Usikkerhet, ikke helt overens;

[Gjest Gjest]

Jeg er så usikker på broren til samboeren min. Jeg er ganske beskjeden, og usikkerhet gjør ikke saken bedre... Prøvde å snakke med samboeren min om det, men han forstår selvsagt ikke hvorfor jeg føler det jeg føler. Mulig jeg av og til tenker alt for mye på ting som blir sagt og gjort, men han legger av og til for lite godt merke til ting.

Broren snakker endel om sosial intelligens, er opptatt av det, og synes det er veldig viktig tror jeg. Og noen ganger virker det som at ting han sier om det er rettet mot meg, negativt, siden jeg er så stille.

Jeg kan åpne meg fort, for noen mennesker, og de er helt uforstående til at jeg vanligvis er ganske beskjeden. Jeg kan være sprudlende, energisk og utadvent. Vanskelig å forklare når jeg er sånn, menneskene jeg har god kontakt med har ingen fellestrekk som jeg kommer på. De kan være både innadvente, utadvente, ha forskjellige personligheter. Vet rett og slett ikke hvorfor jeg snakker lettere med enkelte. Jeg føler meg bare utrolig komfortabel med noen, det har vel med kjemi å gjøre... Men hva mer? Hva kan være årsaken til at det er sånn?

Endel folk føler jeg at jeg rett og slett ikke har noe til felles med, og da er det unaturlig å snakke mye med dem.

Men akkurat med broren til samboeren min, er det litt sånn at jeg er redd for hva han skal synes om meg. Jeg tror han allerede ikke synes så godt om meg, og det gjør meg så usikker.

Lurer på om han tror at jeg er sjefen i forholdet til samboeren min, selv om jeg tror han er klar over at samboeren min er sin egen herre.

Broren og dama har et annerledes forhold enn jeg og kjæresten min. Det er nok ting jeg ville reagert på, når det gjelder kjæresten min sine gjøremål, som ikke dama til broren ville reagerert på hvis det var hennes kjæreste som gjorde samme ting. Jeg & min kjære, og broren & hans kjære har ulike behov i forholdene våre. Virker som broren tror at det han vil, det vil andre gutter også. Ihvertfall samboeren min. Dermed tror han kanskje jeg bestemmer hva han kan gjøre og ikke... Da tror han feil isåfall.

I dag sa han noe til samboeren min, som gjorde at det virket som at han kunne ofret mye for at jeg skulle forsvinne ut av livet til samboeren min.

Samboeren min selv tolket det ikke sånn da, så han spurte ikke mer om hva han mente med det han sa...

Jeg skulle gjerne blitt bedre kjent med han, tror egentlig han vil bli bedre kjent med meg også... Men jeg vet ikke hvordan det skal skje. Nå er det langt over ett år siden første gangen jeg møtte han, har truffet han endel etter det. Vært på besøk der, han og samboeren hans har vært hos oss, kino, fester, middager osv... Men vi har snakket veldig lite sammen.

Tenker på ting jeg kan spørre han om, men så tenker jeg at det blir så rart å plutselig snakke endel nå, etter så lang tid. Men det er jo bare sånn det må bli.

Sånn tenker jeg noen ganger, mens andre ganger blir jeg så frustrert over det han gir utrykk for, at jeg ikke har lyst til å finne på noe sammen med han & dama i det hele tatt, eller bli bedre kjent.

Er ikke meningen å sette han i et dårlig lys, for det kan hende jeg har misforstått helt, men jeg har som regel riktig magefølelse på sånne ting. Skulle ønske jeg kunne lese tankene hans, eller at han hadde baller til å snakke med meg hvis han har noe imot meg. Skulle ønske jeg turte å ta det opp med han og.

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Råd?

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare unngå han da? Man må ikke bli bestevenn med alle.

[Gjest Gjest_Ida_*]

Kan du ikke bare unngå han da? Man må ikke bli bestevenn med alle.

Vet ikke hvor seriøst forholdet deres er, men å unngå svogeren sin er vel ikke en drømmesituasjon... I hvert fall ikke hvis typen hennes og broren er close.

Jeg vet ikke mye om ditt tilfelle TS, men hev hodet neste gang du treffer han. Få fokus vekk fra at han kanskje ikke liker deg så godt. Det kan være at du tar feil, og da kan du også sende ut negative vibber. Smil, virk interessert og spør mer hvis han forteller noe!

