Mannen min sitter oppe hver natt

[Gjest Gjest]

Mannen min jobber ikke for tiden og det gjør at han blir sittende oppe hver natt, noe som igjen fører til at han sover langt utpå dagen. Vi har to små barn (2år og 1år) så noen må stå opp om morgenen, og det blir som regel meg siden jeg våkner lettest. Dette fører igjen til at når kvelden kommer så blir jeg trøtt og må legge meg, selv om jeg har lyst til å sitte oppe sammen med ham.

Jeg føler meg irritabel på grunn av dette. Vet ikke helt hvorfor, for jeg synes det er greit å stå opp om morgenen. Men det plager meg hver kveld at jeg legger meg alene og om dagen går jeg nærmest og freser inni meg (eg jobber hjemme, og ingen av barna er i barnehage).

Jeg ønsker heller ikke å nekte ham å sitte oppe fordi han alltid har vært sånn. Tenker da at blir han påtvunget noe han ikke vil så blir han irritabel istedet.

Så det jeg ønsker er at han skal få lyst til å legge seg (og da uten sex som lokkemiddel) Eller så må jeg få en annen innstilling slik at jeg slutter å irritere meg.

Så er det noen som har forslag? Noen andre som har/har hatt det slik?

[Embla s]

Men du sier at du jobber hjemmefra og at han for tiden IKKE jobber, og at det er du som står opp med barna hver morgen og at barna ikke er i barnehage.

Da lurer jeg litt på; hvem av dere er det som følger opp/passer på barna gjennom dagen? Og når bruker han å stå opp siden han legger seg så sent? Det blir jo deg som passer barna hvis han ligger til langt på dag?

Hadde jeg vært deg hadde jeg satt foten kraftig ned. Videre hadde jeg forlangt at han i større grad skulle stå opp med barna om morgenen. Jeg hadde ikke akseptert at han ikke kan ta sin del av barna fordi han sitter oppe hver eneste natt, og jeg skjønner godt at det koker i deg!!! Sett ned foten og krev at han bidrar mer. Da bør "tidligere i seng" bli en naturlig del av det at han skal opp og passe barna sine om morgenen.

[Gjest Gjest]

Det er nok jeg som har det meste med barna å gjøre gjennom dagen, men det er litt jeg som har lagt opp til det også. Jeg tar på meg ansvaret og da vil naturlig nok han slappe mer av.

Jobben er ikke påkrevd at jeg gjør på dagtid, så den tar jeg litt innimellom når det passer. Og så skal det sies at han hjelper til litt når han bare våkner. hehe:) Og det skjer som regel rundt 11-12 tiden.

[Gjest Gjest]

Hadde aldri akseptert! Sett ned foten! Kjenner jeg blir sint på dine vegne! Skaff barnevakt og ta en kveld sammen (gjerne ute, da bryter man ofte dårlige mønstre man gjerne havner i mellom hjemmets fire vegger) og snakk voksent sammen om disse tingene. Han kan ikke få pose og sekk, man må gi og ta!

[Gjest Gjest]

Hadde aldri akseptert! Sett ned foten! Kjenner jeg blir sint på dine vegne! Skaff barnevakt og ta en kveld sammen (gjerne ute, da bryter man ofte dårlige mønstre man gjerne havner i mellom hjemmets fire vegger) og snakk voksent sammen om disse tingene. Han kan ikke få pose og sekk, man må gi og ta!

Hvis han skal komme mer på bane, må du også tåle at han gjør ting på en annen måte enn deg. Han er ikke en som skal hjelpe deg, men en som er likestilt med deg. Kan godt hende jeg er på jordet nå, men siden du nevnte at du hadde lagt det opp på den måten, dukket det opp en tanke om at han kanskje føler seg litt overkjørt. Men dette vet dere bedre. Snakk sammen, og være åpne for hverandre.

Oppskrift for god kommunikasjon:

A snakker rolig

B lytter

B gir tilbakemelding til A som er direkte relatert til hva A har sagt

A lytter

B snakker rolig

A lytter

A gir tilbakemelding til B som er direkte relatert til hva B har sagt

B lytter

[Embla s]

Det er nok jeg som har det meste med barna å gjøre gjennom dagen, men det er litt jeg som har lagt opp til det også. Jeg tar på meg ansvaret og da vil naturlig nok han slappe mer av.

Jobben er ikke påkrevd at jeg gjør på dagtid, så den tar jeg litt innimellom når det passer. Og så skal det sies at han hjelper til litt når han bare våkner. hehe:) Og det skjer som regel rundt 11-12 tiden.

OK. Så hjemme hos dere er det du som gjør det meste med barna, du har hovedansvaret for hus&barn. Han hjelper til. (Takker du ham når han hjelper til også?). Samtidig er du i jobb, riktignok en fleksibel jobb som du gjør hjemmefra innimellom. Mens han ikke jobber.

Jeg er helt enig med deg; det er naturlig nok at han slapper mer av så lenge du tar på deg alt ansvaret. Jeg kunne også tenkt meg å vært oppe sent og sovet lenge hvis jeg ikke var i jobb og jeg ikke hadde noen oppgaver hjemme annet enn å "hjelpe til".

I mine øyne har dere en situasjon som han er såre fornøyd med mens du er stilltiende misfornøyd. Da er det ditt ansvar å synliggjøre din misnøye med situasjonen og komme med konkrete forslag til hvordan ting kan bli mer rettferdig. Det innebærer at han endrer visse ting, men det vil også innebære at du må gjøre endringer! Du kan ikke forvente at en som er redusert til å "hjelpe til" skal ta særlig mye ansvar.

Hva med at du (for eksempel) foreslår at dere står opp sammen om morgenen og at han da har ansvaret for stell av barna fram til lunsj, og at han lager lunsj til dere alle. Og at du gjør deg selv utilgjengelig og gjør jobben din fra dere står opp og fram til dere spiser lunsj? Så kan du ta hovedansvaret for å servere familien middag samt legging (for eksempel).

Problemet deres er jo ikke at han legger seg sent, problemet er at han er overflødig.