Dårlig kjæreste?

[Gjest soffy]

Jeg er bare nødt til å få noen innspill her..

Jeg har vært sammen med typen nå i nesten en måned, og alt har egentlig vært ganske bra.. I begynnelsen, før vi ble sammen, var det nok jeg som tok mesteparten av initiativet til å treffes og å ha sex.. Jeg tenkte ikke så mye over det da egentlig, trodde bare at han var sjenert og usikker, for han har ikke hatt så mange tidligere forhold. Men han er oppfører seg sånn fortsatt! Jeg føler at det alltid er jeg som tar initiativet til det meste, og nå begynner jeg å føle at jeg maser på han, og jeg er redd for at hvis ikke jeg slutter, kommer han til å bli lei.. I tillegg er han superdårlig på å gi meg komplimenter! Har ikke hørt en gang at han har sagt noe fint om meg.. Så dette begynner virkelig å få meg til å lure, vil han egentlig ha meg? Han er søt og hele pakka mot meg, vi har det koselig når vi er sammen, tuller og ler og kysser masse. Men det er bare visse ting som får meg til å lure.. Sånn som i går, vi var noen folk hos han til sånn 2 på natta- og jeg lurte på om ikke jeg bare skulle sove hos han og dra hjem tidlig på morgenen, men da mente han at det greieste var vel å dra med en gang.........

Hatt tatt opp det med komplimenter til han, men han bare lo det vekk liksom..

Kan jo hende at jeg overdramatiserer ganske mye, men kan jo ikke noe for hvordan jeg føler det:/

[Gjest Gjest]

Var sammen med en liknende engang. Han var veldig rar og treig på alle måter, gav aldri komplimenter, men jeg var så forelsket...

Men, han hørte i hvert fall fra seg og tok initiativ. Ikke ofte, men han gjorde det. Jeg prøvde å la det komme fra ham annenhver gang omtrent.

Generelt hørte han sjelden fra seg, men jeg fant ut at det var sånn han var, fra børjan til slut, kun 1-2 sms i uka, der vi avtalte ting. Vi kunne bare treffes ca 1g i uka uansett.

Først når jeg begynte å få nok av hans ordknapphet og at han stilte veldig lite opp for meg, som førte til diverse brudd, da kom ordene og beundringen og innrømmelsen av hvor glad han var i meg...da var det gått 1.5 år og jeg var rimelig lei allerede, så det gikk som det gikk. Men han ringer fortsatt og vil han meg tilbake

Det med komplimenter tror jeg kan læres, noen gutter er bare sånn tror jeg, at de tror vi vet hva de synes/føler, eller at de ikke tør si noe.

Du får ve "teste" ham ut, på en måte dersom det er vanskelig å snakke direkte til ham. Dersom du er moden for det, og kan tåle en kjempenedtur dersom han skulle innrømme at han ikke er så interessert, kan du jo la vær å ringe en periode etc, og hvis han spør så kan du fortelle at du trodde han ikke var interessert mer siden han aldri hører fra seg. Mulig det kan gå begge veier da, han vet sikkert ikke selv enda hva han vil og hva han føler, ta det ikke for tungt dersom svaret blir av den negative sorten, det er allikvel 50% sjanse for at han må få tid til å finne ut hva han føler og vil, som min X!

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvor gamle er dere?

[Gjest StoreSky]

Min kjæreste er heller ikke en som strør om seg med komplimenter. Men jeg VET at han synes jeg er ei bra dame! For han sier det liksom indirekte, med masse kos og omsorg.

Men han er flinkere til å si hvor bra personlighet jeg har. At jeg og han er soul mates, kommer godt overens, prater masse etc. Han er avslappet med meg, kan være seg selv etc.

Men forstår frustrasjonen din! Kunne godt høre litt mer at jeg er sexy, pen, etc...

[Gjest soffy]

Var sammen med en liknende engang. Han var veldig rar og treig på alle måter, gav aldri komplimenter, men jeg var så forelsket...

Men, han hørte i hvert fall fra seg og tok initiativ. Ikke ofte, men han gjorde det. Jeg prøvde å la det komme fra ham annenhver gang omtrent.

Generelt hørte han sjelden fra seg, men jeg fant ut at det var sånn han var, fra børjan til slut, kun 1-2 sms i uka, der vi avtalte ting. Vi kunne bare treffes ca 1g i uka uansett.

Først når jeg begynte å få nok av hans ordknapphet og at han stilte veldig lite opp for meg, som førte til diverse brudd, da kom ordene og beundringen og innrømmelsen av hvor glad han var i meg...da var det gått 1.5 år og jeg var rimelig lei allerede, så det gikk som det gikk. Men han ringer fortsatt og vil han meg tilbake

Det med komplimenter tror jeg kan læres, noen gutter er bare sånn tror jeg, at de tror vi vet hva de synes/føler, eller at de ikke tør si noe.

