Gå til innhold

Lei av singellivet! Noen tips?


Gjest Sålei

Anbefalte innlegg

Gjest Sålei

Jada, jeg vet dette sikkert har vært oppe 10 000 ganger før her, men for å få ut frustrasjonen så lufter jeg meg likevel.

Ja, jeg er altså lei av å være singel. Jeg er en 24 år gammel gutt og det begynner å haste, føler jeg selv iallefall, og situasjonen går dessverre utover humøret mitt også etter hvert.

Alle mine flørter og dater har vist seg å gå til helvete. Det lengste forholdet jeg har hatt varte i to måneder, og det var på toppen av det hele også et avstandsforhold. Ellers har jeg en rekke ganger vært i korte greier, hvor hun jeg flørter med enten tilslutt har falt for en annen, eller så har det bare rent ut i ingenting.

Så nå vender jeg meg hit for å høre noen tips, eventuelt hva jeg kan gjøre feil. Både gutter og jenter er velkomne til å svare :-)

Jeg gjør det bra både karriere- og skolemessig. Har studert på universitet, blir av mange ansett for å være "smart". Iallefall får jeg høre det en og annen gang. Jeg har også fått relativt prestisjetunge verv som jeg vet mange ser opp til, iallefall har jeg fått høre det.

Jeg anser meg selv for å være en hyggelig og trivelig person. Jeg er veldig langt unna å være noen "bad boy".

I sosiale sammenhenger har jeg heller ingen problemer med å prate med jenter. Tvert i mot ler de veldig ofte av vitsene mine, og alt i alt virker det som mange av de trives godt i mitt selskap - skjønt, det er stort sett alltid jeg som må ta kontakt hvis jeg vil finne på noe med noen av dem, så den biten er jeg litt mer usikker på.

Utseendemessig er jeg mer usikker på. Jeg er nok ikke blant de aller mest attraktive og kjekke guttene, men hører nå likevel fra tid til annen at jeg ser bra ut, og en del jenter har sagt jeg er kjekk. Men merker jo samtidig at jeg ikke er blant de guttene som dreger mest, for å si det slik.

For å ta en drawback så er jeg nok når alt kommer til stykket likevel ganske sjenert overfor det å vise interesse. Jeg merker jeg reserverer meg litt fra å gjøre det, spesielt hvis en annen tredjepart er til stede. Hvorfor aner jeg ikke selv. Det har liksom alltid bare vært sånn. Det har nok litt med stolthet å gjøre, at jeg føler jeg "selger" meg selv, og taper ansikt hvis jeg blir avvist. Om det skjer, vil det igjen gå utover min selvfølelse. Så i bunn og grunn er jeg kanskje litt reservert mot å vise interesse nettopp fordi jeg vil bevare anstendighet... jeg vet ikke.

Er det her det ligger? Eller kan det være andre ting?

Likevel regner jeg meg selv ikke for å ha dårlig selvtillitt - vel og merke når det kommer til andre ting enn jenter.

Så i bunn og grunn vil jeg bare ha noen tips.

Er 24 år, og føler situasjonen er frustrerende. Mange på min alder begynner jo å bli etablerte, og jeg ser stadig vekk folk rundt meg finne seg noen. Noe som bare setter min egen situasjon i dårlig lys :-(

Jeg leter jo bare etter noen å være glad i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Nina_*

Kanskje du overtolker signalene hun sender i verste mening? Slik at du automatisk og raskt tror at vedkommende ikke er interessert? Du kan ha så god selvtillitt du bare orker ellers, men det hjelper deg ingenting dersom denne svikter når du vil få en jente til å bli interessert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei TS! :vinke:

Det du nevner med å trekke deg tilbake og være reservert ovenfor jentene tror jeg kan ha veldig mye å si ja! For å ta eksempel i meg selv så stikker jeg av og blir forbanna om jeg ikke får noe oppmerksomhet av han jeg "trodde jeg hadde noe på g med".. samtidig må du finne en balansegang og ikke gi for mye oppmerksomhet, men husk at det ikke er dere gutter som skal være "hard to get"!

