Noen som er i slutten av 20-åra og har vært single hele livet?

[Gjest KariKari]

Hei,

Jeg går nå mot min 28. sommer som single. Veit ikke hva det er men finner liksom ikke noen jeg vil ha. Er jeg så heldig å endelig finne en jeg vil ha så kan du banne på at han er opptatt! Det er vel egentlig kjærlighetslivet mitt i et nøtteskall. Det er ikke sånn at folk ikke vil ha meg men det er heller sånn at jeg ikke vil ha dem. Har ikke funnet noen jeg syns jeg har god kjemi med. Mannen trenger ikke å være fotomodellpen - han må bare få meg til å le og være trofast og snill. Hva er galt med meg og hvordan komme ut av denne onde sirkelen?? Flere i samme situasjon??

[Gjest Gjest]

Hei!

Det trenger ikke å være noe spesielt galt med deg, men kanskje du er litt kresen bare? Kan virke som om du har veldig høye krav, og det skal man egentlig ha. Men det er kanskje et ubevisst valg du har tatt, om å være singel til du finner the one? Men her er cluet: Du finner ikke the one når du egentlig ikke vet hvem han er. Jeg tror at du vet i teorien og på papiret, hvordan en kjæreste skal være, men jeg tror ikke du er så flink til å sette det ut i virkeligheten.

Dater du ? Hvis ikke, vil jeg bare si at du ikke skal sitte hjemme og forvente at drømmegutten bare dukker opp på døra di! Du må ut og møte folk. Og ikke møt folk bare for å møte folk. Møt folk som er interessante og kan gi deg noe, selvom det ikke er livs kjærlighet.

[Gjest KariKari]

Hei!

Det trenger ikke å være noe spesielt galt med deg, men kanskje du er litt kresen bare? Kan virke som om du har veldig høye krav, og det skal man egentlig ha. Men det er kanskje et ubevisst valg du har tatt, om å være singel til du finner the one? Men her er cluet: Du finner ikke the one når du egentlig ikke vet hvem han er. Jeg tror at du vet i teorien og på papiret, hvordan en kjæreste skal være, men jeg tror ikke du er så flink til å sette det ut i virkeligheten.

Dater du ? Hvis ikke, vil jeg bare si at du ikke skal sitte hjemme og forvente at drømmegutten bare dukker opp på døra di! Du må ut og møte folk. Og ikke møt folk bare for å møte folk. Møt folk som er interessante og kan gi deg noe, selvom det ikke er livs kjærlighet.

Hei, og takk for svar.

Du spør om jeg dater og det gjør jeg innimellom men uten at det har vært noen klaff. Jeg er heller ingen sofasitter. Jeg har masse venner og nyter parklivet, byen og trener på treningsstudio. Jeg er godt likt. Mange av vennene mine sier som du at jeg er kresen. Ok, la oss si da at jeg er kresen. Spørsmålet mitt er da hvordan jeg plutselig skal endre på kravene (som forøvrig ikke er spesielt høye - snill, omtenksom og morsom).

Ha en fin dag :-)

[Gjest Gjest]

Nå kjenner jeg ikke deg i det hele tatt, men tar du deg tid til å bli skikkelig kjent med folk (menn)? Noen ganger blir man jo først forelsket etter at man lærer folk å kjenne ordentlig.

[Fredrik=)]

ikke for å være slem men tror det er noe med deg og sosial intligens og gjøre. øv deg på å få gode intresante relasjoner til hvem som helst. tviler på at det er alle gutta det er noe galt med. og om du er god likt av venner kolegaer osv kan godt være.

Kan bare ta meg selv som et eksempel da. de dagene jeg er sliten å lei synes jeg alle andre er helt forferdelig lite inntresante og prate med selv om jeg egentlig vil prate med dem. blir bare kjedlig og dårlige samtaler av det uansett. og det gjelder alle, fra nye flørter til famile venner kolegaer osv.

med de dagene jeg er blid og sprudlende kan det være veldig givende og prate med nesten hvem som helst. jeg føler at de er bilde morsome intresante osv selv om det jo er jeg som er forskjellen og ikke de. de oppfører seg anerledes men det er pga a meg.

