"Ikke interessert" på "Politisk side"

[Gjest Gus]

Pussig det. Er det noen som vet om det fins noen studier på sammenheng mellom kunnskap og politisk interesse?

Jeg er veldig apatisk til politikk. Jeg vet at når jeg ikke var apatisk til politikk, så var jeg litt naiv og kunnskapsløs, og trodde at andre politiske holdninger var et resultat av andre ikke hadde forstått det samme som jeg hadde forstått.

Nå er jeg blitt helt annerledes. Jeg spekulerer i at de som er interessert i lokalpolitikk er mer rigide i tankemønsteret sitt, eller at de har saker med egeninteresse de brenner for, og derfor konstruerer argumenter for å forsvare sine preferanser. Om de da møter mine motargumenter, så vil ikke det forandre det faktum at de har egeninteresser.

Rikspolitikere tror jeg går mer i retning av interesse for politikk som et spill om makt, for om du har et sterkt rettferdighetssyn som rikspolitiker, så mister du evne til å tilpasse meningene dine, hva som er taktisk lurt. Og det er en ulempe en ikke kan tillate seg på høyt nivå.

Jeg vet sånn noenlunde hva jeg har umiddelbart fordeler av selv, men jeg har mistet følesen over at det er noe som er rettferdig og noe som er urettferdig. Folk som er veldig fokusert på hva som er rettferdig og urettferdig tror jeg enten aktivt manipulerer, eller så er det noen tanker de ikke har tenkt enda.

Særdeles godt skrevet.

De mest spennende menneskene jeg kjenner ville antagelig satt karakteristikken "ikke interessert i politikk" på seg selv. Det er fordi de ikke er så overfladiske at de har halvtenkte meninger om alt mulig rart. Ei heller prøver de å relatere all verdens problemer til deres eget partipolitiske ståsted. Tvert imot er de faglig dyktige, eller de er ressurspersoner innen sin private sfære eller de er rett og slett sosiale genier.

Det er på sin plass å minnes Ibsen: "Et parti er liksom en kjøttkvern det. Det maler alle hodene sammen til en grøt og så blir der bare kjøtthoder og grøthoder alt i hop."

[Gjest kenneth]

Jeg er ikke interessert i politikk, det er ingenting som er mer frustrerende enn håpløse debatter der ingen kommer til noen form for enighet. Jeg ser på meg selv som smart, interessant og oppegående selv om jeg ikke er politisk aktiv. Så får jeg bare klare meg uten deg da, trådstarter

Jeg er helt enig i det du skriver om de håpløse debattene. Det er mer show enn politikk, og egentlig lite "matnyttig". Spørsmålet er kanskje hva man legger i "politisk interesse". Nå handler jo politikk til syvende og sist om livet vårt fra vugge til grav (og verden for øvrig), så for meg vil "ikke interessert" samsvare med en apatisk holdning. Det synes ihvertfall jeg er et stort minus.

Men du vet vel om du føler mer for Frp enn RV, eksempelvis? Og hvis du gjør det, er det jo feil å si "ikke interessert", for du har jo tatt et standpunkt (og kan således fylle inn dette på profilen eller velge "vil ikke oppgi"). Hvis du ikke aner forskjellen på RV og Frp så begrenser det seg litt hvor interessant og oppegående man kan bli. Det er mitt syn. (Og man behøver ikke være politisk aktiv for å gjøre seg opp en mening).

[Gjest kenneth]

(...)De mest spennende menneskene jeg kjenner ville antagelig satt karakteristikken "ikke interessert i politikk" på seg selv. Det er fordi de ikke er så overfladiske at de har halvtenkte meninger om alt mulig rart. Ei heller prøver de å relatere all verdens problemer til deres eget partipolitiske ståsted. Tvert imot er de faglig dyktige, eller de er ressurspersoner innen sin private sfære eller de er rett og slett sosiale genier.(...)

Det er da ikke overfladisk å være engasjert (i politikk)? Man skulle ikke tro det er et motsetningsforhold mellom å være interessant/spennende/sosialt geni og samtidig ta et politisk standpunkt. (Og da snakker jeg ikke om et rigid politisk standpunkt hvor man samtidig gjerne vil meddele verden om at dette partiet er det eneste rette).

