Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

...er vel egentlig ganske normalt, er det ikke?

Vil ikke du også høre at han er glad i deg med jevne eller ujevne mellomrom?

Eller at han viser det med småting han gjør/sier som ikke nødvendigvis sier det direkte, men viser at han fortsatt er forelsket?

Jeg sliter litt her nå, vet ikke helt hva han føler lengre. Vi har ikke vært sammen mer enn tre og en halv måned, så det er litt tidlig at det dør ut.. Han sier han føler det samme som før, men han viser det ikke. Og jeg tror jeg trenger mer enn som så. Vet ikke hva jeg skal gjøre...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Utifra det du skriver, og mine egne erfaringer, ville jeg nok ikke bekymret meg så veldig for denne situasjonen.

I begynnelsen av mitt forhold kunne kjæresten min kontakte meg opptil flere ganger daglig de dagene vi ikke så hverandre, og fortelle hvor glad han var i meg ol. Nå vet ikke jeg om du mener situasjoner der dere er sammen eller pr. telefon, msn ol., men jeg vil påstå at dette er normalt - for begge av dere. Etterhvert som månedene gikk, og vårt forhold ble mer og mer seriøst, følte nok heller ikke kjæresten min at det var nødvendig å fortelle meg til enhver tid hva han følte - for nå regnet han med at jeg visste det såpass godt. Dette stemte jo forsåvidt, men jeg ble allikevel litt deppa de dagene jeg hørte minimalt fra han.

Jeg tror vi jenter er slik at vi har større behov for å få en bekreftelse på følelser, enn hva gutter er. Det er iallefall den meningen jeg har gjort opp for meg selv, utifra hva min kjæreste har fortalt meg. Ikke ukjent er gutter litt enklere enn oss jenter, og noen ganger trenger de faktisk et spark i ræva for å faktisk skjønne hva vi mener innimellom. Jeg har også tatt opp dette med kjæresten min; at jeg ønsker at han viser litt mer innimellom at han er glad i meg, slik at jeg slipper å gå å være usikker - slik som deg.

Gjest Hasselnøtt i.i.
Skrevet

Vi sa i begynnelsen "jeg elsker deg" mange ganger til dagen. Nå er det en god del lenger mellom hver gang. Men vi viser det på andre måter. Min mann er av typen som viser med handlinger at han elsker meg.

Han reiser ut og fyller bensin på bilen min når han ser at det minker, bla. Sånne småting som gjør dagen min enklere. :rødme:

Gjest Gjest..
Skrevet

Sånn hadde jeg det med min kjære også.

I begynnelsen av forholdet så kunne han ringe meg og si at han har tenkt på meg hele dagen og at han var så heldig som hadde møtt meg.

Fortalte meg ofte hvor gla han var i meg og hvor fantastisk jeg var.

Nå etter 6 måneder, så hører jeg det mer sjeldent. Vi sier at vi elsker hverandre sånn annenhver dag. Men jeg trenger bekreftelser merker jeg..

Jeg har ikke vært så flink til å fortelle han hva jeg føler da jeg er litt reservert, kanskje derfor det "dabbet" av..

Gjest Gjest_mann_*
Skrevet
Sånn hadde jeg det med min kjære også.

I begynnelsen av forholdet så kunne han ringe meg og si at han har tenkt på meg hele dagen og at han var så heldig som hadde møtt meg.

Fortalte meg ofte hvor gla han var i meg og hvor fantastisk jeg var.

Nå etter 6 måneder, så hører jeg det mer sjeldent. Vi sier at vi elsker hverandre sånn annenhver dag. Men jeg trenger bekreftelser merker jeg..

Jeg har ikke vært så flink til å fortelle han hva jeg føler da jeg er litt reservert, kanskje derfor det "dabbet" av..

Dere har nok rett i at kvinner generelt trenger mer bekreftelse enn menn. Men jeg blir litt irritert, fordi akkurat det du sier her er at du ikke er så flink til å si hva du føler, men at DU trenger bekreftelse. Mannen din trenger bekreftelse også, og det er derfor det har dabbet av ikke kansje men helt sikkert.

