Ingenting til felles

[Gjest Chrissy82]

Jeg har vært sammen med en fyr i snart 6 mnd. Vi bor i hver vår by og sees som oftest bare i helgene. Det var ganske tøft i begynnelsen men nå går det greit. Vi besøker hverandre så ofte vi har mulighet.

Men den siste tiden har vi kranglet veldig mye. Vi har begge funnet ut at vi er veldig forskjellige og ikke har så veldig mange felles interesse. Men selvom vi ikke har det, så kan vi ha det kjempe morsomt sammen.

Når det gjelder den kranglingen, så kan det bli ille og som regel så kommer mange stygge frem da. Han synes at vi er veldig forskjellig og av og til virker det som om han synes det er et stort problem. Da skjønner jeg ikke hvorfor han har vært sammen med meg. Jeg er i ferd med å gi opp. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ting til å bli bedre mellom oss.

Jeg trenger noen råd!!! Kan en jente og en gutt være sammen selvom de ikke er interessert i helt de samme tingene?? Noen råd, tips, erfaringer???

[flub]

Jeg har vært sammen med en fyr i snart 6 mnd. Vi bor i hver vår by og sees som oftest bare i helgene. Det var ganske tøft i begynnelsen men nå går det greit. Vi besøker hverandre så ofte vi har mulighet.

Men den siste tiden har vi kranglet veldig mye. Vi har begge funnet ut at vi er veldig forskjellige og ikke har så veldig mange felles interesse. Men selvom vi ikke har det, så kan vi ha det kjempe morsomt sammen.

Når det gjelder den kranglingen, så kan det bli ille og som regel så kommer mange stygge frem da. Han synes at vi er veldig forskjellig og av og til virker det som om han synes det er et stort problem. Da skjønner jeg ikke hvorfor han har vært sammen med meg. Jeg er i ferd med å gi opp. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ting til å bli bedre mellom oss.

Jeg trenger noen råd!!! Kan en jente og en gutt være sammen selvom de ikke er interessert i helt de samme tingene?? Noen råd, tips, erfaringer???

Ja, man kan være sammen uten å ha de samme interessene! Jeg og min kjære hadde i utgangspunktet ingen like interesser, men vi var på bølgelengde på hvor vi var i livet og kjemien var og er god. Det teller mer enn at man er forskjellig!

Vi er nok fortsatt forskjellige, men vi ser ikke på det som noe negativt. Snarere tvert i mot. Det har gjort forholdet vårt sterkere. Vi har hatt våre "fighter", men vi har alltid kommet godt ut av det som et mer solid par.

Da vi ble kjent, hadde jeg veldig liten interesse for trening, kosthold og ikke minst fotball, som han driver med. Men nå er alle disse elementene en naturlig del av min hverdag også. Så forskjeller kan være positivt! Det synes hvertfall jeg at det er. Det blir litt spennende også når man ikke er helt like..

Hva er dere forskjellige på?

[Gjest Gjest]

Ja, det går helt fint ann Vi har nesten ingenting felles, men er det noe jeg vil som han ikke vil så gjør jeg det med venninner, på den måten for jeg også brukt tid på venninnene mine også! Men vi har det likevel veldig godt sammen, selv om vi ikke har samme hobbyer, vi respekterer hverandre, har det godt sammen og stoler på hverandre, det er viktigere enn at man han like interesser :love:

[Lissi]

Men når forelskelsen går over så kan dette bli et problem. I begynnelsen, i kjærlighetens rus så godtar man alt og legger ikke særlig merke til forskjellene.

[Gjest Gjest]

Vi har vært sammen i seks år og dette går fortsatt bra, og kanskje vi har, uten å legge merke til det selv, blitt mer like hverandre Man kan hvis man vil! :gjeiper:

[Gjest Chrissy82]

Jeg er et bymenneske og han liker seg på landet. Det er den største forskjellen. Han er veldig glad i å fiske, dra ut og padde, gå lange turer i skogen, dra på telttur osv. Jeg synes det er koselig å gå tur inni mellom men ikke så interessert i å være ute i skog og mark. Også har han også fått seg en hund mens vi har vært sammen. Jeg er ABSOLUTT IKKE noe dyremenneske men jeg har blitt glad i den hunden. Ingen tvil om det! Men jeg har ingen interesse av å være med på trening med han og hunden.

[flub]

Men når forelskelsen går over så kan dette bli et problem. I begynnelsen, i kjærlighetens rus så godtar man alt og legger ikke særlig merke til forskjellene.

Tror du må utdype svaret ditt litt, har du erfaring md dette?

Vi har også vært sammen i 6 år snart, og har det veldig bra! Så lenge man respekterer hverandres forskjeller og stoler på hverandre kan jeg ikke se at det kan være negativt.

[flub]

Jeg er et bymenneske og han liker seg på landet. Det er den største forskjellen. Han er veldig glad i å fiske, dra ut og padde, gå lange turer i skogen, dra på telttur osv. Jeg synes det er koselig å gå tur inni mellom men ikke så interessert i å være ute i skog og mark. Også har han også fått seg en hund mens vi har vært sammen. Jeg er ABSOLUTT IKKE noe dyremenneske men jeg har blitt glad i den hunden. Ingen tvil om det! Men jeg har ingen interesse av å være med på trening med han og hunden.

Det som er viktig er at dere respekterer hverandres interesser, og kanskje tar del i noen av dem, noen ganger. I et forhold må man gi og ta.

I min situasjon er samboeren min veldig inn i fotballens og treningens verden (aktiv med andre ord), mens jeg spiller i korps og er kanskje mer glad i å se på tv og drive med håndarbeid enn å trene. Jeg har automatisk blitt engasjert i fotball, og han er med å hører på konserter o.l. Og vi er åpne for forandring. Noen ganger prioriterer man ikke etter det man synes er mest gøy, men etter hva som gjør kjæresten glad.

Ser det ikke som noe stort problem at du er byjente og han liker seg på landet. Tenker du på samboerskap allerede? jeg er sikker på at hvis dere føler for å være sammen, så kommer dere til en eller annen enighet i forhold til det.

Du er ikke noe dyremenneske, MEN har blitt glad i hunden. Det er jo en start. Du kan fortelle han at du ikke er interessert i å være med på trening med hunden, og forklare at du heller kunne tenke deg å...... Det vil han nok forstå. Og det samme gjelder for han hvis det er noe du vil ha han med på, respekter at han kanskje ikke har lyst, ikke på grunn av deg men pga interesse for aktiviteten. Men det finnes en mellomting. Noe bør man være jo med på for å vise at man bryr seg også.

[Nabodama]

Mannen min og jeg er også forskjellige, med ulike interesser, men med samme verdier og meninger om mye.

Den ene interessen har imidlertid vært så altoppslukende over tid, at jeg kjenner jeg blir kvalm når det snakkes om den, eller han er sammen med noen som driver med det samme, og de prater om den.

Jeg har rett og slett fått den opp i halsen.

Utover det har vi det bra, og han har kuttet ned på den interessen, fordi den gikk utover meg i for stor grad.

[Gjest Chrissy82]

Det er sant det! Det gjelder vel å gå begge veier. At man av og til må gjøre ting som man ikke elsker, men man gjør det fordi partneren liker å gjøre det. Jeg er veldig for at kjæresten min ikke er interessert i fotball eller sport generellt sett men derimot så er han interessert i historie, spesielt 2. verdenskrig og liker å se på dokumentarer fra den tiden. Jeg ser heller på det enn fotball.

Og det med hunden, er jeg også enig i. Jeg har sagt til kjæresten min at jeg ikke er interessert i å gå på trening. Men jeg blir gjerne med og går tur. Det gjør meg ingenting. Som sagt, så har jeg blitt glad i hunden og kommer overens med den. Jeg trodde aldri i livet at jeg skulle få meg en hund. Men det betyr ikke at jeg elsker dyr nå. Jeg liker vår hund, fordi han har jeg kjent siden han var liten.

[Gjest Gjest]

Jeg er et bymenneske og han liker seg på landet. Det er den største forskjellen. Han er veldig glad i å fiske, dra ut og padde, gå lange turer i skogen, dra på telttur osv. Jeg synes det er koselig å gå tur inni mellom men ikke så interessert i å være ute i skog og mark. Også har han også fått seg en hund mens vi har vært sammen. Jeg er ABSOLUTT IKKE noe dyremenneske men jeg har blitt glad i den hunden. Ingen tvil om det! Men jeg har ingen interesse av å være med på trening med han og hunden.

Hvis man har interesser som betegnes som en livsstil, er det vanskelig å få til et forhold. Det er min erfaring men jeg sier ikke at det ikke vil fungere. Skal det fungere, må begge respektere hverandres valg og forskjellighet og det er viktig at den andre parten også har interesser utover hus, hjem og mann.