Har kuttet ut ei venninne

[Gjest Gjest]

Vi gifter oss om halvannen uke, en liten, herlig vielse med et par utvalgte sammen med oss.

Men i den forbindelse er det en "venninne" jeg ikke har sendt invitasjon til... Forholdet oss i mellom har vært turbulent, men etter at jeg traff min kjære, har jeg fått jenta helt opp i halsen.

Kan være at jeg har vokst litt, og kanskje har fått et annen syn på forhold og kommunikasjon, og dermed ikke orker å høre om hvordan hun behandler kjæresten sin.

Hun er typen; jeg vil ha barn, dumme han vil ikke, jeg vil gifte meg, han ser ikke poenget, alt er hans feil! Men problemet er bare at jenta finnes ikke ydmyk, eier ikke snev av evne til å innse at andre kanskje har rett noen ganger, og har en tendens til å legge skylden på alle andre, for hennes problemer. Høres kanskje ut som om det er synd på henne, men hun er ung, og kjæresten hennes har faktisk helt rett når han prøver å holde igjen før de raser avgårde i feilgrep som kommer til å ende i katastrofe. Stakkars mann som må forholde seg til ei som skifter bastante meninger annenhver uke! Han sitter og venter mens hun "realiserer drømmene sine", ene etter den andre, med liten eller ingen suksess, og hun gir opp etter noen uker...

Poenget mitt er i alle fall, at når jeg faktisk skulle sende ut invitasjonen til vielsen, fikk jeg helt klump i magen. Jeg hadde så lite lyst til å ha henne der! Hun er selvsentrisk, avbryter, er uforskammet og jeg er så dritt lei av å prøve å hjelpe henne til å innse at hun ikke kan forvente at livet endrer seg uten at HUN gjør det!

Nå er det i allefall 1,5 uke igjen, og jeg har ikke hørt noe fra henne. Håper jeg ikke gjør det heller, og har ikke tatt noe kontakt med henne i forbindelse med min avgjørelse... Verste som kan skje nå, for min del, er at hun faktisk møter opp uten skriftlig invitasjon...

Ikke gidd å kall meg et råttent menneske, jeg trengte bare å tømme sjela litt!

Hvordan kutter dere ut vennskap som bare er destruktive?

[Gjest Gjest]

Du har bestemt deg for å kutte kontakten med denne jenta? Du kaller henne venninde,det var vel å ta vel hardt i Mitt råd er,hvis du ikke ønsker kontakt mer,fortell hvorfor du har kommet frem til det valget.Dette sier jeg også for hennes del.Når du forteller hvordan du opplever "vennskapet",på denne negative måten,tror jeg "bruddet" vil bli enklere for henne også,isedet for at du ikke sier noe.Dette ligner ikke noe vennskap spør du meg

Hun fortjener bedre.

Lykke til med bryllupet med de utvalgte.

[Gjest Lily1]

Du hadde ikke lyst til å ha henne i bryllupet ditt, det er en ærlig sak!

Dette blir ikke svar på spørsmålet ditt, men jeg vil bare reflektere litt rundt vennskap generelt og din situasjon.

Hvis du tenker tilbake på din barndom, ungdomstid, tidlig voksentid... hvor mange av de vennene du har hatt opp gjennom årene har du beholdt som venner?

Hvis du tenker etter vil jeg tro at du har mistet kontakten med noen av vennene av naturlige årsaker (flytting, vokser fra hverandre, får ulike interesser osv), andre har gått over fra å være venner til å bli bekjente av samme årsaker som nevnt over, og noen få har du beholdt opp gjennom alle år.

De færreste vennskap blir avsluttet gjennom en aktiv handling, de aller fleste sklir ut i sanden av seg selv.

Forhold mennesker i mellom er ikke statiske, de forandrer seg hele tiden uten at det behøver å være noe galt med den ene eller den andre personen.

