Ensomheten

[Gjest Gjest_ensom_*]

Det slo meg idag hvor ensom jeg egentlig er..

Jeg har flyttet fra en stor by til en annen for å gå skole. Kjente ingen her når jeg flytta hit, men ble fort kjent med folk. Det viste seg etterhvert at den vennegjengen jeg kom i ikke var noe særlig. Var mye dop, stjeling, baksnakking og generelt bare mye tull -så jeg "meldte meg ut" og ble ensom, så fant jeg en ny gjeng -samme regla (jeg finenr bare badboys, eller badfriends)

så endelig fikk jeg noen gode venner. en venninne og en kompis, som er kjærester. en venninne også en kjæreste :D.

Problemet da er at siden jeg har blitt kjent med så mange kjipe folk så har jeg ikke så lett for å stole på folk og er veldig utålmodig. Jeg vil gjerne vite om folk er falske før jeg møter dem,men jeg vet jo at det ikke går. Så jeg har satt opp en liten sperre for meg selv der og nå klarer jeg ikke å bli kjent med nye mennesker, i frykt for å bli såret.

Så jeg sitter her med disse fire vennene da. kjæresten er i utlandet i en uke nå, venneparet har det vanskelig for tiden og skal bruke noen dager på å snakke om ting og hun siste venninna er syk... jeg er helt alene nå!!

jeg var alene natt til 1 mai og jeg tror jeg kommer til å være alene på 17 mai også. hva skal jeg gjøre da? jeg kan jo ikke bare gå ute å se på toget alene, for da blir jeg bare trist av å se alle andre som har det bra!

er det noen andre som har det sånn, eller er det bare dumme meg?

[Hjerteres]

Det slo meg idag hvor ensom jeg egentlig er..

Jeg har flyttet fra en stor by til en annen for å gå skole. Kjente ingen her når jeg flytta hit, men ble fort kjent med folk. Det viste seg etterhvert at den vennegjengen jeg kom i ikke var noe særlig. Var mye dop, stjeling, baksnakking og generelt bare mye tull -så jeg "meldte meg ut" og ble ensom, så fant jeg en ny gjeng -samme regla (jeg finenr bare badboys, eller badfriends)

så endelig fikk jeg noen gode venner. en venninne og en kompis, som er kjærester. en venninne også en kjæreste :D.

Problemet da er at siden jeg har blitt kjent med så mange kjipe folk så har jeg ikke så lett for å stole på folk og er veldig utålmodig. Jeg vil gjerne vite om folk er falske før jeg møter dem,men jeg vet jo at det ikke går. Så jeg har satt opp en liten sperre for meg selv der og nå klarer jeg ikke å bli kjent med nye mennesker, i frykt for å bli såret.

Så jeg sitter her med disse fire vennene da. kjæresten er i utlandet i en uke nå, venneparet har det vanskelig for tiden og skal bruke noen dager på å snakke om ting og hun siste venninna er syk... jeg er helt alene nå!!

jeg var alene natt til 1 mai og jeg tror jeg kommer til å være alene på 17 mai også. hva skal jeg gjøre da? jeg kan jo ikke bare gå ute å se på toget alene, for da blir jeg bare trist av å se alle andre som har det bra!

er det noen andre som har det sånn, eller er det bare dumme meg?

Kan du ikke reise hjem på 17 mai, eller være hjemme en periode slik at du kommer deg ut av ensomheten. Det er kjipt å føle seg ensom, å føle at man ikke har noen. Jeg ville ikke ha gått og sett på 17 mai toget alene, da ville jeg nok ha følt meg mer ensom.

Lykke til uansett.

Du kan kanskje melde deg som frivillig hjelper på 17 mai? Da kan du kanskje komme i kontakt med andre som du kan etablere videre bekjentskap med?

[Gjest ts]

Kan du ikke reise hjem på 17 mai, eller være hjemme en periode slik at du kommer deg ut av ensomheten. Det er kjipt å føle seg ensom, å føle at man ikke har noen. Jeg ville ikke ha gått og sett på 17 mai toget alene, da ville jeg nok ha følt meg mer ensom.

Lykke til uansett.

Du kan kanskje melde deg som frivillig hjelper på 17 mai? Da kan du kanskje komme i kontakt med andre som du kan etablere videre bekjentskap med?

nei, jeg kan igrunn ikke dra hjem for det er ikke så mye å dra hjem til da begge mine foreldre er døde.. :/

melde meg frivillig? hvor gjør jeg det da?

[Hjerteres]

nei, jeg kan igrunn ikke dra hjem for det er ikke så mye å dra hjem til da begge mine foreldre er døde.. :/

melde meg frivillig? hvor gjør jeg det da?