Det at du selv skriver at du ikke er spesielt kjekke er jo ikke så positivt. Går du rundt å tenker det selv er det fort gjort at du forandrer utstråligen din å! Du er den du er, og vær stolt over det! Er du ikke fornøyd med utseendet er det ikke mange grep som må til for å forandre litt, eller modifisere som jeg liker å si :sjenert: Hva med å begynne å trene? (på treningsstudio er det oxo mange pene damer ;) ) eller forandre hårfrisyre? kjøpe deg noen nye, kule antrekk og kanskje anlegge skjegg? gjøre noe annet med skjegget? Det er mye du kan gjøre bare for å føle deg litt ekstra fresh! :jepp:

Føler du deg bra merker andre mennesker det på deg oxo! :)

Går du ofte på byen? Å møte flere mennesker kan jo berike deg masse! Og for all del, ikke stress, vi jenter har en deperat-radar! hihi.. Ro ned littegranne, du er bare 24 år! Nyt livet mens du er ung, kone og barn kommer når tiden er inne for det! :jepp:

.. Og ja, jeg vet av erfaring at det er sinnsykt vanskelig å greie å tenke slik, men jeg tror nok mye av cluet ligger der!

Lykke til hvertfall! Hun dukker nok opp en vakker dag skal du se! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg synes du gjør alt rett, jeg. Det er bare å fortsette, så ordner det seg. Og pass på å ikke få panikk, det er det mest uattraktive av alt.

Det er ingenting galt med deg, og ikke tenk på at du er sjenert. Jeg, og de fleste jeg kjenner, foretrekker gutter som ikke er for frempå. Bli venner med jentene, ta tiden til hjelp, så kommer dette til å gå bra :)

Historien din høres omtrent ut som den til kjæresten min, han var 24 og hadde bare hatt korte og superkorte forhold da vi møttes for et år siden. Han var litt sjenert i forhold til jenter, men ellers utadvendt. Når jeg først møtte ham ble vi først kjent, var mye sammen, og så ble vi kjærester etter ca 1, 5 måned. Og det gikk kjempefint.

For all del, ikke vær for frempå - jeg synes det bare er slitsomt. Jeg liker aller best de snille guttene som bare er seg selv og ikke kjører masse kjipe-frempå replikker.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sålei

Tusen takk for alle kommentarer så langt :-)

Er glad for at dere tar dere bryet til å både lese alt det jeg skrev og å deretter svare.

For mitt vedkommede må jeg nok finne måter å bygge oppselvtillitten innen det feltet på.

Det har gått opp for meg mens jeg har lest her.

Samtidig kikket jeg gjennom den derre dårligste date-tråden deres nedenfor, og den gav meg jo litt håp da - for sååå håpløs som de folka som beskrives der er iallefall ikke jeg ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Eva_*

For det første, du er 24 år og fortsatt ung! (Jeg skjønner jo at du føler det er på tide med en kjæreste, men prøv å ikke stresse det. Det kommer! ;) )

Å jobbe med selvtillitten er en god start (dette er ikke synonymt med å bli pågående). Som en over meg her sier, hvis du ikke er fornøyd med utseendet, gjør noe med det! Frisyre, klesstil, etc. Fellestrekk i oppførselen til gutter JEG finner kjedelige er at de ikke ler av egne kommentarer (de bare venter på at du skal le og det er det, som en slags bekreftelse). De er så interessert i deg at de så og si lar deg styre hele samtalen og hovedsakelig kommer med oppfølgingsspørsmål og kommantarer. De er ikke gode på å skifte tema/skifter tema uhyre skjeldent. Nå er det ikke sånn at jeg liker å være den passive parten, men likeverd i samtalen er fint. Vet ikke om noe av dette gjelder for deg da selvfølgelig :gjeiper:

Og en ting til; om jenta ikke viser interesse med en gang så er det ikke verdens undergang. Enten så gjør hun det aldri og du kan gå videre eller så gjør hun det siden. Du kan gå til steder der du treffer de samme jentene flere ganger?

For å ta meg som eksempel; Jeg vil automatisk avvise en gutt på byen. Altså, jeg kan godt snakke litt med ham, men ikke søren om han får nummeret mitt! Men så var det denne da... Jeg hadde kommet ut av et langt forhold for ett år siden, og hadde store planer om å nyte singeltilværelsen i noen år til. Meldte meg inn i en klubb. Under den første sosiale sammenkomsten jeg var i kom jeg i snakk med en gutt, en veldig hyggelig en, men jeg var virkelig ikke DER. Jeg var IKKE ute etter et forhold. Uttrykk som "bare som venner" osv kom ut av min munn. Vi møttes ved neste treff også...

