Nettsjekking

[macdreamy]

Hei

Hva er deres oppfattning av nettdating ?

hvorfor blir man skuffet når man treffer han/henne?

bygger alle opp alt for store forventninger når det klaffer på

msn/tlf?

er det mange som bruker nett til å skaffe seg elskere? hurtig ligg ?

Del dine erfaringer/tanker

Endret 14. mai 2008 av macdreamy

[Gjest Gjest]

Jeg møtte min forlovede (samt tre av ekskjærestene mine) på internett, og jeg har faktisk kun gode erfaringer med det. :-) Man kommer jo i kontakt med mennesker man ellers kanskje aldri hatt fått sjansen til å bli kjent med.

Men det gjelder å beholde beina på jorda og ikke tillate seg selv å forvente fyrverkeri og trompetfanfarer bare fordi dere komuniserer ok på msn/tlf.

Hvorfor du har blitt skuffet vet du nok best selv. Kanskje har kvinnene du har snakket med utgitt seg for å være noen de ikke er, eller kanskje du har bygd opp urealistiske forventninger?

[macdreamy]

Jeg møtte min forlovede (samt tre av ekskjærestene mine) på internett, og jeg har faktisk kun gode erfaringer med det. :-) Man kommer jo i kontakt med mennesker man ellers kanskje aldri hatt fått sjansen til å bli kjent med.

Men det gjelder å beholde beina på jorda og ikke tillate seg selv å forvente fyrverkeri og trompetfanfarer bare fordi dere komuniserer ok på msn/tlf.

Hvorfor du har blitt skuffet vet du nok best selv. Kanskje har kvinnene du har snakket med utgitt seg for å være noen de ikke er, eller kanskje du har bygd opp urealistiske forventninger?

hei-. gode erfaringer ja må jeg si du har:)

jeg er veldig skeptisk. litt gammeldags

[Gjest Gjest_Smiley_*]

Jeg traff samboeren min via nett.

Samt et par andre veldig hyggelige menn som ble gode venner av meg.

Og en del hyggelige menn som likevel ikke ble noe mer enn en date.

Og to, tre duster som jeg ikke klarte å avsløre via msn.

Ingen direkte ubehagelige opplevelser.

Ellers kjenner jeg ei som er gift med en mann hun traff på nett, og ei som har et trygt kjæresteforhold med en hun traff på nett. Synes det er en helt ok måte å date på. Men for min del har det vært veldig viktig å først snakke en del med mennene på msn, for å luke ut de uten sosiale antenner. Har snakket med en som sa han gjerne ville bli far til mine barn, på første msn-samtale! Og det var ikke fleip engang. Men en forvirret sjel som jeg valgte å aldri mer ha kontakt med!

Det er mye rart der ute. Men det er det jo også om man treffer folk på byen. Nettet reflekterer virkeligheta. For det er jo virkelige mennesker som ferdes på nett.

[Gjest Gjest_s_*]

Det er vel det samme hvordan, hvorfor, og hvor man treffes, bare kjemien er der.

[macdreamy]

Det er vel det samme hvordan, hvorfor, og hvor man treffes, bare kjemien er der.

ja samme hvor å sånt.men er ikke bare bare over nett. husk når man sitter bak en pc, kan man være hvem som helst. det er litt skummelt.

[caso]

Det har fungert helt greit, bortsett fra enkelte som har jugd litt for mye for seg selv.

Nå har jeg ikke brukt nettet til å finne seriøse kjæresteemner dog, mest for morro og å treffe nye folk.

[Gjest Gjest]

Tro det eller ei, men jeg har faktisk møtt folk på byen som har løyet!

Jeg tror at dersom du prater skikkelig med folk på msn ei stund før du velger å treffe dem, så luker du fort ut de fleste løgnerne. Jeg har møtt mange fra nett, men aldri noen som har løyet om hvem de var. Kanskje fordi jeg alltid har sjekket opp navn og alder i skatteregisteret. Dersom navn og fødselsår ikke stemmer så er det over og ut. Treffer ikke løgnere. Snakket med en mann på msn som sa hva han het og at han var 42 år. Han var litt bekymret for at han kunne være for gammel for meg som da var 28. Jeg er ikke veldig opphengt i alder, så jeg var villig til å gi fyren en sjanse. Inntil jeg sjekket opp navnet hans, og det viste seg at han egentlig var 52! Han ble litt spak da jeg avslørte han, og det var takk og farvel på flekken. Ble ikke noe møte der nei!

Men venninna mi traff samboeren sin på et utested. Han løy om alderen han også, fordi han var redd han var for gammel. Men gikk bra i deres tilfelle da, ikke så stor aldersforskjell som i mitt tilfelle.

Moralen blir: Bli så godt kjent som du kan over msn. Sjekk om navn og alder stemmer. Og avtal møte på et offentlig sted sånn at du kan stikke dersom det viser seg at personen er en helt annen enn h*n gir seg ut for.

[caso]

Er nok mange som "leker" på byen, ja. Rollespill på byen er ganske normalt etter hvert. Kompiser av meg innleder faktisk useriøse (for dem) forhold med rollefiguren sin.

Det er ofte en figur som suksessrik forretningsmann, rik arving, bakgrunnskjendis (producer f.eks) etc. Det er overraskende hvor mange som biter på.. Greit nok gutta i Stargate ikke nødvendigvis er veldig kjent på utseende, men det begrenser seg da virkelig hvor mange producere de har i Trondheim

Endret 14. mai 2008 av caso

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt fem, alle viste seg å være seriøse, ingen lyving.

Den ene hadde jeg en fantastisk "nett-kjemi" med og vi kommuniserte tett i tre måneder før vi møttes, med stor forventning. Jeg var vel omtrent avstandsforelsket. Det var interessant en stund, men det viste seg etterhvert at vi ikke var på samme sted i livet, og dessuten ikke var kompatible. Vi har ingen kontakt nå.

Den andre kommuniserte jeg sporadisk med i to måneder, vi møttes og han var veldig interessert. Det var ikke jeg, og det hadde jeg vel egentlig aldri vært. Men vi nøstet opp trådene, og ble venner. Vi har en del kontakt i dag, han ser ut til å ha fått klaff med en nettdate (men det har han trodd mange ganger før... )

Den tredje møtte jeg én gang, dagen etter fikk jeg melding om at han drev og "sjekket ut" ting med en gammel flamme. Vi hadde ikke kommunisert lenge pr. nett, grunnen til at jeg foreslo et møte (ja, var faktisk jeg som gjorde det), var at jeg tenkte at jeg i hvertfall ikke skulle gjøre samme feil igjen, dvs. bygge meg opp store forventninger over tid og bruke masse energi på en nettrelasjon, for så å finne ut at live var det noe helt annet... Ingen kontakt nå.

Den fjerde møtte jeg med en innstilling om at dette var en kaffeseanse med en venn, og det hadde jeg tydelig kommunisert på forhånd. Han var en god del eldre enn meg, og helt uaktuell. Men han var veldig hyggelig, dog. Vi prates fortsatt noe på nettet.

Den femte kommuniserte jeg med sporadisk i 4-5 måneder. Jeg var litt nysgjerrig på ham, men han var ikke veldig aktiv på nettet. Så tok det seg litt opp, og vi snakket på telefonen. Og møttes. Og det var interessant. Og vi møttes igjen. Det er interessant. Jeg er veldig spent på hvordan dette skal gå videre...

Mine erfaringer altså: De jeg har hatt kontakt med og truffet, har vært ute etter en partner for livet. Ingen har lurt meg på noen måte, alle har spilt med åpne kort og vært ærlige. Nå skal det sies at jeg opererte i gruppen 35 - 40 år...