Du får ve "teste" ham ut, på en måte dersom det er vanskelig å snakke direkte til ham. Dersom du er moden for det, og kan tåle en kjempenedtur dersom han skulle innrømme at han ikke er så interessert, kan du jo la vær å ringe en periode etc, og hvis han spør så kan du fortelle at du trodde han ikke var interessert mer siden han aldri hører fra seg. Mulig det kan gå begge veier da, han vet sikkert ikke selv enda hva han vil og hva han føler, ta det ikke for tungt dersom svaret blir av den negative sorten, det er allikvel 50% sjanse for at han må få tid til å finne ut hva han føler og vil, som min X!

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvor gamle er dere?

Vi er 19 år og har vært sammen en måneds tid bare.. Så vi er unge og uerfarne begge to

Faktisk, er han veldig flink til å sende meg meldinger.. Vi snakker sammen hver dag på sms, og vi treffes sånn 2-3 ganger i uka, så kan ikke klage på det.. Det er bare det at han er så dårlig på å fortelle meg at han vil treffe meg.. Han liksom hinter litt, tror jeg.. og så ender det som oftest med at jeg spør.

Det er så rart, for jeg er vant til at gutten er den som tar initiativ til alt, spesielt sex! Og når jeg må gjøre all jobben, blir det liksom litt feil:/

Jeg tror egentlig at han er glad i meg, og at han ikke mener noe med å være sånn, men skulle bare ønske han var flinkere til å si det og vise det!

[Gjest soffy]

Min kjæreste er heller ikke en som strør om seg med komplimenter. Men jeg VET at han synes jeg er ei bra dame! For han sier det liksom indirekte, med masse kos og omsorg.

Men han er flinkere til å si hvor bra personlighet jeg har. At jeg og han er soul mates, kommer godt overens, prater masse etc. Han er avslappet med meg, kan være seg selv etc.

Men forstår frustrasjonen din! Kunne godt høre litt mer at jeg er sexy, pen, etc...

ÅÅ, det er DET som er fint å høre da! Det aller beste er når man får høre at han kan være seg selv med deg, og at han ikke trenger å holde igjen noe fordi han føler at alt er så naturlig med deg

[Gjest Gjest]

Vi er 19 år og har vært sammen en måneds tid bare.. Så vi er unge og uerfarne begge to

Faktisk, er han veldig flink til å sende meg meldinger.. Vi snakker sammen hver dag på sms, og vi treffes sånn 2-3 ganger i uka, så kan ikke klage på det.. Det er bare det at han er så dårlig på å fortelle meg at han vil treffe meg.. Han liksom hinter litt, tror jeg.. og så ender det som oftest med at jeg spør.

Det er så rart, for jeg er vant til at gutten er den som tar initiativ til alt, spesielt sex! Og når jeg må gjøre all jobben, blir det liksom litt feil:/

Jeg tror egentlig at han er glad i meg, og at han ikke mener noe med å være sånn, men skulle bare ønske han var flinkere til å si det og vise det!

Da tror jeg ikke du har noe å frykte! Han er nok bare uerfaren og uvant og sjenert og allt mulig! At han hinter, det kjenner jeg også igjen fra min treige X.

Det er et godt tegn, også at han hører fra seg. Ikke bry deg om at du må foreslå ting, det har sikkert bare blitt en "vane" for ham at du foreslår ting. Synes å minnes at mine første kjærester i unge år også var slik! Kan du ikke si at du vil at han skal bestemme hva når dere skal gjøre neste gang?

Initiativ til sexen er jo litt vanskelig å svelge da, skjønner det, men hva med å friste ham en gang, og så ertende gå bort og late som du må dra eller noe?

[Gjest Gjest]

Da tror jeg ikke du har noe å frykte! Han er nok bare uerfaren og uvant og sjenert og allt mulig! At han hinter, det kjenner jeg også igjen fra min treige X.

Det er et godt tegn, også at han hører fra seg. Ikke bry deg om at du må foreslå ting, det har sikkert bare blitt en "vane" for ham at du foreslår ting. Synes å minnes at mine første kjærester i unge år også var slik! Kan du ikke si at du vil at han skal bestemme hva når dere skal gjøre neste gang?

Initiativ til sexen er jo litt vanskelig å svelge da, skjønner det, men hva med å friste ham en gang, og så ertende gå bort og late som du må dra eller noe?

Jaa, det er nok sant det du sier

Det er nok bare jeg som sliter med litt dårlig selvtillitt innimellom, føler liksom at jeg trenger med på noen ganger, og er redd for at han egentlig ikke vil være med meg.. Det er jo egentlig bare dumt, for han har jo valgt å være sammen med meg!

