Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 28. april 2008 #1 Skrevet 28. april 2008 Flyttet for noen mnd inn sammen med verdens beste mann. Vi har det kjempefint, og han er en mann jeg kunne leve med resten av livet. Men vi har et lite problem, kompisen hans. han er en del år yngre og er kjempesjalu på meg. Føles som jeg har stjålet kompisen hans. Hver gang vi skal ut på byen så spør han om jeg skal være med, og hvis jeg skal det så gidder han ikke. Jeg foreslo for sambo at vi skulle invitere han hjem så kanskje han endret mening om meg, men det har han tydeligvis ikke gjort. Det virker som han tror at jeg kontrollerer sambo, noe jeg absolutt ikke gjør. Han er fri til å gjøre akkurat som han vil. Har vært oppi dette med en tidligere eks, og det er så utrolig slitsomt. Det endte med at de ble bitre uvenner da kompisen begynte å bli direkte ufin mot meg. Og hvem fikk skylden for at de ble det? Jo, MEG! Hva skal jeg gjøre? Jeg orker ikke gjennom dette en gang til....
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 28. april 2008 #4 Skrevet 28. april 2008 jaja, her var det jo mye hjelp å få. Ser ut som jeg blir nødt til å benytte meg av andre forum.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 28. april 2008 #5 Skrevet 28. april 2008 haha, han kan kanskje se ut som en homo, men tror ikke han er det:D Kjipt å ha dårlig samvittighet når kjæresten heller vil være med meg enn han en kveld.
Lurvina Skrevet 28. april 2008 #6 Skrevet 28. april 2008 Dette minner meg om da jeg ble sammen med samboer, og venninna mi ble sjalu. Tror ikke det er så mye annet å gjøre enn å bare sørge for støtte fra typen din slik at du ikke føler at du står der alene som dummingen. Du kan ikke forandre kompisen desverre, og noen folk kan bli veldig vanskelige når de først ha bestemt seg for det. Venninna mi har først nå etter snart tre år innrømmet at hun var sjalu, og i mellomtida så har vi hatt kontakt bare av og til fordi jeg ikke giddet å tilbringe så mye tid med noen som absolutt skulle kritisere samboeren min.
Lissi Skrevet 28. april 2008 #7 Skrevet 28. april 2008 Har hatt samme problem her og vi er sikkert en god del eldre enn dere. Dette har skapt store problemer i forholdet vårt, i tillegg skal de drive firma sammen. Jeg og kompisen hans går ikke overens og kan ikke omgås lenger, selv om vi ikke har hatt en konfrontasjon så ligger dette mellom oss. Jeg har stjålet sambo fra han, og nå har han stjålet han tilbake. Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, man må bare godta det. Sett grenser for hva du kan godta angående kompisen, la samboeren din få omgås med han uten deg da. Men selvfølgelig bør du komme først og at han tar hensyn til dine følelser. Å begynne å sette ultimatum angående denne kompisen er ingen god ide, da vil dere bare bli uvenner. Vi løste ting med komprimiss. De skal starte firma. Han skal være sammen med meg i helgene og ha firmafri. Osv osv osv.. Finn en måte å løse dette på sammen. Snakk med samboeren din, og få samboeren til å bli oppmerksom på at kompisen hans er sjalu. Dette kan ta lang tid før det går opp for han, og han vil nok gi deg endel av skylden før han våkner. Veldig vanskelig når det blir sånt!
Nora Wind Skrevet 28. april 2008 #8 Skrevet 28. april 2008 Jeg har hatt gleden av å være i din situasjon. Her ble det aldri bedre. Kompisen ble mer og mer sjalu og barnslig, mannen min ble mer og mer drittlei. En dag kompisen hadde sagt noe riktig lite sympatisk til meg sprakk det for meg, og jeg fortalte mannen ett lite utdrag av ting kompisen hadde sagt og gjort. Dette var bare ett lite utdrag, men det holdt i lange baner for mannen som ikke ønsket seg en slik "venn". Han forklarte fyren at han ikke kunne styre på slik, og dermed forsvant han stille og rolig ut av livet vårt. Ekte mannfolk( :rødme: ) vet å velge, samt velge bort sine venner viselig.
Lissi Skrevet 28. april 2008 #9 Skrevet 28. april 2008 Jeg har hatt gleden av å være i din situasjon. Her ble det aldri bedre. Kompisen ble mer og mer sjalu og barnslig, mannen min ble mer og mer drittlei. En dag kompisen hadde sagt noe riktig lite sympatisk til meg sprakk det for meg, og jeg fortalte mannen ett lite utdrag av ting kompisen hadde sagt og gjort. Dette var bare ett lite utdrag, men det holdt i lange baner for mannen som ikke ønsket seg en slik "venn". Han forklarte fyren at han ikke kunne styre på slik, og dermed forsvant han stille og rolig ut av livet vårt. Ekte mannfolk( :rødme: ) vet å velge, samt velge bort sine venner viselig. Heldig du!!
Gjest Gjest Skrevet 28. april 2008 #10 Skrevet 28. april 2008 har også sånn:( men d ser ut som om det er blitt på bedrings vei, fordi da vi flytta i lag har han kompisen gitt seg litt. kanskje han forsto alvoret?? ikke vet eg.
Lissi Skrevet 28. april 2008 #11 Skrevet 28. april 2008 For vår del var det faktisk min sambo sin feil, ikke kompisen. Min sambo er enebarn og har aldri bodd sammen med noen før. Han var ikke i stand til å sette grenser. Det har han heldigvis lært de to siste årene. Jeg krever at man holder avtaler og tidspunkter man har lovt. Hvis det ikke går så sier man ifra. Når man aldri har vært vant å måtte ta ansvar for noen og holde det de lover så sliter de litt. Menn må oppdras, det kan ta tid!!
Gjest Jente37 Skrevet 28. april 2008 #12 Skrevet 28. april 2008 Flyttet for noen mnd inn sammen med verdens beste mann. Vi har det kjempefint, og han er en mann jeg kunne leve med resten av livet. Men vi har et lite problem, kompisen hans. han er en del år yngre og er kjempesjalu på meg. Føles som jeg har stjålet kompisen hans. Hver gang vi skal ut på byen så spør han om jeg skal være med, og hvis jeg skal det så gidder han ikke. Jeg foreslo for sambo at vi skulle invitere han hjem så kanskje han endret mening om meg, men det har han tydeligvis ikke gjort. Det virker som han tror at jeg kontrollerer sambo, noe jeg absolutt ikke gjør. Han er fri til å gjøre akkurat som han vil. Har vært oppi dette med en tidligere eks, og det er så utrolig slitsomt. Det endte med at de ble bitre uvenner da kompisen begynte å bli direkte ufin mot meg. Og hvem fikk skylden for at de ble det? Jo, MEG! Hva skal jeg gjøre? Jeg orker ikke gjennom dette en gang til.... Jeg føler med deg. Har opplevd det samme som deg, bare at det var hans bestevenninne som var sykelig sjalu på meg. Desverre for mitt vedkommende, hadde hun et mye sterkere grep på ham enn jeg hadde. Hun tilegnet meg alle slags rare uttalelser og utsagn som jeg aldri hadde sagt. Jeg fikk også skylden for "alt". Men han trodde blindt på henne. Hennes utspekulerte sjalusi ødela tilslutt vårt forhold. Fordi han valgte å høre på henne (han sa "jeg har kjent henne lenger enn deg...."-type uttalelser) fremfor meg. Den dag i dag angrer han bittert at han lot bestevenninna si ødelegge forholdet. Det ble en dyrkjøpt erfaring for mitt vedkommende. Et helvete når det pågikk. Fordi jeg viste jeg hadde ingen støtte i ham og det viste denne venninna hans også. Resultatet er, jeg er blitt veldig skadet av den opplevelsen, og dermed ikke interessert i mannfolk som har en bestekompis/bestevenninne "de ikke kan leve uten". Klem til deg
Lissi Skrevet 28. april 2008 #13 Skrevet 28. april 2008 Jeg føler med deg. Har opplevd det samme som deg, bare at det var hans bestevenninne som var sykelig sjalu på meg. Desverre for mitt vedkommende, hadde hun et mye sterkere grep på ham enn jeg hadde. Hun tilegnet meg alle slags rare uttalelser og utsagn som jeg aldri hadde sagt. Jeg fikk også skylden for "alt". Men han trodde blindt på henne. Hennes utspekulerte sjalusi ødela tilslutt vårt forhold. Fordi han valgte å høre på henne (han sa "jeg har kjent henne lenger enn deg...."-type uttalelser) fremfor meg. Den dag i dag angrer han bittert at han lot bestevenninna si ødelegge forholdet. Det ble en dyrkjøpt erfaring for mitt vedkommende. Et helvete når det pågikk. Fordi jeg viste jeg hadde ingen støtte i ham og det viste denne venninna hans også. Resultatet er, jeg er blitt veldig skadet av den opplevelsen, og dermed ikke interessert i mannfolk som har en bestekompis/bestevenninne "de ikke kan leve uten". Klem til deg Veldig vanskelig det der når man ikke kommer først, eller blir trodd, fordi de har kjent dem lenger. Min sambo og kompisen er barndomskompiser. Tror du også trenger en
Nora Wind Skrevet 28. april 2008 #14 Skrevet 28. april 2008 Heldig du!! Jeg vet! Han har alltid vært veldig klar på at han er på min side gjennom alt, akkurat som jeg er på hans side og bare vil ham godt. Dermed vet han at jeg aldri ville ha overdrevet i slike situasjoner, og da sier han det er lett å vite hvordan han skal velge. Er det rart jeg giftet meg med han, sier jeg bare!
Gjest Gjest_pia_* Skrevet 28. april 2008 #15 Skrevet 28. april 2008 Jeg foeler veldig med dere som har det saann, det kan ikke vaere lett!! Tror det er veldig viktig aa ha et godt forhold til kjaerestens venner, men her hos oss har vi en liten vri paa denne problemstillingen, hos oss er det slik at jeg har blitt saa god venn med hans kompiser at min sambo blir sjalu paa meg!! Stadig vekk ringer de til meg for aa prate, og han blir mer og mer oppgitt over at jeg har <tatt> hans venner!!!
Gjest Gjest Skrevet 28. april 2008 #16 Skrevet 28. april 2008 Hvorfor bør du være med på byen hver gang din samboer skal ut da?
camilla* Skrevet 28. april 2008 #17 Skrevet 28. april 2008 Mannen min hadde også en kamerat som ble sjalu for manne min brukte tid på meg og ikke like mye på han lenger. Da vi fikk barn ble det verre. Dermed "skled" kameraten stille og rolig ut av livet vårt. Ikke nor oppgjør/samtaler eller sånt. vi tok aldri kontakt, og han ble vel lei, eller skjønte tegningen. Synd egentlig, siden de hadde vært så gode venner. Men en venn ber ikke en kamerat (indirekte) om å velge mellom dame og han...
Lille Lea Skrevet 28. april 2008 #18 Skrevet 28. april 2008 Kanskje kompisen er homo. Uff mulig jeg er litt overtrøtt, dukker opp noen gode gullkorn her i forumet. Heheheh!! Sjalusi er en av de verste følelsene ever, mener jeg! Sikkert ikke greit for han heller, når det plutselig dukker opp en og "stjeler" bestekompisen som du har kjent lenge. Er jo bare trist:( Klart man blir jo redd for å miste h*n. Men skjønner deg godt også. Ikke så greit for noen av partene.. Dere kan be han på vorspiel å prøve spleise han med noen, det hadde han kanskje trengt!! :gjeiper: Når dere er der alle , kunne vist at du ikke sitter på fanget til kjæresten din hele tiden å la dem få litt tid sammen når du er der! Prøv først å vær hyggelig, og om ikke det funker spør rett ut.
Gjest Skrevet 29. april 2008 #19 Skrevet 29. april 2008 Vet ikke akkurat hva jeg kan hjelpe med, men om det er noen trøst så er helle vennegjengen til sambo sånn. Er kanskje 1-2 som ikke føler det slik mens resten er omtrent fiendtlige mot meg. Snakket med sambo her om dagen og fant ut at de faktisk ikke inviterer han til fest noe mer og har mindre kontakt med han, så nå kan de ikke lengre skylde på meg for at sambo ikke kommer på fest til de o.l. Også er det vel det at før så måtte han jo ut for å ha noen å prate med og finne noe på med, men nå trenger han jo ikke det lengre.
Buster Skrevet 29. april 2008 #20 Skrevet 29. april 2008 Har opplevd det samme selv og det beste som kan gjøres er å la den sjalu få komme til felles video, middag, spille kvelder hos deg og sambo. Samtidig så ville jeg foreslått at din sambo og kompisen må stikke avgårde fra tid til annen og ha det kjekt, enten å kjøre gocart eller noe annet som de virkelig brenner for. Så skal det jo sies at an ting som alltid løsner opp en del og kan resultere i enten eller, er jo å snakke med vedkommende. Si rett ut hvordan saken kjerne er og at du ikke bestemmer over din samboer og han er fri til å gjøre hva han vil. Når det kommer til de to vil du ikke legge noe imellom for at de ikke skal kunne være gode venner som før og ta vare på dette. Skulle han derimot begynne å bli ufin hadde jeg brukt helt andre metoder og selvfølgelig tatt det opp med typen (gjør det uansett hva som gjøres) slik at han kunne snakke med sin venn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå