Betatt av en fyr?..

[Gjest j22]

Det sitter en fyr bak kassa i en butikk. Jeg har snart sett han i nærmere et år.

Jeg la merke til han fra første stund. Det er et eller annet ved personligheten hans som bare fenger.

Etterhvert er det noen få som vet at jeg syns litt om han.

Jeg har tidvis ikke visst om jeg ville gå på butikken og for en tid tilbake siden gikk jeg ikke dit på 2mnd, før jeg nå har begynt igjen.

Etter at folk 'vet litt', føler jeg at jeg mister forelskelsesfølelsen, den ekstra greia. Har hatt det slik sist jeg var forelsket og, at når folk fikk vite om det, ble liksom forelskelsesbølgen litt borte, men fremdeles så jeg etter det andre mennesket, osv.

Sist jeg var på butikken hadde jeg planlagt å si 'hei' og føye til navnet hans bak ( står på navnebrikken hans ), men i det jeg kom inn ble jeg veeldig i tvil!

Så det endte med at jeg sa det vanlige hei'et.

Jeg tror greia er den at jeg føler at dersom jeg sier 'hei og navnet' blir det liksom 'the point of no return'. Da er det sagt og jeg kan ikke angre meg.

Ikke at det egentlig er noen big deal om noen sier hei og navnet, men jeg føler at da har jeg liksom dratt det over i en annen 'sone'. Og da er det ingen vei tilbake....

..Ja, den som visste..

[Lissi]

Det sitter en fyr bak kassa i en butikk. Jeg har snart sett han i nærmere et år.

Jeg la merke til han fra første stund. Det er et eller annet ved personligheten hans som bare fenger.

Etterhvert er det noen få som vet at jeg syns litt om han.

Jeg har tidvis ikke visst om jeg ville gå på butikken og for en tid tilbake siden gikk jeg ikke dit på 2mnd, før jeg nå har begynt igjen.

Etter at folk 'vet litt', føler jeg at jeg mister forelskelsesfølelsen, den ekstra greia. Har hatt det slik sist jeg var forelsket og, at når folk fikk vite om det, ble liksom forelskelsesbølgen litt borte, men fremdeles så jeg etter det andre mennesket, osv.

Sist jeg var på butikken hadde jeg planlagt å si 'hei' og føye til navnet hans bak ( står på navnebrikken hans ), men i det jeg kom inn ble jeg veeldig i tvil!

Så det endte med at jeg sa det vanlige hei'et.

Jeg tror greia er den at jeg føler at dersom jeg sier 'hei og navnet' blir det liksom 'the point of no return'. Da er det sagt og jeg kan ikke angre meg.

Ikke at det egentlig er noen big deal om noen sier hei og navnet, men jeg føler at da har jeg liksom dratt det over i en annen 'sone'. Og da er det ingen vei tilbake....

..Ja, den som visste..

Siden du filosoferer så mye over dette, er det forelskelsen du er forelsket i??

Tror du bør la denne fyren være i fred

[Gjest j22]

Jeg tror nok ikke det er forelskelsen jeg er forelsket i...

[Envy]

Det er jo alltids en return uansett.. Hvis du sier hei og navnet åpner jo det bare en port til mer samtale, og kanskje flørt. Det kader jo ikke å bli bedre kjent med fyren.. om du finner ut at han ikke er noe kjærsteemne likevel kan han jo kanskje være en potensiell venn?