Jeg har en idé om at jeg ville avslørt luringene og tullingene på et tidlig tidspunkt i nettrelasjonen, men jeg kan jo ta feil. Jeg følte meg i hvertfall overbevist om at de jeg hadde kontakt med var skikkelige folk, og tok ikke feil.

[Gjest Gjest]

Har kun gode erfaringer med dette. Pleide å skrive 1-2 uker på mail, msn og sms før vi traff hverandre. De var omtrent som jeg hadde forestilt meg, litt annerledes utseende messig da, men personligheten stemte bra og kjemien var oftest god. Har holdt på med dette i ca 2 år. Har totalt truffet 4 st som det bare ble en eller to dater med, og 2 st som jeg ble sammen med. Det første holdt veldig lenge, over et år, det andre kun et par måneder, ble litt usikker på hvor seriøs han egentlig var. Men som helhet har dette fungert veldig bra for meg! Alle jeg har valgt ut å treffe var helt normale oppegående greie menn!

[Gjest *nurket*]

Hei

1. Hva er deres oppfattning av nettdating ?

2. hvorfor blir man skuffet når man treffer han/henne?

3. bygger alle opp alt for store forventninger når det klaffer på

msn/tlf?

4. er det mange som bruker nett til å skaffe seg elskere? hurtig ligg ?

5. Del dine erfaringer/tanker

1. Man kan møte på mye rart, men det dukker også opp noen blinkskudd en sjelden gang.

2. Jeg har ikke opplevd å bli skuffet når jeg møtte de (har møtt tre stk totalt)... men valgte å møte de raskt for ikke å bygge meg opp et bilde i hodet, og så få en nedtur når vi først møttes

3. alle bygger nok ikke opp forventningene. men jeg gjorde det, etter å ha pratet på tlf og msn. men som sagt gikk kort tid før vi møttes. bedre å møtes face to face.

4. han første jeg møtte på nett var jeg elsker med i 9 mnd... men aldri møtt noen for hurtigligg og kommer aldri til å gjøre det.

5. Min erfaring av nettsjekking er positiv. Jeg har pratet med en del på nett... noen bare vennskaplig (kom aldri over på msn engang), mens tre stk har jeg hatt ønske om å treffe, og har gjort det. Ene var kort tid etter et samlivsbrudd, og vi var elskere i 9 mnd. Noen mnd etter det møtte jeg en jeg innledet et avstandsforhold til, men varte ikke pga avstanden. Kjæresten min møtte jeg på nett for et par mnd siden, og vi utvekslet brev i tre dager før vi ringte hverandre, og to dager etter det møttes vi face to face. Og full klaff var det. :rødme:

Mitt råd er å ikke vente for lenge før man møtes, for da kan man lett bli skuffet.

[Gjest samson]

Noe av grunnen til at man blir skuffet, er kanskje fordi man venter for lenge med å treffes? Er jo fort gjort å danne seg bilder og tanker, som kanskje brått ikke stemmer med realiteten når man først treffes..

Tenker da på hvis man driver og prater på nett i 4-5-6 måneder før man treffes..

[Gjest Gjest]

Hei

Hva er deres oppfattning av nettdating ?

hvorfor blir man skuffet når man treffer han/henne?

bygger alle opp alt for store forventninger når det klaffer på

msn/tlf?

er det mange som bruker nett til å skaffe seg elskere? hurtig ligg ?

Del dine erfaringer/tanker

Traff på en der inne som utgav seg for å være drømmemannen, noe han godt kunne ha vært, før jeg ble ordentlig kjent med ham. Jeg ble veldig betatt og lykkelig, selv om jeg er veldig forsiktig av meg, for han virket veldig seriøs, ærlig og god. Ikke noe rundbrenner stil. Vi skrev en stund. Vi datet en stund. Så hadde vi sex. Og etter det ble han totalt forandret. Kald og smågretten. Loffspiser.