Jeg vet ikke helt sikkert hvordan du gjør det, men kan hjelpe deg med mulige forslag. Du kan evt ringe kommunen og si at du ønsker å hjelpe til på 17 mai, og så spørre hvem du kan henvende deg til? Evt så kan du ringe barneskolen i ditt distrikt og få prate med de som er i 17 mai komiten. De trenger deg helt sikkert. 17 mai er et stort arrangement, og de vil ta i mot din hjelp med åpne armer. Er utrolig trist å være så ensom, men fint at du klarer å holde deg unna disse tvilsomme vennene.

Frelsesarmeen har vel også noe de steller i stand for menneske som er ensome, kanskje de trenger hjelp der?

Tror jeg ville ringt kommunen, mange som er i din situasjon.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Det er viktig å kunne trives med seg selv i eget selskap. Jeg ville heller prioritert å vende deg til å finne på ting på egen hånd slik som situasjonen er nå. Man må ikke henge med andre for enhvert pris, det har jo du erfart, iom at du har vært borte i mennesker det ikke er verdt å bruke tida på.

Ellers bør du finne noe å bruke fritida di på, som ikke nødvendigvis inkluderer å være sammen med vennene dine. Meld deg på et kurs, få deg ekstrajobb hvis du er student osv.

Husk at det er forskjell på å være alene og å være ensom.

[Gjest Casey]

Det er viktig å kunne trives med seg selv i eget selskap. Jeg ville heller prioritert å vende deg til å finne på ting på egen hånd slik som situasjonen er nå. Man må ikke henge med andre for enhvert pris, det har jo du erfart, iom at du har vært borte i mennesker det ikke er verdt å bruke tida på.

Ellers bør du finne noe å bruke fritida di på, som ikke nødvendigvis inkluderer å være sammen med vennene dine. Meld deg på et kurs, få deg ekstrajobb hvis du er student osv.

Husk at det er forskjell på å være alene og å være ensom.

Jeg sier meg enig i dette innlegget. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det er mulig du er alene, men du er definitivt ikke alene om å være ensom.

[Gjest Gjest_s_*]

Det er mulig du er alene, men du er definitivt ikke alene om å være ensom.

Jeg vetjeg ikke er alene om det, men noen ganger så virker det som jeg er den eneste i hele verden som har det slik..

Jeg har prøvd å melde meg på diverse kurs tidligere.. språkkurs og sånt, men jeg føler meg så utilpass for det er så mange der som kommer som venner imens jeg kommer alene..

og de er jo ikke så kontaktsøkende som jeg kanskje er innimellom..

det er liksom så vanskelig å trives i mitt eget selskap når jeg ikke er tilpass med situasjonen som den er nå..

[Gjest Gjest]

Det er viktig å kunne trives med seg selv i eget selskap. Jeg ville heller prioritert å vende deg til å finne på ting på egen hånd slik som situasjonen er nå. Man må ikke henge med andre for enhvert pris, det har jo du erfart, iom at du har vært borte i mennesker det ikke er verdt å bruke tida på.

Ellers bør du finne noe å bruke fritida di på, som ikke nødvendigvis inkluderer å være sammen med vennene dine. Meld deg på et kurs, få deg ekstrajobb hvis du er student osv.

Husk at det er forskjell på å være alene og å være ensom.

Enig i dette. Fire venner og kjæreste er jo ikke ille, så lenge de er bra folk og vennskapene gir deg noe. Det er uansett ganske få som har mulighet for å treffe vennene sine hver dag/hver uke/på kort varsel, særlig etter hvert som man blir voksen. Det kan også lett bli litt skeivhet i vennskapsforholdet om den ene parten er "desperat" etter mye kontakt, mens den andre er mer selvstendig.

Selv bor jeg langt "hjemmefra" sammen med samboeren min, og treffer nesten aldri mine egne nære venner. Likevel føler jeg meg ikke ensom, fordi jeg vet jeg har dem; og har muligheten til å snakke med dem om det meste dersom jeg skulle trenge det. Men for all del, jeg skjønner at du kan føle deg ensom/alene, det er naturlig å tenke mye på slikt i perioder, tror jeg. Det er kanskje et tegn på at du bør jobbe med å trives i eget selskap, kanskje bedre selvtilliten din så du ikke bekymrer deg unødig om å bli forlatt/sviktet av andre, og eventuelt at noen vennskap kan revurderes om man faktisk ikke greier å stole på hverandre.

[Gjest Gjest]

det er liksom så vanskelig å trives i mitt eget selskap når jeg ikke er tilpass med situasjonen som den er nå..

Men du kan ikke basere din egen trivsel eller evne til å trives med deg selv, på andre. Det fører bare til at du blir avhengig av bekreftelser fra folk rundt deg. Dersom du faktisk har et problem med de du omgåes, at dere ikke har noe særlig felles, du alltid blir nedprioritert eller folk bruker deg, kan du gjøre noe med dét. Men om de er helt ok, greie folk som du liker å omgåes, er du nesten nødt til å begynne med deg selv.