øv deg på å prat og flørt med alle! og ikke vær så seriøs om du finner noen du kunne tenkt deg å prøve å få til noe med så go fort it! ikke tenke så mye på hva som ikke klaffer 100% når det går i vasken er du uansett en erfaring rikere som kan være god å ha når du skal finne neste:)

Endret 27. april 2008 av Fredrik=)

[Gjest Gjest]

Det er jo mulig at du rett og slett ikke passer sammen med noen i ditt eget miljø? Kanskje du rett og slett trenger å treffe noen som du idag ikke vanligvis kommer i kontakt med? Eventuelt kan det være slik at du innerst inne er litt redd for å få en kjæreste siden det er så uvant, og derfor blir nervøs slik at du ikke føler at de klaffer med noen?

[Duplex]

Jeg er i midten av 30-åra, og har vært singel helt frem til nå.

Det er klart jeg har hatt mange "forhold" som ikke har utviklet seg videre, men kjenner meg godt igjen i den onde sirkelen du beskriver.

Jeg hadde også slike vage forestillinger om hva slags type mann jeg var ute etter, men ord som snill, trofast og humoristisk favner om en uhåndterlig stor gruppe menn, så jeg tok skrittet videre og tenkte ut hva et skikkelig forhold ville bety for meg i dagliglivet, noe som ikke var så lett da jeg aldri har delt så mange hverdager med en mann.

Som et eksempel kan jeg nevne at jeg kom frem til "kravet" hjemmekjær, siden jeg selv trives godt i sofakroken, mannen og jeg måtte ha lett for å prate om livets små detaljer sammen, ha noenlunde lik eller utfyllende smak hva musikk, film og andre kulturelle uttrykk angår, samt at det måtte falle seg lett å samarbeide for oss.

Disse tingene hadde jeg rimelig klart for meg da en god kamerat av meg lekte Kirsten Giftekniv og presenterte meg for en mann han trodde jeg ville like, og der fikk han helt rett.

Til slutt vil jeg si at jeg overhodet ikke tror det er noe galt med deg, men når en har vært singel "alltid", kan det å finne seg en kjæreste fremstå som nærmest uoppnåelig, men det er det absolutt ikke! Kjør på og lykke til

[gjest*ts*]

Eg er ueinig i at du verke kresen og kravstor. Eg har sjølv prøvd å ha kjæreste som eg ikkje var betatt av/ forelska i, primært fordi eg var såpass gammal at eg burde ha type i folk sine auge. Klart det ikkje fungerte! Før eller seinare vil du treffe ein som verkeleg tiltrekk deg, du blir fjasete og fjortis Og då er det jo berre å prøve då. Men desse tinga kan ein ikkje tvinge fram, dei enten er der eller så er dei der ikkje.

[sebra]

japp japp...snart 25 og alltid vært singel...

[Gjest KariKari]

Nå kjenner jeg ikke deg i det hele tatt, men tar du deg tid til å bli skikkelig kjent med folk (menn)? Noen ganger blir man jo først forelsket etter at man lærer folk å kjenne ordentlig.

Hei,

og takk for svar :-)

Jeg har nok vanskeligere for å bli kjent med gutter enn jenter, men jeg har både gode jente og guttevenner. Det hender ofte at bare jeg og en kompis for eksempel går ut på byen, kafe etc. og vi har en åpen dialog. Jeg er også klar over at man ikke nødvendigvis blir forelsket umiddelbart :-) Uansett, det ordner seg sikkert til slutt. Skal holde dere oppdatert hehe.

[Gjest KariKari]

japp japp...snart 25 og alltid vært singel...

