Til dere som har vært gjennom et samlivsbrudd-

[Gjest Gjest_Anne_*]

Hei, er nå kommet i den situasjonen at jeg og min mann skal flytte fra hverandre etter mange år sammen og med felles barn. Jeg er den som vil gå for å ha sagt det..

Men vi bor fortsatt sammen.. han vil ikke innse at det er slutt osv.. mens jeg ser meg etter en plass å bo.. pga ungene bør vi bo her i nærområdet, men her er det vanskelig å finne noe.. han vil prøve å klare å sitte med huset, men må betale meg ut..

så til saken.. vi har felles økonomi, med felles konto.. mine penger er dine penger osv.. men må jeg bo her til han har kjøpt meg ut? alt det oppgjøret tar jo sin tid.. og det er vanskelig å bo sammen når det er bare en som vil ut av forholdet.. ser ikke for meg at jeg får råd til å leie, kjøpe noe - vi har jo alt her felles, betaler regningene og resten til mat...

hvor tar jeg startkapitalen ifra, hvis jeg skulle flytte ut snarest? hvordan har andre gjort det ang økonomi osv.. vanskelig å vite hvilken ende jeg skal begynne i.. nesten som jeg blir i forholdet(gir etter) pga at jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre de praktiske tingene..

noen som vil dele sine erfaringer?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

1.

Tar du ett slikt steg og en slik avgjørelse at du vil skilles så må du finne veien. Du må finne ut av ting på forhånd. Skape trygghet for deg selv.

Du kan jo ikke formidle ett slikt budskap og ikke vite hvordan verden ser ut videre.

Du må rett og slett sørge for deg selv og ta ansvar for hvilken vei du skal gå.

2.

Råd du får på nettet kan du ikke forholde deg til som en sannhet/virkelighet.

Ta kontakt med bank, advokat, fylkesmannen (separasjonspapirer), familievernkontoret for mekling. Skaff deg nødvendig kunnskap om din situasjon.

[Gjest Gjest]

Å så deu mener at man ikke kan få en sannhet på KG?

Det er sikkert flere her på kg som har vært gjennom samlivsrudd eller skilsmisse, som da kan komme med råd om hvor hun skal starte prosessen, jeg kan ikke se at de liksom skal være en "annen verden"?

Det var en lite konstruktiv kritikk. Da kan hun vel bare overse dine råd, de er jo fra en annen verden, vil jeg sterkt anta.

[camilla*]

hvor tar jeg startkapitalen ifra, hvis jeg skulle flytte ut snarest? hvordan har andre gjort det ang økonomi osv.. vanskelig å vite hvilken ende jeg skal begynne i.. nesten som jeg blir i forholdet(gir etter) pga at jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre de praktiske tingene..

noen som vil dele sine erfaringer?

Har ikke vært gjenom det samme men jeg tenker slik:

Start med å få seperat økonomi. Gå i banke , få deg noen kontoer ditt navn, få lønn , barnetrygd ol inn på den. Husk å skaff deg regningskonto med nettbankløsning. Det kan ta litt tid. Finn ut hva du skal betale av fellesutgifter ol og sett det over på hans konto hvor dere betaler regninger/mat ol. Evt han setter over på din. Dette for perioden du skal bo der før du flytter.

Betsill takstmann og få takst på huset. Ka ta litt itd før de kan komme/har skrevet svar til deg.

Gå i banken igjen og finn ut hvor mye du kan låne ut fra egenkapital (det mannen din kjøper deg ut med) og hva du har i inntekt.

Si ifra i banken at mannen din skal skal kjøpe deg ut. Si fra til mannen din at han må gå i banken...(spørs om han gidder..??)

Skaff deg seperasjonspapirer, fyll ut og send inn. Tror de kan sendes inn selv om bare en av dere skriver under. (arrester meg om det er feil)

Si ifra til trygdekontoret at du kommer til å bli alenemor/delt omsorg. Gi dem nytt kontonr. som er ditt.

Spør hva du har krav på (overgangs-stønad ol. er en tråd på forbruk og økonomi hvor de skriver om alenemødre og rettigheter/økonomi)

Spør hva du kan ha krav på/hjelp til i en overgangsperiode, frem til han får kjøpt deg ut og du får kjøpt deg noe nytt. (det er sosialkontort som stiller med husleiegaranti /husleie de første mnd - de kan ivertfall gi deg et midlertidig lån på de pengene om ikke annet.)

Bestill time til megling på familievern-kontoret.

Se deg om etter noe å leie inærheten så du kan flytte. Husk å melde adresse-endring på ungene.

True han med å ta kontakt med megler for å selge huset om han ikke kommer seg i banke for å kjøpe deg ut.

