Jeg er så lei av ups and downs

[Gjest Vingledama]

Jeg og typen har vært sammen i 2 år og samboere i ett. Vi har alltid krangla mye, men jeg har ment det har vært en del av lidenskapet fordi vi elsker hverandre 100% og ville aldri ha hatt noen andre. Jeg er 24 og han er 22 om det skulle være av betydning.

En venninne av meg ble nettopp singel og vurderer å flytte dit jeg bor. Jeg kjenner jeg misunner henne på en måte og leker med tanken på å flytte sammen med henne.

Samboeren og jeg har det kjempefantastisk når vi har det bra, vi ler, har teite interne spøker, kysser, klemmer og har fantastisk sex. Men 60% av tida er det furting, sleivkommentarer, går ut på å gi hverandre dårlig samvittighet, og stoooore krangler som ofte ender i at vi sier vi skal slå opp. Men vi er alltid sammen igjen en uke etterpå.

Vi har vært igjennom utrolig mye sammen og jeg elsker ham virkelig mer enn noe annet, men det er den lille(noen ganger STOOOORE) stemmen som sier: "dette er ikke riktig."

Dette er mitt første forhold og jeg er redd for å bli alene igjen, men samtidig lengter jeg etter friheten.

Jeg er så lei av å være lei meg, lei av å ha en god dag for å så ha en jævlig dag hver eneste uke. Venninnene mine er lei av å høre om at vi har slått opp-igjen, så der er det ikke mye råd å få, forståelig nok.

Jeg trenger deres råd! Hva gjør jeg i en sånn situasjon?

[Gjest Casey]

60% av tida er det furting, sleivkommentarer, går ut på å gi hverandre dårlig samvittighet, og stoooore krangler som ofte ender i at vi sier vi skal slå opp. Men vi er alltid sammen igjen en uke etterpå.

Dette er mitt første forhold og jeg er redd for å bli alene igjen, men samtidig lengter jeg etter friheten.

Det er helt i orden å leke seg og øve seg foran andre mer seriøse forhold som du forhåpentligvis vil oppleve i framtiden. Det er selvsagt ikke slik det skal være, i en ideell verden. Hvorvidt du vil fortsette å øve deg og leke berg og dalbane en stund til er opp til deg, men du har jo andre alternativ.

[snexi]

Tror nok ikke jeg hadde vert fornøyd med og ha det bra KUN 40% av tiden altså.

Dette må jo "tære" på en som person også og skulle leve og ha det sånn.

Jeg har det 100% bra i forholdet mitt og det gjør meg til et bedre og harmonisk menneske føler jeg.

Håper du finner ut av dette.

[Lady_Z]

Samboeren og jeg har det kjempefantastisk når vi har det bra, vi ler, har teite interne spøker, kysser, klemmer og har fantastisk sex. Men 60% av tida er det furting, sleivkommentarer, går ut på å gi hverandre dårlig samvittighet, og stoooore krangler som ofte ender i at vi sier vi skal slå opp. Men vi er alltid sammen igjen en uke etterpå.

Kjenner meg igjenn her... og jeg har vært der du er før og for min del har det bare gått nedover.... Du må tenke over om det er dette du virkelig vil, og om det er han du vil ha...

[Gjest Gjest-M-]

Når man er mer misfornøyd i forholdet enn man er fornøyd, er det noe som ikke stemmer. Da må man enten jobbe med saken, eller avslutte.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg har ogsaa vaert sammen med samboeren i 2 aar, han er min foerste kjaereste og med oss gaar det ogsaa veldig opp og ned. Det gaar sjelden flere dager uten at vi krangler, og vi har ofte nesten gjort det slutt for deretter aa bli bestevenner igjen. Jeg skjoenner hva du mener, noen gang er jeg ikke sikker paa om jeg virkelig elsker ham og om det er riktig aa fortsette aa vaere sammen, jeg har jo aldri vaert sammen med noen andre og jeg vet jo godt at ingen forhold (eller svaert faa) er 100% perfekte. Men samtidig er jeg redd for aa miste ham, for vi har noe helt spesielt sammen og han er paa veldig mange maater en fantastisk mann. Jeg har tenkt de samme tankene, og jeg vet ennaa ikke hva jeg skal gjoere, men har bestemt meg for aa proeve litt til. Hadde jeg vaert like ung som deg hadde jeg nok lettere kunne gaatt fra ham, det maa jeg innroemme. Det er fryktelig slitsomt aa ha det saann. Men jeg har bestemt meg for aa jobbe med det. Jeg vurderer aa oppsoeke en spesialist, ettersom i mitt tilfelle tror jeg mye av grunnen til at vi krangler er min manglende evne til aa uttrykke meg paa en konstruktiv og respektfull maate, og at jeg ofte skjeller ham ut og kritiserer ham i stedet. Noen ganger er jeg kanskje litt kravstor og skulle oenske at han var akkurat som meg og hadde de samme meningene som meg og jeg trenger aa laere meg aa . Vi er veldig forskjellige, men samtidig er vi like naar det gjelder det mest grunnleggende, om du skjoenner, det tror jeg er viktig for aa kunne fungere sammen. Og en forskjell er nok at jeg har det oftere bra enn daarlig. Har du noen ide hvorfor dere krangler saa mye? Er det noe dere kunne ha jobbet med, enten hver for dere eller sammen tror du?

[Lissi]

2 år her også. Det er aldri lett å gå fra noen som man elsker selv om man krangler. Når man prøver å løse problemer hele tiden og maser og kjaser så ender det kanskje opp med at de lukker ørene og blir lei av kværningen og kanskje ignorerer oss. Så kommer kritiseringen og kjæfting som beskrevet over. Så går begge i forsvar. Legger seg i skyttergropen og holder våpenet klar, tilfelle den andre angriper-igjen. Så en evig runddans som er utrolig vanskelig å bryte ut av, nesten umulig. Men man må gå inn i seg selv og prøve å forholde seg til partneren på en mer respektfull måte og tenke på hvordan man ordlegger seg.

Det man sender ut er det man får igjen;) Lett er det ikke, men jeg vil ikke si det er umulig om man elsker hverandre.

[Gjest TS]

da har jeg gjort det slutt...ble litt på fylla, men jeg torde ikke gjøre det annerledes.Hva gjør jeg nå?Må flytte på kollektiv,setter inn annonse på finn.no nå. Jeg elsker ham og griner som en idiot men jeg tror dette er det beste. Har egentlig ikke økonomi for å flytte ut men han har gått med på å betale de 3 månedene vi har oppsigelse.

trenger støtte, griner som en gal. Jeg elsker ham virkelig men kan ikke leve med ham"!

Jeg vil bare dø...

[Gjest Gjest]

God klem til deg! Skjoenner at du har det vondt, men det blir bedre og bedre etterhvert. Du hadde mot til aa gjoere det du mente var riktig, det betyr at du er sterk. Alle gode oensker!

[Gjest Gjest]

Hvordan vet dere at dette blir bedre. Kanskje en av partene her er bipolar?

[Gjest LanaLane]

"Hvordan vet dere at dette blir bedre. Kanskje en av partene her er bipolar?"

Beklager, men det var den mest usaklige kommentaren jeg har sett på en stund. Man kan faktisk elske noen men ikke klare å være sammen. Det at man ikke passer sammen er ikke en psykisk lidelse.