i livet sitt enn "Jeg sløsa bort 8 år av litev mitt på en utro kjerring" at han skal føle den pga jeg skal lette min samvittighet ved å fortelle han ting som egentlig bare vil knuse han mer? Når han endelig har begynt å heve hodet igjen...
Alice Ayres Skrevet 3. juni 2008 #5 Skrevet 3. juni 2008 Skyldfølelsen du føler er din - ikke hans. La han være.
Embla s Skrevet 3. juni 2008 #6 Skrevet 3. juni 2008 Enig med Alice. Du sier at han har begynt å stable livet sitt på bena igjen: La han da for guds skyld være i fred! Hvis du virkelig angrer på dumme ting du har gjort mot ham trenger du vel ikke å ofre sjelefreden hans for å lette din egen samvittighet attpåtil? Utover å la ham i fred, syns jeg du skal prøve å være snill mot deg selv og tenke at du har vært (og er) et menneske i utvikling og fokusere på at det at du angrer kan være noe du kan ta lærdom av slik at du kanskje ikke gjør samme feil oppigjen mot noen andre. Jeg tror ikke det alltid er riktig å lesse vår egen dårlige samvittighet over på uskyldige andre for å få tilgivelse. Jeg tror at man da i noen tilfeller vil risikere at man gjør vondt verre for den andre, selv om man kanskje får det bedre med seg selv fordi man har fått den etterlengtede tilgivelsen.
Gjest Gjest Skrevet 3. juni 2008 #8 Skrevet 3. juni 2008 Jeg har vært sammen min eks-samboer i 8 år, det tok slutt for noen få uker siden.. Det jeg sliter med nå er at det er mye jeg angrer på når vi var sammen før.. Det var jeg som slo opp.. Jeg falt for en annen mann. Forholdet hadde haltet i et par år, og han ble mer som en venn for meg... Men det jeg sliter med nå.. Han er noe av det snilleste mennesket jeg noen gang har møtt, en gutt som virkelig gjorde alt for meg og fant seg i alt mulig fordi han elsket meg. Vi var sammen siden vi var 15 år gamle, og vi har opplevd og vært gjennom mye på disse årene.. Jeg ser jo at jeg var mye "fjortiss" da vi var sammen når vi var mindre, men mye av det jeg gjorde gnager enda.. et eksempel.. jeg klikka på han fordi han hadde en kondom i lommeboka si, fordi det tok jeg som at jeg liksom skulle være "lett på tråden" i stedet for å tenke på at han var ansvarsfull... Snakk om en 16 åring midt i puberteten.. uff. Jeg føler at jeg har vært småslem mot han ofte og sånt gnager på meg enda, han bare tok i mot all dritten fra meg.. Han har ikke hatt en lett oppvekst, ikke en lett familie, svært få gode venner.. Var bare meg. Det værste er jo at jeg gikk fra han, eneste trygge gode han hadde i livet... gikk fra han. Hvordan skal jeg klare å tilgi meg selv for dette?? Han er virkelig noe av det snilleste som finnes.. og han fortjener kun det beste, er bare synd jeg kansje ikke innså det før sent.. Vet ikke helt hvordan jeg skulle fremtille dette, mange tanker i hodet mitt nå. hei jeg hadde ei dame for 12 år siden vi var i lag i 5 år . hun gjorde det slutt på en slem måte ... finne seg type rett etter for at jeg skulle krype osv, det gjorde jeg også. for å så oppleve at jeg ikke trengtes mere når vi var begynt i lag i gjenn etterpå .. slutt i gjenn , to sorger på samme person gjorde noe med meg, jeg er veldig snill synes no jeg selv da.. har altid hatt respekt for det medmenneske jeg lever sammen med, vell for en par månder siden tok hun kontakt å spurte om jeg kunne komme bort til henne, vi har hatt sporadisk kontakt av å til. har kommet meg vidre for lenge siden , med barn å hus å alt, da spurte hun om jeg kunne tilgi henne,,,,,, hæææ svarte jeg .. ja hun har hatt dårlig samvittihet siden da,,, blei litt sjokket. klart det , det har jeg gjort for lenge siden sa jeg, så essensen i dette , for din del hvist du sliter litt .ta kontakt, å forklar, så blir det topp for deg..
Buster Skrevet 5. juni 2008 #9 Skrevet 5. juni 2008 Du skal ikke plage deg selv med at du er slem eller har gjor han vondt fordi dere ikke lenger fungerer som par, hvordan er det for eksempel å skulle kunne være venner. Ikke alle klarer dette etter et brudd, men om dere kunne klare dette ville dere likevel hatt en stor sjanse til å kunne ta vare på hverandre og nyte godt av den gode kontakt og deres kunnskap om den andre. At han kun har hatt deg som det trygge viser jo at han så gjerne skulle hatt noe mer i sitt liv
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå