Gifte menn, som møter en ny jente..

[Gjest Gjest_Ellinor_*]

Har møtt en mann som er gift. Vi har ikke vært intime, kun kysset.

Vi har gode samtaler og en utrolig fin og avslappet kjemi.

Problemet er at han er gift. (de har ikke barn).

Hvor stor er sansynligheten for at menn går når de møter en ny? (har en formening om at det ofte er kvinnene som går ut av forholdet)

[Transmogrifier]

Har møtt en mann som er gift. Vi har ikke vært intime, kun kysset.

Vi har gode samtaler og en utrolig fin og avslappet kjemi.

Problemet er at han er gift. (de har ikke barn).

Hvor stor er sansynligheten for at menn går når de møter en ny? (har en formening om at det ofte er kvinnene som går ut av forholdet)

Vent litt med å ha sex med ham, så finner du det ut. Ikke tillat deg å bli en han kan pule på si.

[Gjest]

Med mindre det er noe galt så tror jeg svært sjelden menn går fordi de møter en jente og har en bra kjemi med dem. Men er litt enkle og å skille seg pleier ofte å være mye mer styr enn det er verdt det.

[Gjest Piper]

Veldig sjelden, men selvfølgelig er det noen som går til fordel for elskerinnen.

Jeg tror jeg ville bedt han velge nå, før dere går lengre enn det dere har gjort. Det er aldri greit med utroskap, og han bør derfor avslutte det han er i før dere går videre. Han har allerede gått over streken for det jeg kaller utroskap, og det er som sagt aldri greit.

[Nabodama]

Dere har ennå ikke kommet så langt i "forholdet", ser jeg.

Trekk deg ut før det blir mer følelser involvert fra din side, så sparer du deg for masse hjertevondt. Klart det kan hende at han går fra kona til fordel for deg, men som de andre sier, det ender sjelden sånn....og om han gjør det, tar det svært lang tid før han kommer så langt. Det er jo et stort og alvolig skritt å ta.

En annen ting er om du i det hele tatt vil ha en slik mann, som uten videre kan innlede et forhold til en annen bak ryggen på partneren sin. Kan han gjør det med deg, kan han like godt gjøre det mot deg senere.

[Gjest Gjest]

Jeg minner om at nytt forhold, og forelskelse i noen annen, er hovedårsaken til skilsmisser.

[Gjest]

Og jeg er såpass skeptisk at jeg tenker at om en mann hadde forlatt kona til fordel for meg så hadde jeg ikke hatt tvil om at han kunne gjort det en gang til.

[Grønt blad]

Jeg minner om at nytt forhold, og forelskelse i noen annen, er hovedårsaken til skilsmisser.

Men det trenger ikke være mannen som velger å gå fra kona. En del av gangene finner kona ut at han har vært utro, og velger å gå.

[Gjest Gjest]

Har møtt en mann som er gift. Vi har ikke vært intime, kun kysset.

Vi har gode samtaler og en utrolig fin og avslappet kjemi.

Problemet er at han er gift. (de har ikke barn).

Hvor stor er sansynligheten for at menn går når de møter en ny? (har en formening om at det ofte er kvinnene som går ut av forholdet)

Vet ikke om det finnes statistikk på sånt. Men jeg har lest at det er flest kvinner som tar initiativ til skilsmisse, ja. Og grunnene er ofte forskjellige: grovt generalisert skiller kvinner seg ofte fra noe (livet med eksmannen), mens menn skiller seg til noe (han har funnet en ny).

Men jeg tror likevel bildet er mye mer komplekst enn som så. Det å skille seg til noe, henger jo også sammen med at man ikke er fornøyd med det man har. Satt på spissen, så tror jeg de fleste menn ville satset på kona hvis de kom i en valgsituasjon- dersom han og kona har det rimelig bra. Har de ikke det, er utfallet langt mer åpent. Kombinasjonen dårlig ekteskap og ny forelskelse gir vel en høyere sjanse (eller risiko) for skilsmisse enn bare dårlig ekteskap eller bare ny forelskelse. Og det at han ikke har barn, gjør nok muligheten for skilsmisse en god del større, enn om han hadde hatt tre småbarn med kona.

I din situasjon ville jeg vært avventende. Såvidt jeg skjønner fra innlegget ditt kan du tenke deg denne mannen, men vil ha ham for deg selv- du håper at han skal avslutte ekteskapet. Når du ikke ser for deg og ønsker en fremtid som elskerinne, så er det ikke så lurt å innlede et ordentlig forhold, med sex og hele pakken. I den situasjonen dere er i nå, så er det på en måte han som må bevise noe, det er han det henger på. Hvis du først begynner å ha sex med ham, og så går det noen uker og måneder, og da setter på en måte det en standard om at det er "greit" at han er sammen med deg og har en kone samtidig. Da blir det vanskeligere for deg å stille krav, og plutselig fremstår du som urimelig hvis du vil endre på det.