Vet du, jeg aner ikke helt hvordan, men her sitter jeg i dag. Jeg ble sammen med denne herlig mannen, og for første gang i mitt liv føler jeg at jeg virkelig elsker noen og at dette er mannen jeg vil ha som far til mine barn og bli gammel med.

Hehe, nå er heldigvis ikke alle like vrange som meg. Dette var mer ment som et eksempel på at du ikke skal miste motet og la det at noen avviser deg påvirke selvtillitten din. Du klarer deg fint skal du se ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Sålei

Hmm, takk for det, men nå ble jeg litt betenkt.

Hvis det ikke betyr at jeg blir mer pågående, hva betyr det da?

Hvis det er én ting jeg ikke er overfor jenter, så er det pågående. Selv ei jeg trodde jeg hadde hinta masse til, måtte spørre meg om det var "gjensidig" - når det gjalt noe så enkelt som at jeg trivdes i hennes selskap.

Men likevel holder jeg meg til basics - jeg smiler mye, og smiler mye til jenter. Holder mye øyekontakt. Egentlig føler jeg at jeg gir litt signaler, men samtidig ikke. Iallefall får jeg veldig lite ønsket respons.

Prøver å "trøste" meg selv med at det er fordi jeg blir resignert når det kommer et stykke - at jeg er redd for å bli avvist, og at det kanskje er noen der ute som liker meg likevel, men som bare venter på mitt initiativ.

Om det er sannheten eller ikke, vet jeg ikke, men jeg skjønner iallefall såpass at å vente på at noen skal komme til meg, holder ikke. Det er det jeg har gjort siden jeg i det hele tatt ble interessert i jenter.

Og en ting til: Jeg er kanskje litt kresen. ALT skal liksom stemme før jeg setter inn noe som helst støt. Kanskje jenta da mister interessen fordi jeg nøler?

Æsj, som dere sikkert skjønner så er dette ting som etter hvert bryter meg ned...

Men takk for kommentar :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Eva_*

Med pågående så mener jeg masete. Gi henne ett klart (eller noen få klare) signaler på at du finner henne interessant og/eller evt. finne på noe en dag, men ikke la deg påvirke av reaksjonen hennes dersom hun ikke hopper av begeistring for forslaget ditt. "Bare lat som ingenting".See? ;)

Det er bra å være kresen (innenfor rimelighetens grenser), men du burde ikke være så treg med å sette inn støtet (dvs. at du gjør det først når du er sikker på at alt stemmer). Jeg leser ut fra innleggene dine (si ifra om jeg tar feil!) at du ikke har mye erfaring med å ta forholdet ditt til jentene til et videre nivå (dvs. for dem blir du bare han snille, morsomme fyren som er fin å prate med?). Derfor vil jeg råde deg til å muligens sette inn støtet litt tidligere. Av dette vil du enten finne ut av at jenta er rett for deg eller så vil du få enormt med erfaring du kan ta med deg videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ålei

Du har truffet der ja, tror fort jeg blir den snille, morsomme og omgjengelige gutten som har gjort det okei her i livet, men som du sier har vansker for å ta det videre.

Jeg har jo en del jente-venner... men som du skjønner er det jo ikke det jeg er ute etter ;-)

Så var det dette med at ting stemmer, så er det vel det at jeg fort vil finne ut alt sammen før jeg føler meg sikker... altså føler jo ikke at alt stemmer før jeg har kjent dem en viss tid... om jeg kommer dit da. Sånn har det vært litt til nå, men når alt kommer til alt så tror jeg det bare er en "unnskyldning" jeg gir meg selv for å ikke sette inn støt i det hele tatt.

Det har faktisk bare vært ei jente jeg virkelig satte inn støtet, da hadde jeg kjent henne i mange måneder alt. Det ble et forhold ut at det - men det tok jo relativt kjapt slutt.

