Dagdrømmer

[Gjest skammer meg]

Hei.

Vet at dette kan bli en brannfakkel, men jeg må høre om det bare er meg.

Har hatt et stabilt forhold i mange år, og til tross for mye strev har det blitt stadig dårligere. Burde egentlig gått hver til vårt, men jeg gruer meg så. Vil ikke såre han. Han virker fornøyd med det som mer enn noe annet er et vennskap. Jeg savner en kjæreste. I det siste har jeg begynnt å dagdrømme om en på jobben. Blir litt betatt når jeg blir vist oppmersomhet..teit men sant.

Jeg ville ALDRI være "faktisk" utro mot kjæresten min, men dagdrømmingen løfter meg fra en trist hverdag. Jeg er ikke så naiv at jeg tror den andre har noe følelser for meg, og jeg ser ikke for meg noe forhold. Det holder jeg kun i mitt eget hode.

Skammer meg over å sitte sammen med kjæresten min og dagdrømme om en annen. Savner vel bare nærhet, å føle meg attraktiv, elsket...

Er det bare meg som gjør dette? Er jeg "utro" mot kjæresten min?

*sukk*....

[Gjest Pet]

Nei, jeg ser ikke på det å dagdrømme og fantasere som utroskap. Men du bør kanskje bestemme deg for om om du vil kjempe for forholdet ditt eller avslutte det? Det er vel ikke noe særlig å bare la det skure og gå og sitte å drømme om noe annet...

[Gjest skammer meg]

Har kjempet for forholdet i en årrekke, og har som regel opplevd at han bare har trukket på skuldrene både av problemene og alt jeg har foreslått.

Tror det hele springer ut av at jeg er lei av å slite med et forhold hvor jeg føler at jeg har all jobben og ingen belønning.

Fungerte bra så lenge jeg følte at vi var litt kjærester. Eneste nærheten er en natta-klem, og sier pliktskyldig at vi er gla i hverandre når vi går om dagen. Det er alt. Han sier at han er gla i meg, men han har ikke vist noen interesse for forholdet på flere år. Samtidig så gruer jeg meg for å gå. Vi bor sammen, og jeg er veldig redd for å såre han.

Vi hadde et veldig bra forhold før, og jeg savner det så. Kommunikasjonen har brutt sammen, og han blir bare frustrert når jeg sier at vi burde prøve å få et bedre forhold.

Ok, dette ble veldig mye klaging, får blåst av litt frustrasjon med det samme.... Tror jeg oppsøker det jeg savner i drømmeverdenen.

Er så frustrert!!!

[Gjest Gjest-M-]

Dagdrømmer og fantasier om andre er helt normalt, og ikke noe å ha dårlig samvittighet for. Så lenge man ikke setter fantasiene ut i livet, er det ikke noe å bekymre seg for.

Når det gjelder forholdet ditt forøvrig, vil jeg si at det er en større kilde til bekymring.

[Gjest Gjest]

Dagdrømmer og fantasier om andre er helt normalt, og ikke noe å ha dårlig samvittighet for. Så lenge man ikke setter fantasiene ut i livet, er det ikke noe å bekymre seg for.

Når det gjelder forholdet ditt forøvrig, vil jeg si at det er en større kilde til bekymring.

Enig!

Skjønner ikke hvorfor du er sammen med ham?

Et mer merkelig forhold har jeg aldri hørt om, men jeg kanskje misforstår...

[Gjest Ice]

Jeg kan skjønne at det er vanskelig å gå fra han, og alt det trygge dere har. Jeg har nettopp vært i en sånn situasjon. Men hos meg var kjæresten min enig i at forholdet vårt hadde blitt verre i det siste.

Jeg kan ikke se at det er noe barn inne i bildet? Det er sikkert delte meninger om dette, men jeg tror at hvis du utsetter det, så kan det bli verre, og kanskje verre å gå ifra hverandre. Det hjelper kanskje å prate med han om det. Du trenger ikke å fortelle om dagdrømminga, men fortell hva du føler ivertfall. Jeg vet ikke hvor mange år dere har bak dere, men til slutt på du velge; kjempe eller gå?