[Gjest Gjest]

Omgås dere ofte, så bør dere prøve å komme på bølgelengde. Det er du som er "ny i familien", så jeg ville gjort mitt beste for at du skulle trives der, hvis det var min familie du kom inn i. Trenger ikke bli bestevenner og være sammen hele tiden bare fordi dere begge liker kjæresten din, men bli bedre kjent.

De fleste har vel mer kontakt med venner til daglig enn familien? Jeg og kjæresten min møter søskene hans toppen en gang i uka hos foreldrene hans, når de inviterer på middag. Ellers er det kaffebesøk en gang i blant. Da er det nok med småprat, som når man møter andre bekjente...

Synes ikke du skal stresse med dette. Kommer det ikke naturlig, så er det like greit å droppe det.

[Gjest nobilian]

Jeg er så usikker på broren til samboeren min. Jeg er ganske beskjeden, og usikkerhet gjør ikke saken bedre... Prøvde å snakke med samboeren min om det, men han forstår selvsagt ikke hvorfor jeg føler det jeg føler. Mulig jeg av og til tenker alt for mye på ting som blir sagt og gjort, men han legger av og til for lite godt merke til ting.

Broren snakker endel om sosial intelligens, er opptatt av det, og synes det er veldig viktig tror jeg. Og noen ganger virker det som at ting han sier om det er rettet mot meg, negativt, siden jeg er så stille.

Jeg kan åpne meg fort, for noen mennesker, og de er helt uforstående til at jeg vanligvis er ganske beskjeden. Jeg kan være sprudlende, energisk og utadvent. Vanskelig å forklare når jeg er sånn, menneskene jeg har god kontakt med har ingen fellestrekk som jeg kommer på. De kan være både innadvente, utadvente, ha forskjellige personligheter. Vet rett og slett ikke hvorfor jeg snakker lettere med enkelte. Jeg føler meg bare utrolig komfortabel med noen, det har vel med kjemi å gjøre... Men hva mer? Hva kan være årsaken til at det er sånn?

Endel folk føler jeg at jeg rett og slett ikke har noe til felles med, og da er det unaturlig å snakke mye med dem.

Men akkurat med broren til samboeren min, er det litt sånn at jeg er redd for hva han skal synes om meg. Jeg tror han allerede ikke synes så godt om meg, og det gjør meg så usikker.

Lurer på om han tror at jeg er sjefen i forholdet til samboeren min, selv om jeg tror han er klar over at samboeren min er sin egen herre.

Broren og dama har et annerledes forhold enn jeg og kjæresten min. Det er nok ting jeg ville reagert på, når det gjelder kjæresten min sine gjøremål, som ikke dama til broren ville reagerert på hvis det var hennes kjæreste som gjorde samme ting. Jeg & min kjære, og broren & hans kjære har ulike behov i forholdene våre. Virker som broren tror at det han vil, det vil andre gutter også. Ihvertfall samboeren min. Dermed tror han kanskje jeg bestemmer hva han kan gjøre og ikke... Da tror han feil isåfall.

I dag sa han noe til samboeren min, som gjorde at det virket som at han kunne ofret mye for at jeg skulle forsvinne ut av livet til samboeren min.

Samboeren min selv tolket det ikke sånn da, så han spurte ikke mer om hva han mente med det han sa...

Jeg skulle gjerne blitt bedre kjent med han, tror egentlig han vil bli bedre kjent med meg også... Men jeg vet ikke hvordan det skal skje. Nå er det langt over ett år siden første gangen jeg møtte han, har truffet han endel etter det. Vært på besøk der, han og samboeren hans har vært hos oss, kino, fester, middager osv... Men vi har snakket veldig lite sammen.

Tenker på ting jeg kan spørre han om, men så tenker jeg at det blir så rart å plutselig snakke endel nå, etter så lang tid. Men det er jo bare sånn det må bli.

Sånn tenker jeg noen ganger, mens andre ganger blir jeg så frustrert over det han gir utrykk for, at jeg ikke har lyst til å finne på noe sammen med han & dama i det hele tatt, eller bli bedre kjent.

Er ikke meningen å sette han i et dårlig lys, for det kan hende jeg har misforstått helt, men jeg har som regel riktig magefølelse på sånne ting. Skulle ønske jeg kunne lese tankene hans, eller at han hadde baller til å snakke med meg hvis han har noe imot meg. Skulle ønske jeg turte å ta det opp med han og.

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Råd?

***

Jeg synes ærlig talt fyren virker som en drittsekk, enkelt og greit.