Si ifra på skolen/barnehagen om at dere tar ut seperasjon.

Begynn å se deg om etter noe å kjøpe. Ligger masse ute på nettet.

Det var det jeg kom på farten.

Lykke til.

[Gjest vimselot]

Hei, er nå kommet i den situasjonen at jeg og min mann skal flytte fra hverandre etter mange år sammen og med felles barn. Jeg er den som vil gå for å ha sagt det..

Men vi bor fortsatt sammen.. han vil ikke innse at det er slutt osv.. mens jeg ser meg etter en plass å bo.. pga ungene bør vi bo her i nærområdet, men her er det vanskelig å finne noe.. han vil prøve å klare å sitte med huset, men må betale meg ut..

så til saken.. vi har felles økonomi, med felles konto.. mine penger er dine penger osv.. men må jeg bo her til han har kjøpt meg ut? alt det oppgjøret tar jo sin tid.. og det er vanskelig å bo sammen når det er bare en som vil ut av forholdet.. ser ikke for meg at jeg får råd til å leie, kjøpe noe - vi har jo alt her felles, betaler regningene og resten til mat...

hvor tar jeg startkapitalen ifra, hvis jeg skulle flytte ut snarest? hvordan har andre gjort det ang økonomi osv.. vanskelig å vite hvilken ende jeg skal begynne i.. nesten som jeg blir i forholdet(gir etter) pga at jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre de praktiske tingene..

noen som vil dele sine erfaringer?

Det virker som en gjest vil at man ikke skal kunne skilles... men nå vet jeg ikke om dere er gift, svarer som om dere er et ektepar...

Han har ikke RETT til å sitte på huset? Dere kan selge og kjøpe hver deres bolig.

Si opp alle abonnementer eller del opp og overta hver deres, f.eks. telefon og internet-abonnement (blir dyrere å bli ny kunde enn å melde flytting, men sjekk dette ut)

Du må ikke bo der til han har kjøpt deg ut, men kontakt familierådgivningskontoret? Jeg tror ikke han har KRAV på å beholde boligen hvis ikke barna skal bo hos han.

Skaff din egen konto og del opp økonomien så raskt som mulig.

Be han ta en takst på huset hvis han skal kjøpe deg ut. Du kan også ta en egen takst. Han må evt. låne penger i banken med sikkerhet i boligen, bli sammen med han til banken hvis han er uvillig og tror han kan beholde deg ved å utsette ting, men først må du ta ut seperasjon og gå til megling tror jeg.

Selg bilen hvis den er ny og du mangler penger. Du kan også kontakte sosialkontoret for å få hjelp i en kort periode, evt. søke om kommunal bolig. Du skriver ingenting om din egen økonomi, uavhengig av hans.

Sett opp en liste over et forslag til hvordan dere skal dele innbo. Blir dere ikke enige, kan dere velge hver deres ting, annen hver gang til alt er delt. Det dere har tatt med inn i ekteskapet/samboerskapet beholder dere selvsagt selv av innbo og løsøre.

Dere må inn til megling (3 ganger?) når dere har barn sammen og du må selv søke seperasjon og få en meglingsattest (tror det kalles meglingsattest). Straks du har denne attesten og eget bosted (hvis barna bor hos deg) kan du søke dobbel barnetrygd og bidrag, og bostøtte hvis du er berettiget til det. Men det er ingen selvfølge at barna skal bo hos deg, det er vanlig å ha 50/50 samvær. Jeg tror man må til megling ang barna når man er samboere hvis man ikke er enige.

Hvis du kan ta ut ferie straks du har ordnet med det formelle, kan du kanskje bo hos din familie til boligen er solgt eller du har fått deg ny bolig?

http://www.lovdata.no/all/nl-19910704-047.html

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Nettopp slike råd som du får her kan være totalt misvisende i din situasjon. Du må finne din egen vei ut av dette.

Dere som gir råd tar utgangspunkt i en situasjon som dere ikke vet om stemmer og gir råd. Disse rådene kan være til enda mer forvirring og gi store utslag for TS hvis hun starter på en vei hun egentlig ikke har rettigheter. Dette kan fort ansees for å være grisk og starte en krig.

Så til TS - skaff deg oversikt over situasjonen - hvem som eier huset - hvordan ting rettmessig deles etter deres avtaler osv.

Sørg for deg selv og få oversikt over din situasjon. Disse rådene som florerer her nå kanskje ikke gjelder din situasjon.

Det ligger mye trygghet i å vite og ha oversikten over sin egen situasjon - og handlingene må gjøres ut fra det og ikke hva andre har av erfaringer som kanskje er annerledes situasjon enn du sitter i.