Og da kommer jeg fram til mitt poeng

Hvorfor har du holdt fast ved et vennskap med en venninne som du misliker så sterkt? Hun er mest sannsynlig den samme personen hun har vært hele tiden, en venninne du likte og satte pris på, hvis ikke hadde dere ikke hatt et vennskap.

Men hun var en god venninne da...

Hun har nok ikke forandret seg, men det er du som har endret syn på henne fordi du har fått et annet perspektiv, andre verdier, en annen måte å se ting på.

Dere er ikke på samme ståsted, og vennskapet med henne ville nok uansett blitt et av de vennskapene som sklir ut i sanden av seg selv, uansett hva du hadde gjort/ikke gjort...

Du har valgt å framskynde en naturlig prosess ved å gjøre en aktiv handling, og det er det ingenting galt med.

Men jeg ber deg huske på at dette er en jente du har vært venn med, og som du en gang har likt og hatt mye moro sammen med.

Hun er den samme jenta, det er bare du som har fått et annet perspektiv. Hun har ikke plutselig forandret seg til å bli et "grusomt menneske", hun er bare ikke rett venn for deg der du er i livet akkurat nå!

Og som svar på spørsmålet ditt: jeg bruker ikke avslutte vennskap på en aktiv måte... vi går vanligvis hvert til vårt som et resultat av ulike interesser, og at vi er i ulike faser i livet.

[Gjest TS her]

Du har bestemt deg for å kutte kontakten med denne jenta? Du kaller henne venninde,det var vel å ta vel hardt i Mitt råd er,hvis du ikke ønsker kontakt mer,fortell hvorfor du har kommet frem til det valget.Dette sier jeg også for hennes del.Når du forteller hvordan du opplever "vennskapet",på denne negative måten,tror jeg "bruddet" vil bli enklere for henne også,isedet for at du ikke sier noe.Dette ligner ikke noe vennskap spør du meg

Hun fortjener bedre.

Lykke til med bryllupet med de utvalgte.

Jeg skrev "venninne" i anførselstegn i starten, trodde det holdt...

Ja, har bestemt meg for å kutte kontakten... Nei, det er ikke et vennskap. Det er hun som trenger noen å tømme ut sin negative energi på når alle andre har gått, og jeg som prøver å hjelpe henne til å se at de negative effektene i livet hennes er resultater av hennes egen oppførsel.

Når jeg mener utvalgte, mener jeg at vi bare hadde råd til å ha et par venner med oss, utenom familien. Og når jeg faktisk bare ble kvalm ved tanken på å inkludere henne den dagen, er det vel like greit å innse at denne relasjonen ikke fortjener livets rett?

[Gjest]

Hvis hun kanskje ikke engang vet om brullypet så er det ikke sikkert hun tolker det som at du har kuttet hun ut.

Og siden du skal ha såpass lite brullyp så er det jo ogs mulig at hun tenker du bare ikke hadde plass til henne.

[Gjest Gjest]

Jeg skrev "venninne" i anførselstegn i starten, trodde det holdt...

Ja, har bestemt meg for å kutte kontakten... Nei, det er ikke et vennskap. Det er hun som trenger noen å tømme ut sin negative energi på når alle andre har gått, og jeg som prøver å hjelpe henne til å se at de negative effektene i livet hennes er resultater av hennes egen oppførsel.

Når jeg mener utvalgte, mener jeg at vi bare hadde råd til å ha et par venner med oss, utenom familien. Og når jeg faktisk bare ble kvalm ved tanken på å inkludere henne den dagen, er det vel like greit å innse at denne relasjonen ikke fortjener livets rett?

Hva er problemet egentlig?Dere har ikke et vennskap,og du frykter hun skal dukke opp der?Så skrullrtr er hun da ikke Hele historien din er rett og slett simpel,og du klandrer henne???hehe....

[Alice Ayres]

Jeg forstår ikke innlegget ditt. Du hadde i utgangspunktet vurdert å invitere henne til et bryllup hvor bare de nærmeste venner og familie skal delta. Er hun ikke da en venninne som fortjener en forklaring på at hun ikke blir bedt/ikke er ansett som venninne lengre?

