Hva er galt med meg?

[Gjest tsejg]

jeg lurer bare på om noen andre her inne har opplevd det samme som meg, og at det har endt godt til slutt.

Jeg er gift med sikkert en av værdens snilleste menn. Han er omtenksom, erlig, morsom, kjærlig, veldig vakker å se til og han har en fantastisk familie som jeg er veldig glad i.

Vi har vært sammen siden 2001 og har 2 nydelige barn.

Jeg er så utrolig glad i ham, og vet at jeg er kjempe heldig som har funnet en så god mann i ham. han forteller meg hvor høyt han elsker meg flere ganger til dagen, og han viser det i daglige handlinger...Jeg føler at jeg kan ha en sikker og stabil fremtid sammen med ham.

MEN...jeg føler ikke at jeg vil bli tatt på, kysses eller ihvertfall ikke ha sex med ham lengre! Jeg viser det ikke til ham på noen måte, for jeg vet hvor knust han ville blitt dersom jeg fortalte ham dette. Han snakker ofte om hva han hadde gjort dersom jeg hadde gått fra ham...

Jeg vil føle attraksjonen igjen, jeg vil ha lysst på ham, men allt er liksom borte...har følt det slik i sikkert 6-7 mnd nå, og lever jo på en løgn. Kan følelsene komme tilbake?

Synes ikke det er godt å kysse ham lengre og har mest lysst til å gråte når vi har sex...hva kan jeg gjøre?

Håper at jeg ikke blir bombardert av svar som om at jeg er uttakknemlig, ufølsom eller lignende...for jeg prøver virkelig å jobbe med dette.

hilsen fortvilet.

[Gjest Gjest]

jeg lurer bare på om noen andre her inne har opplevd det samme som meg, og at det har endt godt til slutt.

Jeg er gift med sikkert en av værdens snilleste menn. Han er omtenksom, erlig, morsom, kjærlig, veldig vakker å se til og han har en fantastisk familie som jeg er veldig glad i.

Vi har vært sammen siden 2001 og har 2 nydelige barn.

Jeg er så utrolig glad i ham, og vet at jeg er kjempe heldig som har funnet en så god mann i ham. han forteller meg hvor høyt han elsker meg flere ganger til dagen, og han viser det i daglige handlinger...Jeg føler at jeg kan ha en sikker og stabil fremtid sammen med ham.

MEN...jeg føler ikke at jeg vil bli tatt på, kysses eller ihvertfall ikke ha sex med ham lengre! Jeg viser det ikke til ham på noen måte, for jeg vet hvor knust han ville blitt dersom jeg fortalte ham dette. Han snakker ofte om hva han hadde gjort dersom jeg hadde gått fra ham...

Jeg vil føle attraksjonen igjen, jeg vil ha lysst på ham, men allt er liksom borte...har følt det slik i sikkert 6-7 mnd nå, og lever jo på en løgn. Kan følelsene komme tilbake?

Synes ikke det er godt å kysse ham lengre og har mest lysst til å gråte når vi har sex...hva kan jeg gjøre?

Håper at jeg ikke blir bombardert av svar som om at jeg er uttakknemlig, ufølsom eller lignende...for jeg prøver virkelig å jobbe med dette.

hilsen fortvilet.

hei ja det kan kke vere lett nei , men etter som du forteller så er det ikke mannen din det er noe feil med i hvertfall , så da er det bare å utelukke han,,, sett han i en vente boks, i dine takner en liten stund,, sett deg ned å sprørr deg selv hva er det du ønsker,,,, du ønsker.. ikke overse det som kommer opp , ta det til deg, kjenn på det, men når du ikke viser han ting så begynner komunikasjonen å låse seg . helt sikkert . og tvilen kommer bare mer å mer. negative takner som kan fikses på ett blunk blir ett helvete . å det baller på seg. negative tanker er en realitet som du er sikker på ... ja det funker.. men hvorfor funker ikke positive tanker da,,, jo fordi de nega. har overtaket.

tanke gangen er veien til følelser.. følelser reagerer på tanker...og tilbake i gjenn . det er derfor det går til helv. med gode forhold.

[Gjest Gjest]

Man kan ikke noe for følelsene sine og du er ikke den første som har opplevd dette.

Hvis du skal være helt ærlig med deg selv, har du noen gang vært skikkelig seksuelt tiltrukket av ham? Hvis du har vært det så er det nok en mulighet for at du kan finne tilbake til de følelsene. Hvis det derimot aldri har vært det helt store tiltrekningsmessig, men veldig trygt og godt, så blir det nok verre å hale dette i land.

[Nabodama]

hei ja det kan kke vere lett nei , men etter som du forteller så er det ikke mannen din det er noe feil med i hvertfall , så da er det bare å utelukke han,,, sett han i en vente boks, i dine takner en liten stund,, sett deg ned å sprørr deg selv hva er det du ønsker,,,, du ønsker.. ikke overse det som kommer opp , ta det til deg, kjenn på det, men når du ikke viser han ting så begynner komunikasjonen å låse seg . helt sikkert . og tvilen kommer bare mer å mer. negative takner som kan fikses på ett blunk blir ett helvete . å det baller på seg. negative tanker er en realitet som du er sikker på ... ja det funker.. men hvorfor funker ikke positive tanker da,,, jo fordi de nega. har overtaket.

tanke gangen er veien til følelser.. følelser reagerer på tanker...og tilbake i gjenn . det er derfor det går til helv. med gode forhold.