Hei,

og velkommen i klubben ;-)

[Gjest KariKari]

Eg er ueinig i at du verke kresen og kravstor. Eg har sjølv prøvd å ha kjæreste som eg ikkje var betatt av/ forelska i, primært fordi eg var såpass gammal at eg burde ha type i folk sine auge. Klart det ikkje fungerte! Før eller seinare vil du treffe ein som verkeleg tiltrekk deg, du blir fjasete og fjortis Og då er det jo berre å prøve då. Men desse tinga kan ein ikkje tvinge fram, dei enten er der eller så er dei der ikkje.

Hei og takk for svar og forståelse :-)

Jeg føler meg ikke direkte kresen. Jeg har jo hatt småforhold innimellom som ikke har blitt noe mer enn akkurat det og det er ikke sånn at de nødvendigvis har vært noen Tom Cruise eller den skarpeste kniven i skuffen. Men er ikke kjemien der så er det ikke noe å satse på når man har prøvd i flere uker. Når det kommer til en som jeg vil være sammen med over lengre tid så må vi faktisk ha god kjemi. Men man må gi mannen en sjanse og det gjør jeg også syns jeg (subjektivt sett da hehe)

[Gjest KariKari]

Jeg er i midten av 30-åra, og har vært singel helt frem til nå.

Det er klart jeg har hatt mange "forhold" som ikke har utviklet seg videre, men kjenner meg godt igjen i den onde sirkelen du beskriver.

Jeg hadde også slike vage forestillinger om hva slags type mann jeg var ute etter, men ord som snill, trofast og humoristisk favner om en uhåndterlig stor gruppe menn, så jeg tok skrittet videre og tenkte ut hva et skikkelig forhold ville bety for meg i dagliglivet, noe som ikke var så lett da jeg aldri har delt så mange hverdager med en mann.

Som et eksempel kan jeg nevne at jeg kom frem til "kravet" hjemmekjær, siden jeg selv trives godt i sofakroken, mannen og jeg måtte ha lett for å prate om livets små detaljer sammen, ha noenlunde lik eller utfyllende smak hva musikk, film og andre kulturelle uttrykk angår, samt at det måtte falle seg lett å samarbeide for oss.

Disse tingene hadde jeg rimelig klart for meg da en god kamerat av meg lekte Kirsten Giftekniv og presenterte meg for en mann han trodde jeg ville like, og der fikk han helt rett.

Til slutt vil jeg si at jeg overhodet ikke tror det er noe galt med deg, men når en har vært singel "alltid", kan det å finne seg en kjæreste fremstå som nærmest uoppnåelig, men det er det absolutt ikke! Kjør på og lykke til

Hei og takk for svar og motivasjon :-)

Så bra at du traff en mann som du liker og vil være sammen med - det inspirerer. Og takk for at du ikke mener at det er noe galt med meg - for det er ganskje kjipt når famile og jobb maser på mann og barn. Vennene mine har forståelse for det og er flere som er i nesten samme situasjon som meg.

Har riktignok sagt hva jeg mener med den saken og tror ikke det blir så mye mas med det første;-) Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde vært stresset over at jeg ikke har kjæreste hadde det ikke vært for alt maset og diverse festligheter for man skal ha med samboer/ektefelle. Men det er mitt problem så jeg burde også takle maset bedre. Ja, ja jobber med saken i allefall. Takk igjen og lykke til med "drømmemannen".

[Gjest KariKari]

ikke for å være slem men tror det er noe med deg og sosial intligens og gjøre. øv deg på å få gode intresante relasjoner til hvem som helst. tviler på at det er alle gutta det er noe galt med. og om du er god likt av venner kolegaer osv kan godt være.

Kan bare ta meg selv som et eksempel da. de dagene jeg er sliten å lei synes jeg alle andre er helt forferdelig lite inntresante og prate med selv om jeg egentlig vil prate med dem. blir bare kjedlig og dårlige samtaler av det uansett. og det gjelder alle, fra nye flørter til famile venner kolegaer osv.

med de dagene jeg er blid og sprudlende kan det være veldig givende og prate med nesten hvem som helst. jeg føler at de er bilde morsome intresante osv selv om det jo er jeg som er forskjellen og ikke de. de oppfører seg anerledes men det er pga a meg.

