Flott start på dagen!

[Gjest Ikke innlogget]

Jeg liker 17.mai.

Jeg gleder meg alltid som en liten unge til å se mann og barn i uniform, høre korpsene spille, se alle de flotte antrekkene, og de glade ansiktene hos alle jeg møter på denne dagen.

Men i dag tidlig ble jeg skuffet!

Det ene barnet hadde glemt noe viktig, og jeg måtte dra avgårde i full fart for å levere det... og der sto mannen i full flørt med en kvinne.

Jeg gikk bort til ham for å avlevere det jeg skulle, men han måtte bare "flørte ferdig" før han viet meg noe som helst oppmerksomhet, og da var han så sint at jeg ikke skjønte noe som helst. Han ga klart uttrykk for at jeg ikke skulle vært der, og fortsatte å være like irritert etter at jeg hadde forklart hvorfor jeg var der, og avlevert det barnet hadde etterlyst. (Han visste nok ikke at barnet hadde ringt meg)

At han flørter er ikke noe stort problem, jeg er ikke så veldig sjalu.

Det verste var oppførselen hans mot meg! Det er vanskelig å beskrive hvordan han var, men han har aldri før fått meg til å føle meg så liten.

Han var direkte aggresiv, iskald, og veldig klar på at jeg ikke hadde noe der å gjøre i det hele tatt...

Han oppførte seg som en liten gutt som ble tatt på fersken med hånda i kakeboksen, og gikk til angrep for å forsvare seg.

Jeg vet ikke hva jeg er ute etter fra dere, men kanskje forståelse for at jeg ble lei meg av å møte slik en isfront? Jeg hadde jo ikke gjort noe annet galt enn å avbryte flørten hans.

Men uansett om jeg overreagerer måtte jeg bare få det ut, fordi jeg ble så innmari skuffet over oppførselen hans i dag.

[vilja]

Klem!

Kan ikke annet en å gi deg støtte i dagen!

-Om du føler deg nedprioritert så er du sansynligvis det. Du har all rett til å føle det du føler.

Men jeg ønsker deg en fn dag videre. Vanskelig uten å tenke på det du opplevde. Jeg er iallefall slik at jeg grubbler.

Utrolig dårlig gjort av mannen din og oppføre seg slik!- Om det ikke hadde vært noe nnet an litt småflørting, så hadde han ikke oppført seg slik. Mulig han er på jakt etter hemmelig spenning i hverdagen.

[Gjest Gjest]

... og der sto mannen i full flørt med en kvinne.

Jeg gikk bort til ham for å avlevere det jeg skulle, men han måtte bare "flørte ferdig" før han viet meg noe som helst oppmerksomhet, og da var han så sint at jeg ikke skjønte noe som helst. Han ga klart uttrykk for at jeg ikke skulle vært der, og fortsatte å være like irritert etter at jeg hadde forklart hvorfor jeg var der, og avlevert det barnet hadde etterlyst. (Han visste nok ikke at barnet hadde ringt meg)

At han flørter er ikke noe stort problem, jeg er ikke så veldig sjalu.

Det verste var oppførselen hans mot meg! Det er vanskelig å beskrive hvordan han var, men han har aldri før fått meg til å føle meg så liten.

Han var direkte aggresiv, iskald, og veldig klar på at jeg ikke hadde noe der å gjøre i det hele tatt...

Han oppførte seg som en liten gutt som ble tatt på fersken med hånda i kakeboksen, og gikk til angrep for å forsvare seg.

Min (nå eks) mann ofte gjorde akkurat det samme mot meg. Jeg har ingen råd å komme med, annet enn jeg forstår din fortvilelse og usikkerhet over hans kalde oppførsel. Mange bruker aggresjon og iskaldhet (mot deg) som et våpen for å manipulere deg til å tro det var "din skyld" og for å utøve kontroll over den og situasjonen. Det er en farlig lek. Etter 8 år med slik jevn trakasering, forlot meg ham. Har ikke angret en dag på det. Klem til deg fra en som forstår

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takk for forståelsen, det behøvde jeg nå. tilbake til dere.

Så ham i sted, da sendte han meg et temmelig fårete glis... et glis til og med svigermor reagerte på...

Etterpå fikk jeg en sms der han prøvde å glatte over oppførselen sin.

"Hei kjær'sten. Ser deg senere i dag..."

Jeg tror jeg ble så skuffet fordi jeg ble så overrasket.

Først fordi han oppførte seg på en måte som jeg aldri har opplevd fra ham før, men også fordi han kjeftet på meg foran dama han flørtet med, og flere andre sto rundt oss også.

Selv om jeg hadde gjort noe galt eller uakseptabelt er det ikke greit å bli kjeftet på foran andre.