Hvis du ikke synes det gjør noe å være nummer to, så er jo dette maktskiftet irrelevant. Men det er ikke så mange som takler å være elskerinne over lengre tid. Og på det moralske planet... tja, det kan vi kanskje la ligge akkurat nå, men jeg vil tro du har kjent på det selv.

Hilsen en som har vært i samme båt.

[Gjest Gjest]

Jeg ville trukket meg før det var "for sent"...

Ei venninne av meg hadde en mann som fant seg en ny dame. Men forholdet til venninna mi ble ikke slutt før hun selv sparket ham ut. Så flyttet han inn hos den nye dama. Og fant seg enda ei ny ei på si. Samme greia på nytt: Han ble hos dama si til hun ikke orket mer og sparket han ut...

Er det en sånn mann du vil ha? Vil du noen gang kunne stole på han? Eller vil du alltid ha en liten gnagende uro om at siden han var utro med deg (kyssing er utroskap dersom han og kona ikke har en enighet om at det er lov å kysse andre) så kan han like gjerne være utro med en annen når ditt og hans forhold ikke lenger er nytt og spennende.

[Alice Ayres]

Unnskyld meg. Jeg ser at du stiller et ærlig spørsmål, men da vil jeg gi deg et ærlig svar: Hold deg for god til å rote med en opptatt mann. Det at du stiller det spørsmålet du gjør her inne viser at du reflekterer over forholdet, så jeg ber deg om å ta litt mer med deg i refleksjonene dine. Vil du virkelig starte et forhold under slike omstendigheter? Vil du virkelig ha en mann som er i stand til å bedra sin partner? Den beste indikasjonen på fremdtidig adferd, er tidligere adferd.

Det er ingen som kan gi deg et sikkert svar på om han vil forlate kona for deg. Kanskje gjør han det, kanskje gjør han det ikke - men vil du virkelig ha ham?

[Gjest Gjest_Ellinor_*]

Takk for svar alle sammen:)

Det som er med meg og han jeg har et "forhold" til.. er at vi er veldig gode venner, og har vært det i 4 år ca. Vært en del til og fra med meg og han. Vi har forsøkt å kutte kontakten, men ender med at vi på fester (har felles venner) sitter sammen hele kvelden, prater og føler alt bare er riktig.. vi har en kjemi vi ikke kan sette ord på. Han sier selv han er fortvilet og at han tenker på meg hver dag, at det er vanskelig å ha det sånn. Han sier også at han er glad i konen sin, noe jeg så klart skjønner.. men det han føler for meg har han ikke følt for noen. At med meg og han så er det "riktig".

Han sier selv at det er noe galt i forholdet siden han tenker sånn på en annen, hadde alt vært bra så hadde han ikke hatt interessen for meg. De har vært separert en gang før, så det er jo tydligvis ikke et 100 % ekteskap..

Hva tenker dere? SKal jeg opprettholde kontakten med han slik at han kanskje kan velge meg, eller skal jeg glemme? Syns det er vanskelig.. Vi har forsøkt men situasjonen er jo at jeg er fri og ikke har møtt noen andre...

Trist, vondt og leit

[Gjest dixie i.i]

Jeg synes du skal prøve å glemme, og la han og kona ta valget på om de skal avslutte ekteskapet basert på hvordan de har det sammen, ikke fordi du kom inn i bildet. Om han velger å gå fra kona og dere deretter tar opp tråden og blir ett par så er jo det koslig, mye bedre enn å være grunnen til at noen går. Altså om de uansett flytter fra hverandre, så kan du jo bare se hva som skjer...

Desverre tror jeg det skal mye til for at en mann forlater kone og et trygt familieliv for noe nytt og spennede. En veninne har ventet i 3 år på elskeren sin, som hele tiden har lovet å skille seg fra sitt sexløse, ulykkelige ekteskap.... Han og kona venter barn nr 3 nå (jomfrufødsel???) og jeg tror aldri han kommer til å gå fra kona for henne, så lenge han ikke blir oppdaget...

SÅ mitt råd, la det ligge. Og den dagen han event kommer fri og frank så se hva du vil...

[Suzy]

Sjansen for at en gift mann forlater kona er i beste fall bitte-knøtteliten. Sånn er det med den saken.

Pass på deg sjøl og kom deg videre, evt si til ham at "jeg liker deg og ønsker deg, men har så mye respekt for meg selv at jeg ikke vil være med på å vippe din avgjørelse den ene eller andre veien - eller eventuelt starte vårt nye samliv med utroskap. Derfor trekker jeg meg nå unna og du kan gi meg beskjed når du har tatt en avgjørelse og er klar."

Lykke til

[Gjest j24]

Kutt kontakten, dere vet hva dere gjør når dere snakker sammen og er venner. Dere bør ikke være venner fordi dere har ikke bare vennskapelige følelser for hverandre.