Det du skriver minner meg veldig om hvor lett det er å se feil ved andre, og hvor vanskelig det er å se egne feil. Jeg tror du innerst inne synes hun er utakknemlig. Du synes rett og slett at hun ikke har satt stor nok pris på at du er den som er der når hun "trenger noen å tømme ut sin negative energi på når alle andre har gått".

Selvransakelse har aldri skadet noen. Jeg synes du skal prøve det.

[Gjest Gjest]

Jeg synes innlegget til Lily1 er fint og sier meg enig i hennes tanker Av det du skriver framgår det ikke at du har kuttet kontakten med venninna di - det å ikke invitere i et bryllup er ikke det samme som å si at du ikke vil ha mer med henne å gjøre.

Hvis det er viktig for deg å bryte tvert, så sier du klart fra til henne at du føler dere har vokst fra hverandre. Hvis ikke går det an å la det renne ut i sanden ved å ikke ta kontakt o.l - det er ikke alltid man trenger å kutte folk direkte så lenge de ikke "trekker en ned" ved å utnytte eller ikke respektere dine grenser. Å utløse bruddet ved å ikke invitere til bryllupet - som hun egentlig kanskje trodde hun skulle komme i - synes jeg er en ufin måte å gjøre det på. Jeg må innrømme at det minner meg litt om ei tidligere venninne av meg som også droppet å inviterere enkelte i venneflokken; det er jo greit det å ikke invitere de man ikke føler seg nær nok venn med, men hun her gjorde et stort poeng ut av hvorfor hun var så selektiv; også ovenfor felles venner (altså de som BLE invitert vs de som IKKE). Da er det duket for litt ubehagelige følelser...

Forresten er det sikkert ikke bra å føle at du prøver å hjelpe henne til ingen nytte. Hva med å sette foten ned og ikke gi henne råd hun kanskje ikke vil ha?

[Gjest Gjest]

Har du tatt opp dette med henne? Synes du burde gjøre det slik at hun kan få en sjanse til å forklare seg. Vil hun ikke ta det til seg så kan du vel poengtere at det er nettopp dette som er problemet,at hun ikke er villig til å gå inn i seg selv.

Ang det å kutte ut venninner så synes jeg det er veldig drastiske ting å gjøre... se for deg scenarioet om noen av dere havner i en skikkelig personlig krise engang (død eller sykdom hos dere selv eller en av de nærmeste) som gjør til at dere finner sammen igjen. Veldig dumt at det skal katastrofer til for at folk/gamle venner skal kunne omgåes hverandre..Bare noe å tenke på om man ikke liker ideen på å ta det opp med henne..

[Nelle]

Hun fortjener bedre.

Lykke til med bryllupet med de utvalgte.

Hvorfor får man alltid pepper for å kutte ut venner som bare er destruktive og ikke tilfører noen verdens ting av positivt i livet ditt?

Hvorfor er det HUN som fortjener bedre?

Til trådstarter:

Bare kutt henne ut. La være med dårlig samvittighet. DU fortjener bedre!

[Gjest Gjest]

Hvorfor får man alltid pepper for å kutte ut venner som bare er destruktive og ikke tilfører noen verdens ting av positivt i livet ditt?

Hvorfor er det HUN som fortjener bedre?

Til trådstarter:

Bare kutt henne ut. La være med dårlig samvittighet. DU fortjener bedre!

Hun får ikke pepper for å kutte henne ut, hun får pepper for måten hun gjør det på.

Og til trådstarter: du bør regne med at hun dukker opp til vielsen selv om hun ikke er bedt til selskapet etterpå, i alle fall hvis dere skal gifte dere i kirken!

Jeg liker i alle fall å se vennene mine gifte seg selv om jeg ikke skal på bryllupsfesten, og siden hun fremdeles tror hun er din venninne er det ikke umulig at hun ser på det på samme måte.

Det er ikke nødvendig med invitasjon for å overvære en vielse.