Men så kan jeg jo også spørre om hvordan jeg best setter inn støtet. Uten at det blir masete og klisjéaktig, men samtidig som hun skjønner hintet :-)

Forslag tas imot med takk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Eva_*

Jeg vet veldig godt hva det er som har gjort at jeg plutselig har sett annerledes på gutten og falt for ham. I ett tilfelle var falt jeg for en gutt jeg hadde snakket en del med tidligere (men aldri vært tiltrukket av) når vi diskuterte et tema jeg aldri hadde diskutert med andre (jada, relativitetsteorien og principia :gjeiper: ) og det skapte ett fellesskap jeg ikke hadde hatt med noen andre før. Men alle de resterende gangene så har jeg "vippet over" når en gutt jeg ikke kjenner så fryktelig godt enda vekker kvinneligheten i meg, enten ved en kommentar eller noe. Dvs. ikke noe som går på utseendet (får høre nok av de fantasiløse kommentarene ellers), men en tilfeldig kommentar som gjør meg oppmerksom på at han er mann og jeg kvinne. Denne bisetningen kommer gjerne på rett tidpunkt, dvs. etter innledningsfasen og etter at jeg har snakket med ham en stund. Altså, når jeg kjenner ham litt, men ikke vil kalle ham bekjent riktig enda... Jeg forelsker meg ikke lett og jeg er kresen, men når jeg har filosofert over de siste forelskelsene eller de gangene jeg har vært betatt så har det vært disse kommentarene som har fått meg interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sålei

Ja skjønner hva du mener.

Så er jeg elendig til å tolke signaler selv. Er hun bare hyggelig og grei, eller er det noe mer?

fOr bare en uke siden traff jeg på ei jente som enten var interessert, eller så er hun det mest flørtete vesenet jeg noen gang har møtt. Hun holdt gjerne blikkontakten i flere sekunder etter hun var ferdig med å prate, og blunket til og med et par ganger mens hun prata.

Men problemet er at noen jenter virker å være sånn overfor alle. Og hun virka også litt sånn... og da slår hjernen inn og jeg begynner å analysere, granske, tenke og kanskje, men bare kanskje, finner jeg ut etter et par ukers tid at jeg setter inn støtet.

hva slags kommentarer er det som vekker det "kvinnelige" da? Har du noen eksempler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Eva_*

Angående å tolke signaler - trening gjør mester! :-D

Prøv å ikke analysere så fryktelig mye, for da blir du ukonsentrert og en kjedelig samtalepartner. Du taper ikke ansikt på å bli avvist (ikke for andre enn deg selv ihvertfall). En fin instilling jeg hørte - du skal behandle jenta som om hun skulle være interessert i deg (ikke misforstå, og ikke forveksle dette med don juan-holdning, men jeg tror ikke du er i faresonen på dette punktet da du likevel virker ydmyk og ikke vil sende ut drittsekksignaler ;) )

Hm, hva som vekker kvinneligheten i meg? Jeg husker jeg snakket om med en om det å gå ute i de sene kveldstimer alene. Jeg sa noe sånt som; det tryggeste hadde vært å ha fem sånne som deg rundt seg hele tiden. Hvorpå han svarte at jeg kun trengte én. Eller han andre som en gang strakte ut armen sin slik at jeg kunne holde i den (jeg tok den ikke, men han ble ikke påvirket av hendelsen) mens vi gikk som en gjeng til et annet utested. Det høres cheesy ut, men i farten er det disse jeg kommer på som har båret frukter :gjeiper: Prøv å gjøre noe utenom det vanlige. Gutter kan ta en jente på korsryggen underveis når i samtalen, men det er først når de gjør det i det begge er på vei inn en dør det er litt ekstra stas (de andre gangene er det bare "greit nok, men ikke noe av betydning")

Jeg håper du skjønte hva jeg mente med det. Du ser an situasjonen. Selvfølgelig, dette er jo noe du finner ut av underveis. Og det er jo ulikt fra jente til jente. Ikke alt funker på alle! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sålei

Ja, skjønner hva du mener. Men det går nok fortsatt litt på mot for min del - mot til å si og gjøre slike ting. Men ble jo bittelitt klokere da, så takk ska du ha iallefall :-)

Men nå tar jeg nok kvelden for i dag.

God natt, og takk igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...