Og det skal han få vite når vi møtes litt senere i ettermiddag, men til forskjell fra ham kommer jeg til å ta den konfrontasjonen på tomannshånd.

Ingen, ikke engang mannen jeg elsker, skal få meg til å føle meg så liten som jeg gjorde da.

[Lissi]

Fullestendig uakseptabel oppførsel! Stakkars deg

Det skal jo være en fin dag idag!!

[Annie]

Fy dæven så sint jeg hadde blitt!!

til deg for at du i det hele tatt klarte å ikke dra til han der og da!!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Fy dæven så sint jeg hadde blitt!!

til deg for at du i det hele tatt klarte å ikke dra til han der og da!!

Ja, det hadde tatt seg ut

Full slåsskamp til flaggheisingen, og :blaaveis: i barnetoget...

Jeg ble så sjokkert, så jeg tenkte ikke engang på å ta igjen med ham.

[Gjest Gjest]

Tror du virkelig at en prat på kammerset hjelper med en slik fyr? Når han er kald og kynisk nok til å degradere deg til et null foran andre så skal han plutselig respektere deg på tomannshånd?

Jeg hadde gjort noe drastisk, for slik er jeg, blir steik forbanna når mannen jeg elsker driter på draget på min bekostning. De få gangene det har skjedd har jeg

-ikke vekket han da vi skulle ta morgenflyet til oslo, reiste alene.

-kastet han ut og bedt han bo hos svigers i noen dager

-forlangt krisetime hos samlivsterapeut som HAN skal bestille.

Sikkert drastisk, men veldig berettiget. respekterer han ikke meg så er jeg ikke samarbeidsvillig i det hele tatt. da kjører jeg mitt eget løp.

Min mann hadde ikke fått en aha opplevelse av ord. Det må handling til.

Håper han tar til seg det du sier.

[Gjest Golden Girl]

Jeg skjønner ingenting, jeg... Han er mannen din, og så står han og FLØRTER med en annen? På det du skriver virker det nesten ikke som om du har noe i mot det heller, men heller det at han skjeller deg ut. Stemmer det, eller har jeg misforstått?

Kan du virkelig orke å være sammen med noen som flørter med andre????

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ingenting, jeg... Han er mannen din, og så står han og FLØRTER med en annen? På det du skriver virker det nesten ikke som om du har noe i mot det heller, men heller det at han skjeller deg ut. Stemmer det, eller har jeg misforstått?

Kan du virkelig orke å være sammen med noen som flørter med andre????

Par har da forskjellige grenser for hva de synes er greit at partneren gjør. Dersom dette paret synes at det er greit å flørte med andre, så er det ikke noe galt i det. Det TS reagerte på, er at mannen var ubehagelig mot henne.

I mitt forhold er vi enige om at vi har lov å flørte med andre via blikk og prat. Vår grense går ved berøringer. Og vi vil ikke flørte rett opp i fjeset på den andre. Men hos andre igjen er all hint av flørt strengt forbudt, mens noen har helt åpne forhold der man kan ha sex med andre. Vi trenger ikke å dømme selv om andre lever annerledes enn oss selv.

[Poison Ivy]

Det var vel ikke flørten i seg selv som var problemet her, men måten han oppførte seg på når hun kom bort.

Helt uakseptabelt.

Ikke la han slippe unna ved å prøve å smøre deg med søte sms.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg skjønner ingenting, jeg... Han er mannen din, og så står han og FLØRTER med en annen? På det du skriver virker det nesten ikke som om du har noe i mot det heller, men heller det at han skjeller deg ut. Stemmer det, eller har jeg misforstått?

Kan du virkelig orke å være sammen med noen som flørter med andre????

Nå er det jo ulike måter å flørte på, og her var det snakk om kommentarer med dobbeltbetydning... det reagerer jeg veldig lite på så lenge han ikke krysser grensen for hva vi har avtalt er akseptabelt. (Og det gjorde han ikke i dag så vidt jeg kunne høre)

Så ja, jeg reagerer heller på at han skjeller meg ut.

I nesten 20 år har vi vært veldig bevisste på å vise hverandre respekt, og når han er så respektløs at han kjefter på meg, og i tillegg i andres påhør, synes jeg det er mye verre enn å utveksle noen "på-kanten-kommentarer" med en annen kvinne.

[Gjest Jente37]

Tror du virkelig at en prat på kammerset hjelper med en slik fyr? Når han er kald og kynisk nok til å degradere deg til et null foran andre så skal han plutselig respektere deg på tomannshånd?

Fantastisk bra oppsumert.. Helt enig!

[Gjest Beundrer]

Jeg tror jeg ble så skuffet fordi jeg ble så overrasket.

Først fordi han oppførte seg på en måte som jeg aldri har opplevd fra ham før, men også fordi han kjeftet på meg foran dama han flørtet med, og flere andre sto rundt oss også.