[sebra]

hvorfor skal man fortelle folk at man har kutta de ut og hvorfor de har gjort det?er det ikke nok å bare holde avstand?

[Gjest Gjest]

Vi gifter oss om halvannen uke, en liten, herlig vielse med et par utvalgte sammen med oss.

Men i den forbindelse er det en "venninne" jeg ikke har sendt invitasjon til... Forholdet oss i mellom har vært turbulent, men etter at jeg traff min kjære, har jeg fått jenta helt opp i halsen.

Kan være at jeg har vokst litt, og kanskje har fått et annen syn på forhold og kommunikasjon, og dermed ikke orker å høre om hvordan hun behandler kjæresten sin.

Hun er typen; jeg vil ha barn, dumme han vil ikke, jeg vil gifte meg, han ser ikke poenget, alt er hans feil! Men problemet er bare at jenta finnes ikke ydmyk, eier ikke snev av evne til å innse at andre kanskje har rett noen ganger, og har en tendens til å legge skylden på alle andre, for hennes problemer. Høres kanskje ut som om det er synd på henne, men hun er ung, og kjæresten hennes har faktisk helt rett når han prøver å holde igjen før de raser avgårde i feilgrep som kommer til å ende i katastrofe. Stakkars mann som må forholde seg til ei som skifter bastante meninger annenhver uke! Han sitter og venter mens hun "realiserer drømmene sine", ene etter den andre, med liten eller ingen suksess, og hun gir opp etter noen uker...

Poenget mitt er i alle fall, at når jeg faktisk skulle sende ut invitasjonen til vielsen, fikk jeg helt klump i magen. Jeg hadde så lite lyst til å ha henne der! Hun er selvsentrisk, avbryter, er uforskammet og jeg er så dritt lei av å prøve å hjelpe henne til å innse at hun ikke kan forvente at livet endrer seg uten at HUN gjør det!

Nå er det i allefall 1,5 uke igjen, og jeg har ikke hørt noe fra henne. Håper jeg ikke gjør det heller, og har ikke tatt noe kontakt med henne i forbindelse med min avgjørelse... Verste som kan skje nå, for min del, er at hun faktisk møter opp uten skriftlig invitasjon...

Ikke gidd å kall meg et råttent menneske, jeg trengte bare å tømme sjela litt!

Hvordan kutter dere ut vennskap som bare er destruktive?

Hva er det du skal kutte ut?Etter som du opplyser er det hverken et vennskap eller ei venninde.Forstår ikke problemet.

[Gjest Gjest]

Hva er det du skal kutte ut?Etter som du opplyser er det hverken et vennskap eller ei venninde.Forstår ikke problemet.

Det kan være at andre ser det som et vennskap som tar slutt selv om du ikke gjør det. Er ikke rart du ikke forstår, nei. Løft hodet opp av sanden.

[Gjest Gjest]

Det kan være at andre ser det som et vennskap som tar slutt selv om du ikke gjør det. Er ikke rart du ikke forstår, nei. Løft hodet opp av sanden.

Hva mente du?

[Gjest Gjest]

Hva mente du?

At Lise ikke skjønner hva Marie mener betyr ikke at Maries påstand er feil. Hadde du fulgt med på Ex. Phil. så hadde du forstått hva jeg mente.

[Gjest Gjest]

At Lise ikke skjønner hva Marie mener betyr ikke at Maries påstand er feil. Hadde du fulgt med på Ex. Phil. så hadde du forstått hva jeg mente.

Mulig det.Uansett er det jo ikke snakk om noe vennskap eller vennindeforhold,så da er jo hele saken grei.

[Gjest Gjest]

Mulig det.Uansett er det jo ikke snakk om noe vennskap eller vennindeforhold,så da er jo hele saken grei.

For deg var det ikke det, for andre kan det være nettopp det.

[Gjest Gjest]

For deg var det ikke det, for andre kan det være nettopp det.

For meg?Følg med nå,hehe....