Menn trenger bekreftelse de og(for dere kan den kansje virke noe overfadisk, men den er like reel som deres behov), så istedet for å syte på at man ikke får noe, kansje man heller burde gi litt mer? Jeg har ihvertfall den erfaringen at damer forlanger bekreftelse, men kan samtidig være veldig dårlige på å gi det. Selv om vi ser tøffe ut og løfter dobbelt så mye, betyr ikke det at vi ikke har like mye følelser som damer. Dem er litt forskjellig skrudd sammen disse følelsene, men de er der like sterke for det. Men vi bør ikke klage heller, at man i det hele tatt har kjæreste når man ikke gjør annet enn å syte på at man ikke får nok bekreftelse er ganske bra. hehe. Nå var jeg litt slem :gråte: men jeg er ikke noe bedre enn dere, og jeg er mann.

Skrevet (endret)

Jeg sier meg enig med mannen over ;)

En ting er at det er naturlig at det "dabber litt av" når forholdet har satt seg litt. Da har man vel ikke behov for å fortelle hverandre flere ganger om dagen hva som er fint og flott med hverandre, og hvor berusa på kjærleiken man er. Det kan lett bli litt slitsomt.

Det behøver imidlertid ikke bety at det skal være slutt på allslags godord. Men i steden for å sutre over mangel på bekreftelse, begynn å bekrefte selv!

Mannen min har aldri vært noen racer på komplimenter. Litt bedre på kjærlighetserklæringer, men ikke noe voldsomt kommunikativ der heller. Hans logikk er at vi er jo sammen, da må jeg skjønne at han er glad i meg og synes jeg er pen/snill/flink til å vaske gulv. Etterhvert skjønte jeg dog at det ikke er rart mange menn (min innbefattet) er dårlige på sånt- de har jo knapt fått bekreftelse selv! Mange damer tar for gitt at det liksom ikke er så nøye, og mange menn godtar det uten å mukke. Så gubben ble nesten rørende glad da jeg begynte å gi ham komplimenter og bekreftelse- på alt mulig, fra at han er flink på jobb (noe som er sant), til at han er en god pappa (også sant), og den kjekkeste mannen i byen (veldig sant!). Og det satte i gang en prosess hos ham også, der han ble flinkere til å sette ord på hva han setter pris på ved meg. En skikkelig vinn-vinn-situasjon, altså. Så mitt råd er: vil du ha bekreftelse, så prøv å gi det først og se hva som skjer!

Sorry, kjæresten min, for at jeg brukte deg som eksempel.

Men du har blitt veldig flink til å gi bekreftelse. Det kan du ta som et kompliment.

:engel:

Endret av Nigo-san
Gjest Gjest_Fia_*
Skrevet

Folk er jo forskjellige. Noen føler seg kvalt dersom kjæresten til enhver tid skal utbasunere sin inderlige kjærlighet. Kanskje er du og kjæresten din litt forskjellige på det området?

Både jeg og min sambo (to år sammen) sier flere ganger hver dag hvor mye vi elsker hverandre og hvor glade vi er for at vi har hverandre. Det føles naturlig, fordi vi nesten hele tida føler oss nyforelsket igjen. Men det er ikke alle som hadde orket å ha det sånn som oss. Vi storkoser oss, men jeg har forståelse for at det hadde blitt i meste laget for andre.

Kanskje din kjæreste er sånn?

Skrevet
Menn trenger bekreftelse de og(for dere kan den kansje virke noe overfadisk, men den er like reel som deres behov), så istedet for å syte på at man ikke får noe, kansje man heller burde gi litt mer? Jeg har ihvertfall den erfaringen at damer forlanger bekreftelse, men kan samtidig være veldig dårlige på å gi det. Selv om vi ser tøffe ut og løfter dobbelt så mye, betyr ikke det at vi ikke har like mye følelser som damer.

En liten tankevekker der!

Skrevet

Helt enig med Gjest_mann, her.

Jeg passer på og gi små kommentarer til min kjære med jevne mellomrom. Selv er han ikke helt typen til og slenge rundt seg med bekreftelser til meg, men jeg vet han elsker meg. Han viser det.

Selvsagt, i begynnelsen var det kommentarer hele tiden til hverandre, men nå har det dabbet av. Mest fordi vi er blitt tryggere på hverandre, muligens. Kanskje han føler seg trygg på deg nå, og ser ikke helt "behovet" for å gi bekreftelser fra seg hele tiden? Du kan jo alltids prate med han og spørre litt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...