Jeg tenker som så at man har et ansvar for å holde seg oppdatert (da vi tross alt har et styringssystem hvor vi gir makten til de som skal styre landet), og at det å gi blaffen i politikk impliserer at man ikke gidder å bry seg. Du kan være et sosialt geni og så spennende du bare vil, men hvis du (satt på spissen) gir faan, skal det litt å opprettholde en god relasjon over tid.

Jeg mener altså at man er forpliktet til å holde seg noenlunde oppdatert, og at det ikke hjelper stort å være sosialt flink hvis man har en grunnleggende karakterbrist (som da apati i mine øyne er). Men jeg er altså nysgjerrig på hva man legger i "politisk interesse".

Og som sagt ser jeg ikke noe motsetningsforhold mellom å være "spennende" og det å vite hva 2. nestformann i Krf heter.

[Gjest Casey]

Det er på sin plass å minnes Ibsen: "Et parti er liksom en kjøttkvern det. Det maler alle hodene sammen til en grøt og så blir der bare kjøtthoder og grøthoder alt i hop."

Det var da svært. Ibsen overdrev alltid. Han var sikkert ensom og sur.

[Gjest Emera]

Det var da svært. Ibsen overdrev alltid. Han var sikkert ensom og sur.

Han var visst ikke plagsomt sosial. Suzannah hadde nok litt å stri med...

Jeg synes ikke man kan kalle noen overfladiske ut fra hva de har krysset av på politisk interesse på et nettdatingsted. Fordi måten man oppfatter de ulike spørsmålene på er forskjellig. Noen er ganske ikke interessert i politikk samfunnsmessig. Det må være lov. Andre er ikke spesifikt interessert i politikk, men har sine meninger om samfunnet likevel.

Selv krysset jeg av på "vil ikke oppgi" da jeg var på MP. For å signalisere at politisk ståsted ikke er avgjørende for meg ved valg av partner.

[Gjest LilleMolly]

Det er da ikke overfladisk å være engasjert (i politikk)? Man skulle ikke tro det er et motsetningsforhold mellom å være interessant/spennende/sosialt geni og samtidig ta et politisk standpunkt. (Og da snakker jeg ikke om et rigid politisk standpunkt hvor man samtidig gjerne vil meddele verden om at dette partiet er det eneste rette).

Jeg tenker som så at man har et ansvar for å holde seg oppdatert (da vi tross alt har et styringssystem hvor vi gir makten til de som skal styre landet), og at det å gi blaffen i politikk impliserer at man ikke gidder å bry seg. Du kan være et sosialt geni og så spennende du bare vil, men hvis du (satt på spissen) gir faan, skal det litt å opprettholde en god relasjon over tid.

Jeg mener altså at man er forpliktet til å holde seg noenlunde oppdatert, og at det ikke hjelper stort å være sosialt flink hvis man har en grunnleggende karakterbrist (som da apati i mine øyne er). Men jeg er altså nysgjerrig på hva man legger i "politisk interesse".

Og som sagt ser jeg ikke noe motsetningsforhold mellom å være "spennende" og det å vite hva 2. nestformann i Krf heter.

Politikk er kjempespennende! Selv går jeg andre året på internasjonale studier. Det som er så herlig ved å studerer politikk er at det finnes overalt. ALT man gjør kan refereres til i politikken. Jeg har leser dagelig aftenposten, vårt land og lokalavisen. Det er givende å holde seg oppdatert! Jeg mener at sosial intelligens og kunnskapsnivå henger sammen. Selv liker jeg ikke å være med mennesker som ikke vet forskjellen mellom Lars Sponheim og Anette Trettebergstuen.

Å leve uten å engasjere seg i politikk er som å APATISK leve i en gullfiskbolle.

Hilsen

Mina

Engasjert i unge høyre, høyre, røde kors, amnesty, plan norge, Europabevegelsen og Europeiske ungdom!

[Atdetvar]

Leit at det skal generaliseres så avsindig - "ikke interessert" er ikke nødvendigvis synonymt med at man er apatisk og totalt likegyldig ovenfor det som foregår både i hjem- og utland. Man behøver ikke å være interessert for å være bevandret; man får med seg mye likevel.

Hyggelig at du er så engasjert i alskens bevegelser Mina, men forsøk å forstå at alle ikke er like interessert i det som deg. Mens noen finner personer som har en brennende iver og et glødende engasjement i politikkens verden tiltalende, er det stikk motsatt for andre.