Selv om jeg hadde gjort noe galt eller uakseptabelt er det ikke greit å bli kjeftet på foran andre.

Og det skal han få vite når vi møtes litt senere i ettermiddag, men til forskjell fra ham kommer jeg til å ta den konfrontasjonen på tomannshånd.

Ingen, ikke engang mannen jeg elsker, skal få meg til å føle meg så liten som jeg gjorde da.

Klem til deg, du er en heltinne som håndterer saken så edelt!

Lykke til med oppdragelsen, senne mannen trenger nok en skikkelig lærepenge. Slike ekle arrogante menn kan forandres, men jeg har kunn opplevd det da jeg valgte å forlate ham. Da skulle du sett maken til snill vovve!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Først fordi han oppførte seg på en måte som jeg aldri har opplevd fra ham før,

I nesten 20 år har vi vært veldig bevisste på å vise hverandre respekt

Takk for svar.

Selv om jeg ikke er enige med alt dere sier om ham som person er tilbakemeldingene deres veldig nyttige for meg... det hjelper meg til å sette ting litt i perspektiv.

Jeg føler for å forsvare ham når karakteristikkene av han som person blir litt satt litt for mye på spissen.

Det han gjorde mot meg var stygt, en oppførsel jeg ikke er villig til å akseptere, og den får konsekvenser for ham, MEN trangen til å forsvare ham viser meg at selv om jeg ble såret, så ser jeg ikke på ham som en respektløs og arrogant person i utgangspunktet.

Handlingen var respektløs, og den aksepterer jeg ikke, men han som person har ikke hatt for vane å være arrogant, og han har stort sett alltid behandlet meg med respekt, både på tomannshånd og sammen med andre... det var vel derfor fallhøyden ble så stor da han presterte å gjøre som han gjorde i dag. Det var så totalt uventet.

Jeg håper det som skjedde i dag var en engangshendelse.

Når det gjelder konfrontasjonen kom han meg i forkjøpet, han ba om tilgivelse ved første anledning da vi møttes i ettermiddag, mens kvinnen han flørtet med hørte på.

Han skjønte at jeg var skuffet og såret, og at jeg hadde mistet en del av tillten til ham. Han unnskyldte ingenting, kom ikke med bortforklaringer, han ba helt enkelt om tilgivelse for det han hadde gjort.

Jeg er ikke klar til å tilgi riktig ennå, til det er jeg for skuffet, men det kommer nok til å gå seg til.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Når det gjelder konfrontasjonen kom han meg i forkjøpet, han ba om tilgivelse ved første anledning da vi møttes i ettermiddag, mens kvinnen han flørtet med hørte på.

Må bare si at jeg mislikte at han ba om tilgivelse mens hun hørte på, noe han også fikk høre.

Han mente det nok bare godt, men det satte meg midt i søkelyset, og jeg følte meg nesten presset til å si at alt var ok.

Men det sa jeg ikke, og hun opplevde meg sikkert som uforsonlig og kald som ikke tilga ham på flekken. Der kan han nok få mye sympati hvis han ønsker det...

[Freckles]

Hvis det er slik at dette var første gangen han gjorde noe slikt og han han normalt pleier å behandle deg med respekt er det vel ikke noe stort problem? Tipper det var en glipp siden han ble overasket over at du dukket opp og kanskje tilogmed flau. 17. mai er jo litt stressende...har glefsa litt etter mannen min selv idag jeg over en filleting!

-å joda,det var da noen som hørte det også

[Leo]

Mulig jeg er rar, men jeg skjønner ikke problemet. Å flørte må da være helt greit uansett om man er gift/samboer/kjæreste. Man slutter jo ikke å la seg tiltrekke av andre mennesker av den grunn.

Jeg hadde sikkert bare levert deg jeg skulle og gått igjen uten å tenke noe mer over det...

[Gjest Golden Girl]

Må bare si at jeg mislikte at han ba om tilgivelse mens hun hørte på, noe han også fikk høre.

Han mente det nok bare godt, men det satte meg midt i søkelyset, og jeg følte meg nesten presset til å si at alt var ok.

Men det sa jeg ikke, og hun opplevde meg sikkert som uforsonlig og kald som ikke tilga ham på flekken. Der kan han nok få mye sympati hvis han ønsker det...

Sorry, men jeg får ham helt opp i halsen. (Og hun flørtet med bør vel også ha omløp nok i huet til å føle seg skamfull.) Men for all del, det er ditt liv.

Lykke til uansett!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hvis det er slik at dette var første gangen han gjorde noe slikt og han han normalt pleier å behandle deg med respekt er det vel ikke noe stort problem?

Jeg opplevde det som krenkende at han var så aggresiv mot meg fordi jeg (i følge ham) var på feil sted til feil tid, og det mener du vel ikke at jeg skal godta?