Motivasjonen hans for å oppføre seg som han gjør er det jo umulig å si noe om, men det virker på eg litt selvmotsigende at han først skal snakke om hvor viktig sosial intelligens er, og deretter gjøre det han kan for å gjøre dagen vanskelig for deg.

Dette plager deg åpenbart, og da er det i grunn ikke så mange alternativer du har:

Du kan la det fortsette som det gjør, med de konsekvenser det får.

Du spørre ham høflig hva som ligger i oppførselen hans.

Du kan konfrontere ham og forlange forklaring (i en situasjon hvor det er flere til stede, DET burde gjøre underverker for inntrykket han gir sosialt).

Du kan gjøre det klart for din samboer hvor vanskelig dete er, og at du synes situasjonen er uholdbar. Om han har et eget sett, vil han ta problemet opp med sin bror og få det unnagjort en gang for alle.

[Gjest Gjest_Tina_*]

At broren snakker endel om sosial iq virker på meg kvalmende, og tyder ikke på at han eier mye av det i alle fall.

Dette plager deg åpenbart, og da er det i grunn ikke så mange alternativer du har.....

Litt synd å ta det opp foran andre, hvis han ikke innrømmer hva han driver med, eller hvis han helt ærlig ikke har noe imot henne. Da blir hun sett på som paranoid og rar...

Hvis samboeren din og broren har et godt forhold, bør du være forsiktig med hvordan du går frem. Du er dama hans, men broren er broren. Han burde lytte til deg, men hvis han ikke ser det du ser, så synes han du overreagerer, analyserer for mye og så blir han sint. Typisk guttereaksjon. Og hvordan fremstår du hvis typen din må ordne opp i dine problemer med broren hans?

Jeg ville gått til han det gjelder, og snakket med han helt alene. Si på en rolig og fin måte hva du tenker, hvilken oppfatning du har. Og legg til at du vil bli bedre kjent med han, men at du ikke synes det har vært så greit pga usikkerheten du har følt. Hvis du synes det er litt skummelt å snakke med han, kan du kanskje skrive et brev?

Jeg er et brevmenneske, er ikke sikkert andre driver med det nå for tiden? Du kan skrive i alle fall, som om det var et brev til han, les igjennom og vurdèr om du vil gi det til han.

Mulig han og andre synes det er en merkelig måte å ta opp ting på, men da får du ut alle tankene dine, og får en avklaring når han svarer. Veldig trist hvis han opprinnelig syntes du var ei flott jente for broren hans, men helt ærlig virker det ikke som at han synes det.

Det står respekt av å ta tak i ting! Hvis dette har pågått i snart to år, så er det jaggu på tide...

[Gjest Casey]

Mulig jeg av og til tenker alt for mye på ting som blir sagt og gjort, men han legger av og til for lite godt merke til ting.

Og noen ganger virker det som at ting han sier om det er rettet mot meg, negativt, siden jeg er så stille.

Jeg føler meg bare utrolig komfortabel med noen, det har vel med kjemi å gjøre... Men hva mer? Hva kan være årsaken til at det er sånn?

Jeg er redd for hva han skal synes om meg. Jeg tror han allerede ikke synes så godt om meg, og det gjør meg så usikker.

Lurer på om han tror at jeg er sjefen i forholdet til samboeren min, selv om jeg tror han er klar over at samboeren min er sin egen herre.

Virker som broren tror at det han vil, det vil andre gutter også. Ihvertfall samboeren min. Dermed tror han kanskje jeg bestemmer hva han kan gjøre og ikke...

Det virket som at han kunne ofret mye for at jeg skulle forsvinne ut av livet til samboeren min.

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Råd?

Jeg synes du tenker altfor mye på hva andre eventuelt tror. Du antar, du tror og du bruker energi på hva broren egentlig kan tenke og tro. Du tillegger andre tanker som du ikke vet noe om. dette forteller meg at du kan virke ytrestyrt, framfor indrestyrt. Det vil si at du legger mer vekt på hva andre måtte tro og mene om deg framfor hva du selv kan stå inne for.

Du må ikke bli venn med eller legge mye energi i å bli likt av denne broren. Hvorfor skal han like deg? Alle kan ikke ha god kjemi. Du kunne jo være normalt hyggelig med ham, men du behøver ikke å trenge inn i psyken hans når dere sees. Og er han virkelig verdt en så lang analyse i etterkant av besøkene?

Hvorfor ikke bruke tiden sin på de folkene som faktisk gir en noe?

Endret 4. mai 2008 av Casey