Avslutter han senere forholdet med kona på grunn av hvordan de to har det sammen kan det hende at omstendighetene vil det slik at det blir dere to.

Hold deg for god til å være den andre kvinnen. Ikke vær grunnen til at han avslutter ekteskapet sitt, la i tilfelle grunnen være at han ikke er lykkelig i det ekteskapet han er.

Mange vil ha både i pose og sekk. Ikke finn deg han som vil at du skal være den ene og kona den andre.

[Gjest Gjest_Ellinor_*]

Ja, ser den og innerst inne er jeg enig med dere. Ser det selv, men det er vondt å se det som en ikke vil se.

Jeg må komme meg videre, ved at jeg holder kontakt med han gjør at jeg mister andre muligheter rundt meg.

Men, hvordan skal jeg klare det? Syns det er vanskelig når jeg tenker på han hele tiden og ven han tenker på meg + at jeg vet hvor fint vi kunne hatt det.

Synd det skal være så vondt og vanskelig, når kjærligheten egentlig skal være god!

[Gjest vimselot]

Har møtt en mann som er gift. Vi har ikke vært intime, kun kysset.

Vi har gode samtaler og en utrolig fin og avslappet kjemi.

Problemet er at han er gift. (de har ikke barn).

Hvor stor er sansynligheten for at menn går når de møter en ny? (har en formening om at det ofte er kvinnene som går ut av forholdet)

Sannsynligheten er så liten at det ikke er verd å satse på noe så dumt. Og vil du stole på han hvis han er utro med deg, at han kan være det med andre senere hvis han går fra henne..? La han ordne opp hjemme, så kan han komme til deg, hvis du er interessert mer da...

[Buster]

Nå skal det jo sies at denne mannen kan gjøre slikt mot hans kone pr i dag, ja da kan han gjøre det samme med deg om noen år. Å treffe en partner på denne måten er kanskje ikke den mest betryggende måten.

Jeg hadde uansett ventet med å ha sex med ham, og latt tiden vise om dette er noe han ønsker/prøver seg på. Om det er tilfelle har du jo egentlig funnet ut av hva han er i stand til å kunne gjøre bak din rygg i fremtiden også.

[Gjest Gjest]

Når du skriver at han har så lett for å prate med deg og at alt føles så rett med deg, kom jeg til å tenke på min ekssvoger. Han var gift med søsteren min, og forholdet var ikke helt på topp. Han møtte en annen dame, rotet lenge rundt med henne, og har selv fortalt i ettertid at "alt føles så bra med henne, endelig en jeg kan prate skikkelig med". Til slutt ble hun gravid, og da min søster fikk greie på dette var det på hodet ut med mannen.

DA oppdaget ekssvogeren min hva han mistet, og tagg og ba om å bli tatt tilbake. Søsteren min var ikke interessert, så det ble skilsmisse.

I dag er ekssvogeren min gift med sin nye dame, men de har et svært dårlig forhold. Kommuniserer knapt. Venner og familie venter bare på at en av dem skal flytte ut.

Nå sier jeg ikke at SÅNN vil det gå med dere også. Men bare en liten tankevekker. Når man sliter i forholdet sitt så kan det føles veldig godt å prate med en utenom, en som ikke trenger å forholde seg til hverdagslige problemer og slikt. Min ekssvoger er også en veldig hyggelig mann å prate med, men aldri i verden om jeg kunne tenkt meg å dele livet med en som han!

I tillegg synes jeg det er ganske dårlig gjort av denne mannen du flørter med å holde deg på gress på denne måten. Du bør forklare han at du trenger å gå videre, og derfor er det best at dere bryter kontakten. Vondt, men det er det som må til.

[gompen]

Ja, ser den og innerst inne er jeg enig med dere. Ser det selv, men det er vondt å se det som en ikke vil se.

Jeg må komme meg videre, ved at jeg holder kontakt med han gjør at jeg mister andre muligheter rundt meg.

Men, hvordan skal jeg klare det? Syns det er vanskelig når jeg tenker på han hele tiden og ven han tenker på meg + at jeg vet hvor fint vi kunne hatt det.

Synd det skal være så vondt og vanskelig, når kjærligheten egentlig skal være god!

Nemlig, hvor fint dere KUNNE hatt det, om han ikke var gift. Så, om han tenker så mye på deg og du på ham, vent. Vent til han går fra kona si, ikke innled noe som helst før det. Blir bare såre følelser for alle parter innvolvert i en slik situasjon.

Om det er noe EKTE mellom dere som dere er villige til å satse på, klarer dere begge å vente til han har ryddet opp der han er, før dere starter noe nytt. Det er en mye mer solid plattform å bygge et forhold på, enn et bygget på løgn og svik.

Den som venter på noe godt...osv

I mellomtiden er det nok best om dere har minimal kontakt, ellers blir et kyss fort til roting, som fort blir til sex og så sitter dere begge der i en håpløs situasjon. Ha respekt nok for hverandre til å unngå det.

Lykke til