Venner som kanskje vil noe mer

[Gjest grubline]

Jeg skriver her fordi jeg ikkje tør/vil snakke med noen om dette. Saken er slik: Jeg har en god kompis som jeg har kjent i mange år. Vi har en del felles venner og har gjort mye forskjellig sammen opp igjennom åra. Det har ikke vært tilløp til "noe mer" mellom oss, selv om jeg var litt småforelska i starten da vi ble kjent. Det ble ikke noe av det da, og siden har det liksom vært uaktuelt.

Men i det siste har jeg tatt meg i å tenke mer og mer på om det kunne blitt oss to. Jeg aner ikke om han har hatt slike tanker, selv om jeg innbiller meg at det kan virke slik av og til. Han er en venn jeg setter veldig stor pris på, derfor er dette også vanskelig for meg. Jeg vil jo ikke ødelegge vennskapet. Så det beste hadde vært om jeg klarte å slutte å tenke på det, men vet ikke hvordan jeg skal klare det. Egentlig tror jeg nemlig ikke vi hadde passet særlig godt sammen, vi kjenner på en måte hverandre for godt og er begge to litt sære og sta.

Jeg vet ikke hva slags svar jeg håper på her, kanskje har noen lignende erfaringer, eller råd om hvordan en kan få disse tankene ut av hodet. Det er uaktuelt for meg å bare buse ut med dette til han, jeg hadde ikke takla å blitt avvist og samtidig mista en god venn.

[Gjest Gjest]

Hvis du faktisk ikke tror dere hadde passet sammen som kjærester ville jeg nok latt som ingenting og latt det gå over av seg selv (det gjør det jo stort sett). Om du derimot tror det kunne funket ser jeg ikke så mye galt i å prøve å få til noe. Min erfaring er at

1. en ensidig venneforelskelse som ikke utvikler seg til et forhold ødelegger ikke nødvendigvis vennskapet med mindre den forelskede "ikke gir seg" når man skjønner at den andre ikke er interessert. Jeg har hatt et par kamerater som har vist seg å være begeistret for meg, men fordi de har vært tilbakeholdne med følelsene og tilnærmingene og respektert at jeg ikke gjengjeldte dette, har vi fortsatt å være venner. (Følelsene deres har jo avtatt også, tror ingen av dem går rundt og tenker på meg pr i dag ). Jeg synes det er helt ok at de på ulike måter har gitt uttrykk for at de var betatt. Men akkurat om man ønsker å si noe får være opp til en selv.

2. et venneforhold som går over til parforhold kan funke ypperlig. En av mine beste kamerater er sammen - og lykkelig forlovet - med ei som i utgangspunktet var ei god venninne av ham.

3. et vennskap som går til forhold som så tar slutt kan ødelegge vennskapet. Men det trenger ikke gjøre det heller.