øv deg på å prat og flørt med alle! og ikke vær så seriøs om du finner noen du kunne tenkt deg å prøve å få til noe med så go fort it! ikke tenke så mye på hva som ikke klaffer 100% når det går i vasken er du uansett en erfaring rikere som kan være god å ha når du skal finne neste:)

Hei Fredrik og takk for svar :-)

Jeg er enig i det at mye ligger hos en selv og at personer kan være interessante avhengig av humør. Når det er sagt, så er det ikke sånn at jeg er fryktelig avvisende. Jeg er nysgjerrig på andre mennesker og liker å møte nye mennesker. Jeg har bodd i flere land og blitt kjent med mange kulturer og tror ikke at jeg er spesielt folkesky. Når det gjelder flørting så gjør jeg det også - men kan nok som du antyder bli bedre og gjøre det oftere :-) Begynner nå, er du single eller ? Tar med meg alle råd her.

[sebra]

Hei,

og velkommen i klubben ;-)

hehe takker...vi får satse på at denne sommeren bringer oss masse lykke med mannebeina...

[Fredrik=)]

er nokk singel ja:P først å fremst for at jeg som oftest blir skremt når ting begynner å bli seriøst. også trives jeg kjempe godt som singel da=) men har da hatt et forhold å sjøl om det var noe drit til tider er jeg glad for det:) mye fint, også å så slipper en liksom å lure sånn på hvordan det egentlig er. litt som med sex, greit å ha prøvd sjøl om det ikke nødvendigvis er så supert første gangen:P

tror det er lurt å være litt bevist på å være bild og sosial/flørtete osv;) og selfølgelig ha litt selvtilit:) så gir andre mer av seg selv og, så kanskje han fyren som egentlig ikke virka så spesiel viser seg å være prinsen:P

men er da ingen ting å stresse med? er du fornøyd med livet ditt går det vel en stund til. å er du ikke det bør du kanskje fikse det før du finner noen? lykke til=)

[Gjest Casey]

Her var det noen gode råd for enhver!

[Gjest Gjest]

Hei!

Først og fremst er det godt å se at det finnes flere i samme båt som meg! Jeg har også fylt 28 år, og vært singel de siste 9 årene... Før det hadde jeg et par forhold, men disse regner jeg liksom ikke helt med (ung, uskyldige etc...). Har nå kommet i en alder der flere venner har etablert seg med mann og barn, og singeltilværelsen merkes liksom mer enn før.

Men en ting skal være sagt. Jeg trives veldig godt som singel, koser meg i egen leilighet og har det veldig bra! Men... Savner jo en armkrok innimellom da, en god venn og støttespiller, og en man kan stifte familie med. Føler ikke jeg er spesielt kresen, men det har vel bare ikke gått min vei. Har vært skikkelig interessert i et par tre gutter disse singelårene, men de har dessverre ikke gjengjeldt følelsene. Det har også gått den andre veien noen ganger... Altså stort sett bare rot... Hihihi! Litt dating har det også blitt, men det har aldri ført til noe mer.

Jeg har mange gode venner, trener jevnlig på treningssenter, og treffer også endel mennesker gjennom jobben min. Nå skal det sies at det sies at jeg ikke er noen stor partyløve, så jeg er ikke så ofte ute på byen, men det må da gå ann og treffe folk andre steder?

Egentlig ikke ment som noen klaging dette her, for har det som nevnt veldig bra (selv om ikke alle i omgangskretsen ser ut til å tro meg på det, og lurer på om jeg ikke skal få meg en mann snart.. Som om det bare er å gå og plukke ut den man vil ha.. ). Men synes det er godt å se at vi er flere, og også få historier om at det er håp for oss også!

Stå på jenter!

[Gjest Gjest]

Det trenger da ikke være noen ond sirkel å være singel

[Gjest Casey]

Jeg møter kun på gifte menn som vifter med gifteringene sine, og oppfører seg som om de er single.