Hvor lenge varte forelskelsen hos dere?

[Gjest Gjest]

Dere som er/har vært i forhold: Hvor lenge varte forelskelsen?

Og når forelskelsen var over, hvordan føltes det da? Hvordan vet man om det går over i kjærlighet?

Hva er tegn på at det ikke går over i kjærlighet, og at det ikke er noe å satse på?

[Gjest Glad i reiser]

Jeg veit ikke helt hvor lenge forelsken varte jeg, men det er en stund siden den ble borte for vi har vært sammen i seks år. Dette er mitt første ordentlige forhold så jeg veit ikke hvordan det føles hvis det ikke er noen du vil være sammen med, men jeg kan si deg at jeg visste/veit at jeg vil være med min kjære hvis jeg ser for meg et liv uten han eller med ei annen dame, det er utenkelig!!

Jeg kan jo innimellom være "dritt lei hele fyren", men da ser jeg for meg dette og finner ut at jeg ikke vil leve uten han Livet og forholdet går opp og ned så det er ikke vanlig å være like "begeistret" for din kjære

[Serenity88]

Her kommer og går egentlig forelskelsen... Noen dager er det skikkelig sommerfugler i magen hver gang jeg ser på ham Noen stjålne blikk gjennom et rom full av mennesker gjør meg helt mo i knærne... Andre ganger kan det gå uker der vi såvidt tåler trynene på hverandre! Opp og ned, som resten av livet, heldigvis er det mest av opp-dagene da

Vi er verdens beste venner, og noen ganger har vi også tenkt tanken "Er vi bare veldig gode venner?" Så ser vi på hverandre, og VET at slik ville vi aldri sett på en god venn

(Forresten vært sammen i 3år og snaaart 6 måneder, bodd sammen i 2 av dem)

Endret 28. mai 2008 av Serenity88

[Gjest Mysticgirl]

Ca 1 år så dabber forelskelsen av..

[Lille Lea]

Vi har vært sammen i 2 år og 3 mnd, rundt der, og er vel ikke 'forelska' lenger som jeg en gang var! Men det er ikke som vi gir totalt f i hvordan vi ser ut for hverandre, og glemmer ikke å gi hverandre oppmerksomhet i hverdagen..

Vi kjenner hverandre så godt nå og krangler ikke så mye som før. Nå slapper vi av totalt, og det er bare deilig :)

Jeg lever etter denne jeg! :

"Det handler ikke om å finne en du kan leve med, det handler om å finne den du ikke kan leve uten"

Jeg kan ikke tenke meg å leve uten han! Blitt som en stor del av meg uten å høres skikklig klisje ut!

[Morea]

Vanskelig å si og nok meget individuelt. Jeg og min kjære er vel forsåvidt fremdeles forelska. Men vi har avstandsforhold for øyeblikket, så det gir vel de møtene vi har desto mer intense, etter nå å ha bodd fra hverandre i 18 måneder. (men det at vi klarer denne situasjonen viser jo noe....)

I begynnelsen var det vel slik at vi gikk på skyer hele tiden og ikke kunne få nok av hverandre. Nå er det vel slik at jeg legger merke til forelskelsen mer i sånne gode flash (og ikke bare når jeg ser ham, men når jeg tenker på ham også), mens kjærligheten er der hele tiden.

Men jeg definerer personlig "kjærlighet" som noe som man kan ha også med andre enn kjæresten (barn, familie...), men at den fysiske greia du vet tilfører en viss ekstra bonus, også mentalt når det gjelder kjæresten. For å si det mildt. Og det er jo det som gjør det til noe helt annerledes fantastisk.

Så hos oss nå har vi nok begge hatt våre irritasjonsmomenter og ser uvaner og lignende som var heeelt fraværende i begynnelsen. Og hvis det er mulig å finne et klart skille på forelskelse og kjærlighet så er det nok mer kjærlighet enn forelskelse nå. Men hadde jeg ville levd livet med de andre jeg føler kjærlighet for uten han? Aldri i livet så lenge han vil ha meg. Og da er det egentlig så enkelt at det er rett og slett verdt det!!!

[Gjest Gjest]

Ca 6 mnd for min del, men opp til en del år for hans del.

Hvordan det kjenntes ut? Veldig greit egentlig, følelsene har bare blitt sterkere siden den gang og det er ganske greit å kunne fungere mer skikkelig uten å kun være i stand til å tenke på ham egentlig. For ham som hadde vært forelsket så lenge var det verre, for han følte virkelig at noe var galt i foholdet vårt når forelskelsen endelig gikk over, men etter litt forstod også han at dette ikke gjorde noe og ikke betydde at han var mindre glad i meg for det.

Med alle de andre kjærestene mine har jeg gjort det slutt ette at forelskelsen sluttet da det viste seg at vi ikke hadde noe igjen etter det.

Men jeg savner å tenne bare ved at han ser på meg eller tar meg på lillefingeren. Den delen hadde vært greit å ha enda

[Gjest Gjest]

Til omtrent nå. Vi har vært sammen i snart 3 år, og jeg har vært stormende forelsket helt siden begynnelsen. Det er litt rart og uvant og ikke ha de overveldende følelsene like kontinuerlig, selv om de fortsatt er der titt og ofte. Jeg vet ikke hvordan det er med han, han er litt mer "fattet" enn meg.

Jeg tror overgangsfølelsen kan bli ganske hard og full av spørsmål av typen "er dette virkelig så stort som jeg trodde det var?", "kommer dette til å vare?", "har jeg blitt lurt av forelskelsen til å tro at dette var Mannen i mitt liv?" osv. Men jeg må bare stole på at This is It, og at det, tross mindre stormfullhet, er intense, varme, stabile følelser mellom oss som limer oss sammen.

[Gjest Aurora Borealis]

Jeg har vært sammen med min kjære i to år, og vi kjenner fortsatt forelskelsen boble. Ikke hele tida såklart. Men ofte.

Hverdagen gjør at man får et mer avslappet forhold til hverandre. Trygghet og stabilitet. Men vi passer på å alltid klemme hverandre og si "jeg elsker deg" før vi går på jobb, f.eks. Det føles naturlig for oss.

Prøv å se for deg at kjæresten din skal være kjæreste med en annen enn deg. Hvordan føles det? Blir du lei deg? Sint? Likegyldig? Jeg tror at den følelsen som dukker opp der kan svare deg på mye angående tanker om fremtiden. Men husk å skille kjærlighet fra eiefølelse.

[Gjest LanaLane]

Vi har vært sammen (og samboere) i 2 år og har hatt en del ups and downs,men de siste månedene har vi bare boblet over av forelskelse. Sender hverandre 100 søte meldinger om dagen,ringer hverandre med en gang en har gått ut døra og legger igjen søte beskjeder på facebook.

Alle de single kompisene hans har sagt at de er misunnelige på det vi har og at de finner det samme engang og at de ikke er i tvil at vi kommer til å gifte oss en dag.

Vi krangler en del,men jeg tror det bare er med på at vi ikke blir leie av hverandre. Om dere har sett "the notebook" så har dere oss! :rødme:

Åh, jeg er så glad i gutten min:D

[Gjest Gjest]

Dere som er/har vært i forhold: Hvor lenge varte forelskelsen?

Og når forelskelsen var over, hvordan føltes det da? Hvordan vet man om det går over i kjærlighet?

For det første trenger ikke forelskelse gå over, og for det andre så er det da ikke slik at kjærligheten først kommer når forelskelsen er slutt? Syntes det var et merkelig innlegg :love:

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen min har vært sammen i ti år nå. Vi er da fortsastt forelsket? Ikke sånn stormende nyforelsket, men jeg kjenner forelskelsen ofte når jeg kikker på han. Selv om det kan være slik som ble beskrevet tidligere i tråden at vi kan omtrent hate hverandre andre ganger, hehe...

Kjærlighet har det da også vært mellom oss hele tiden, men jeg kan kjenne at kjærligheten blir sterkere da..