Dette har du veldig rett i!

Det er ofte sånn det fungerer, og flere skulle tenkt slik i stedet for å tro at når negative tanker får overtak, så er det sannheten....for det er ikke mer sannhet enn en gjør det til selv.

TS, dere har små barn, og sikkert en krevende hverdag. Tiden som par og kjærester kommer tilbake hvis dere bare har tålmodighet til å vente på det.

Du har en fantastisk mann, fokuser på hans gode egenskaper, humoren hans, alt som gjør han så bra for akkurat deg.

Å fokusere på det gjør noe med tankene dine, og du gir mer av deg selv. Dermed får du også mer tilbake, og slike ting kan være nok til å blåse nytt liv i følelsene.

Tenk som så at du kommer ikke til å finne det samme, eller ha eet så godt forhold til en annen mann. Du er bortskjemt (godt ment), og du vil ikke ha lett for å godta mindre enn du har nå, men ikke mange menn kan gi deg det. Derfor er det best å fokusere på det gode.

[Alice Ayres]

Kanskje du har det litt for godt? Det var ihvertfall en av tankene som datt inn i hodet mitt da jeg leste innlegget ditt. Når man har det så trygt og godt at det ikke finnes et gram av spenning igjen, kan den seksuelle tiltrekningen forsvinne. Er dere flinke til å gjøre ting sammen - bare dere to, uten barna? Er dere flinke til å gjøre ting hver for dere? Det er nemlig også viktig for at man ikke skal gå helt i stå. Kanskje føler du at mannen din er for avhengig av deg?

Det skal neimen ikke være enkelt dette samlivet.

[anneluk]

Jeg har hatt det slik flere perioder i mitt ekteskap. Men jeg har i ettertid forstått at det ikke er følelsene for mannen min det er noe galt med, men hormoner i ubalanse feil prevansjonsmiddel eller stress. Lysten har kommet tilbake etter en stund.

[Gjest tg]

jeg lurer bare på om noen andre her inne har opplevd det samme som meg, og at det har endt godt til slutt.

Jeg er gift med sikkert en av værdens snilleste menn. Han er omtenksom, erlig, morsom, kjærlig, veldig vakker å se til og han har en fantastisk familie som jeg er veldig glad i.

Vi har vært sammen siden 2001 og har 2 nydelige barn.

Jeg er så utrolig glad i ham, og vet at jeg er kjempe heldig som har funnet en så god mann i ham. han forteller meg hvor høyt han elsker meg flere ganger til dagen, og han viser det i daglige handlinger...Jeg føler at jeg kan ha en sikker og stabil fremtid sammen med ham.

MEN...jeg føler ikke at jeg vil bli tatt på, kysses eller ihvertfall ikke ha sex med ham lengre! Jeg viser det ikke til ham på noen måte, for jeg vet hvor knust han ville blitt dersom jeg fortalte ham dette. Han snakker ofte om hva han hadde gjort dersom jeg hadde gått fra ham...

Jeg vil føle attraksjonen igjen, jeg vil ha lysst på ham, men allt er liksom borte...har følt det slik i sikkert 6-7 mnd nå, og lever jo på en løgn. Kan følelsene komme tilbake?

Synes ikke det er godt å kysse ham lengre og har mest lysst til å gråte når vi har sex...hva kan jeg gjøre?

Håper at jeg ikke blir bombardert av svar som om at jeg er uttakknemlig, ufølsom eller lignende...for jeg prøver virkelig å jobbe med dette.

hilsen fortvilet.

Hei!

Dette er sikkert ikke noen trøst for deg, men jeg kjenner mange som har vært i samme situasjon som deg. Noen får følelsene tilbake, andre ikke... Jeg gjorde det ikke, og nå skal vi flytte fra hverandre. Vi oppsøkte samlivsterapeut, men det var nok i seneste laget. Da hadde det vært sånn i flere år allerede. Jeg tror også det er noe med hvor dypt følelsene stakk i utgangspunktet, og jeg tror nok at det ikke var de sterkeste følelsene mellom meg og min mann. Hadde det vært det, tror jeg vi hadde hatt en bedre sjanse til å klare å finne tilbake til hverandre.

Mitt råd til deg er at du må kjenne veldig godt etter på følelsene dine, tenk på hvordan de har vært tidligere. Hvis dere vil prøve samlivsterapi, ikke vent for lenge!

Hilsen en som har vært der...

[Gjest tsejg]

Takk til alle som har svart meg.

Jeg tok mot til meg, og snakket med ham om følelsene mine i går.

Han sa at han hadde merket at jeg hadde forandret meg en del i det siste, og at han hadde tenkt å snakke med meg om det samme kveld.

Han gråt og var veldig lei seg, men vi ble enige om å prøve det som ble nevnt over her med feil prevansjon og/eller stress. Jeg fikk nemlig en hormonspiral satt inn for snart 2 år siden, og vet at etter da begynte sex lysten min å bli midre...de siste 6-7 mnd har den bare dovnet helt.

Jeg håper sånn at dette er det som kan være problemet! Så skal vi ta det fra der. Så nå har jeg fått bestillt time hos gynekolog.

Dersom det ikke forandrer seg, så må vi jo prøve å jobbe med det...for vi kan ikke leve slik som vi gjør nå.

Hilsen TS.