Det bare føles så godt når HAN er den som foreslår ting og tar initiativet! Da slipper jeg å gå å undre, og tenke så mye.. I går var ingen koselig kveld fordi jeg tenkte så mye på dette.. Og det gjorde det ikke noe bedre at når jeg foreslo overnatting, så var han negativ til det!

Vet ikke hvor normalt det er å føle seg "i veien for kjæresten".. men jeg vet at jeg har klart å ødelegge et annet forhold pga mine usikkerheter, og jeg er redd for at det skal skje igjen..

[Gjest Gjest]

Gir du ham komplimenter, da?

[stikkelsbær]

Man skal ikke gå rundt og føle seg "i veien". Prat med han om det!

Endret 11. desember 2009 av stikkelsbær

[Gjest Casey]

I begynnelsen, før vi ble sammen, var det nok jeg som tok mesteparten av initiativet til å treffes og å ha sex. Jeg føler at det alltid er jeg som tar initiativet til det meste. I tillegg er han superdårlig på å gi meg komplimenter!

Han høres ut som en slubbert som får sex og er fornøyd med det, så lenge du ordner opp. Han gidder ikke å si noe pent til deg og du må ta initiativene.

Behøver han virkelig gi deg flere tegn?!

Spørsmålet er ikke om han kommer til å gi deg komplimenter, men hva du ønsker ut av relasjonene du etablerer.

[Gjest Gjest_søta_*]

Dere har vært sammen en måned og du er allerede lei deg. Høres ut som en dårlig deal. Ha respekt for deg sjøl og krev det du trenger, eller gå. Altfor mange jenter som har en kjæreste for å ha en kjæreste, selvom han får dem til å føle seg dårlig.

[Gjest Gjest]

I går snakket vi en del om dette, for vi havnet i en teit diskusjon som førte til at vi måtte snakke ut om alt..

Jeg sa akuratt det jeg følte, at jeg føler at jeg maser og tar initiativet til alt, at jeg føler at han avviser meg veldig ofte og lurte på hva han egentlig vil videre.. Han sa han ville være med meg, men han synes at forholdet har gått veldig fort, og at vi kanskje burde ta et steg tilbake. Jeg synes det er greit, for jeg er enig- det har gått fort! Men samtidig føler jeg at det er naturlig at vi er der vi er nå fordi vi har vært veldig mye sammen både før og etter vi ble kjærester..

Det er tydelig at han trenger mer tid og rom enn jeg gjør, og jeg burde respektere det..

Så jeg har bestemt meg for å ta lite initiativ, og heller se hva som skjer..

Vi er egentlig veldig forskjellige, så hvis han ikke tar noe særlig mer initiativ, blir det nok slutt mellom oss, for jeg synes ikke jeg fortjener å være i et sånt forhold.. Snart er det mer usikkerhet og frustrasjon enn glede og trygghet...

[Gjest soffy]

I går snakket vi en del om dette, for vi havnet i en teit diskusjon som førte til at vi måtte snakke ut om alt..

Jeg sa akuratt det jeg følte, at jeg føler at jeg maser og tar initiativet til alt, at jeg føler at han avviser meg veldig ofte og lurte på hva han egentlig vil videre.. Han sa han ville være med meg, men han synes at forholdet har gått veldig fort, og at vi kanskje burde ta et steg tilbake. Jeg synes det er greit, for jeg er enig- det har gått fort! Men samtidig føler jeg at det er naturlig at vi er der vi er nå fordi vi har vært veldig mye sammen både før og etter vi ble kjærester..

Det er tydelig at han trenger mer tid og rom enn jeg gjør, og jeg burde respektere det..

Så jeg har bestemt meg for å ta lite initiativ, og heller se hva som skjer..

Vi er egentlig veldig forskjellige, så hvis han ikke tar noe særlig mer initiativ, blir det nok slutt mellom oss, for jeg synes ikke jeg fortjener å være i et sånt forhold.. Snart er det mer usikkerhet og frustrasjon enn glede og trygghet...

[Gjest Gjest]

Har vært sammen med kjæresten min i et halvt år og har fått flere bemerkninger om kvisene mine enn jeg har fått komplimenter... Men merker jo at han er glad i meg da.. han tar mye initiativ og mener aldri noe vondt med noenting... selv om jeg synes det er litt kjedelig å ikke få en bekreftelse på at han synes jeg er fin... Sliter med selvtilliten så hadde jo vært fint med litt sånt.

Men, men. Han er vel ikke av den typen, enkelt og greit. Jeg er vel ikke den flinkeste i verden selv.