[Gjest milkyway]

Jeg elsker og er forelsket i min, nå etter 9 måneder sammen. Så han sist i dag morges og gleder meg som en drittunge til å treffe han senere i dag. Sommerfugler :-D

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i 4 år og samboere i ett av dem, og vi er fortsatt forelsket. Selvsagt ikke like "ille" som da vi akkurat hadde truffet hverandre, men vi er oppslukt av hverandre og har lyst til å tilbringe tid sammen hele tiden.

Vi sms-er med hverandre en del ganger i løpet av dagen, savner hverandre når vi ikke er sammen, koser oss sammen hver eneste kveld.

Vi går sjeldent ut hver for oss og liker best å kunne gå ut sammen.

Han er den jeg trives aller best sammen med, han er den som får meg til å føle at jeg lever "drømmen" min og jeg elsker alt vi gjør sammen, enten det er å handle middag sammen, ha sex, snakke, gå turer med hunden eller vannet plantene våre sammen.

Rett og slett.

[Teriyaki]

Kan bare svare for meg selv, da.

Vi har vært sammen i litt over ni måneder. Nyforelskelsen er over, altså sånn at det kribler i magen hver gang jeg ser han. Vi bor så og si i lag, så. Men jeg er fortsatt hodestups forelsket i han. Det går i perioder. En periode kjenner jeg meg skikkelig forelsket, det kribler når jeg tenker på hvor glad jeg er i han osv. mens andre perioder er det ikke så intenst, men kjærligheten er der likevel.

Hvordan viste jeg at det var gått over til noe sterkere? Vel, det er vanskelig å svare på. Jeg bare viste det. Jeg følte like sterkt for å være sammen med han etter at nyforelskelsen hadde lagt seg, jeg følte jeg kjente han bedre og var trygg på han. I tillegg ser jeg de negative sidene han har også nå som nyforelskelsen er over. Du vet, forelskelse gjør deg blind, eller noe sånt. Likevel, er dette noe som ikke betyr noe i forhold til de positive sidene hans.

I tillegg føltes det HELT rett å si "jeg elsker deg" til han.

Kjærlighet er når forelskelsen er over og man allikevel vet at dette mennesket vil man ikke være foruten. Man tilgir denne han/henne fordi at han/henne ikke er perfekt. Man tør være seg selv på godt og vondt og det er ikke noen risiko forbundet med å være ærlig.

Den første setningen var det en person her inne som skrev. Det var veldig bra skrevet.

[Gjest RuskeSara]

Forelskele er nok forskjellig fra forhold til forhold - avhengig av personene i forholdet.

Jeg har vårt sammen med min kjære samboer siden vi begge var 16-17 år (altså ca 8 år), og vi har opp i gjennom årene vært igjennom mange faser:

-Ungdomsforelskelse

-ulike russetider

-"pauser"

-avstandsforhold (han var i utlandedstjeneste med militæret i to år)

-å flytte sammen

-å kjøpe felles leilighet

-å ha forskjellig inntekt og livstid (en i fast arbeid og en som fulltids student)

-jobber som krever mye reising.

og enda har vi mange faser å se frem i mot!

Er vi like forelsket i dag som da vi var 16? Absolutt ikke, og i allefall ikke på samme måte. Men vi har noe mer enn det. Samhørighet, felleskap, vennskap og oppriktig kjærlighet. Forelskelse er ikke noe som kommer av seg selv, det er noe du skaper!

Alle mennesker er ulike og føler ulikt hele tiden, å ha en litt følelsesløs periode betyr ikke nødvendigvis at forelskelsen er borte av den grunn. Det er naturlig at beruselsen endrer seg, og noen ganger dabber litt av. Men da er det opp til deg å blåse liv i den igjen!

Det er ikke forelskelsen som lager romantisk middag for to, som går på kino og leier hånd i parken. Det er ikke forelskelsen som som får det til å boble i kinnene når parteneren gir deg kjærlige ord. Det er deg!

*RuskeSara*

[Gjest Venetia]

Jeg klarer ikke skille mellom forelskelse og den dype kjærligheten, for hos meg er det begge deler på en gang!