[Transmogrifier]

Jeg hadde nok vært mer interessert i politikk om det hadde vært mer penger å vinne på det, omtrent som å satse på hester. Men for en likegyldig slask som meg, så er selv det litt vanskelig, da må jeg jo følge med i aviser og sånt.

Jeg tenkte faktisk å starte et par partier på egenhånd, samle underskrifter og sånn, som et slags prosjekt for moro skyld. Jeg lurte på om jeg kunne blitt en maktfaktor på venstresiden ved å starte Det Nye Venstrepartiet, kort fortalt er det ikke så veldig mye nytt med det, men innpakningen skal være veldig proff.

Det nye venstrepartiet er for rettferdighet, det vil si at du får lov til å tjene penger selv, men hvert 3. år så må en omfordele, for i løpet av 3 år oppstår det store skjevheter, og skjevheter er urettferdig. Vi jobber med tekniske løsninger for å unngå at folk skal bruke opp for mye penger på forbruk, fordi da får vi mindre inntekter i form av formueskatt. Men samtidig ønsker vi forbruk, for om det ikke er forbruk, så går det dårlig med økonomien, og da får vi arbeidsledige. Og det er jo ikke bra. Samtidig, får vi flere arbeidsledige, får vi også potensielt flere stemmer. Om de ikke går til SV, da. Argh, det er så mye å ta stilling til med dette partiet, jeg får vondt i hodet av det. Dessuten er det litt vanskelig å finne ut av hvor mye vi skal omfordele, men når vi har funnet ut av det, så sier vi til økonomene at det er det riktige av stabilitetsgrunner, og til befolkningen ellers at det er det eneste rettferdige.

Det neste partiet jeg skal starte, er 100% partiet. Dette partiet programfester 100% arbeidsløshet. For å få bukt med at det blir dyrt å finne ny arbeidskraft, når alle er ansatt, null friksjonsledighet, så skal vi forby inflasjon. Det vil si, prisene får ikke lov til å stige. Jeg tror dette partiet har potensiale.

Problemet er å få inn nok sponsorpenger over paypal til å dra igang en massiv PR aksjon for å få innpass på markedet. Jeg regner med å kanskje ha to varianter av hvert parti, et parti som hetser alt de kan hetse med utlendinger, og gjerne ansetter noen til å gjøre faenskap, og det andre partiet rosemaler det flerkulturelle Norge.

Så til slutt har vi forbudspartiet, som er et slags forskningsparti. Vi satser nemlig på å være verdens ledende på kreative forbud. Vi ansetter mange leger for å gi grunner til å forby alt mulig: røyking, drikking, gambling, TV-titting (om det ikke er på statsstyrte sendinger), Ninja-Outfits (også kalt burka), sukker, sjokolade, iskrem, brus, pølser, rødt kjøtt, hvitt kjøtt, bederva kjøtt, fisk (av etiske grunner, for fisk er også liv), snowboarding (håndleddsbrudd), nintendo wii (senebetennelser), fetisj-sex (fordi det er ekkelt, og usømmelig), sæggebukser (fordi det ikke passer sammen med perlekjeder), motorsykler (farlig) og noe annet hvis jeg kommer på det.

Du lurer kanskje på hvem som vil gå inn for å forby alt dette, men cluet er å ta det steg for steg, blandet med kreative framstøt i media, hver gang anledningen byr seg.

Jeg regner med at disse prosjektene skal revitalisere den apatiske sjela mi, og få vekket det politiske dyret i meg. Alt for et bedre samfunn, selvfølgelig.

[Gjest Gjest]

Å leve uten å engasjere seg i politikk er som å APATISK leve i en gullfiskbolle.

Slike utsagn er nok hovedgrunnen til at mange liker politikk, men misliker politikere.

[Gjest jente80]

Jeg har svart på hvor jeg står politisk, men jeg vurderte å svare "ikke interessert" nettopp fordi debatter og politisk spill interesserer meg midt bak. De burde ha et ekstra alternativ; "driter i politikk", så slipper TS å lure mer.

[W. Wallace]

Man kan fremdeles være engasjert i både det ene og det andre uten å ha peiling på eller engasjement for politikk i seg selv. Engasjement er hot uansett form spør du meg. Rigide partipolitiske tankesett derimot, er ikke særlig hot.