Usikker om samboer

[Mariela]

Jeg har da en samboer, vært sammen i litt over et halvt år, samboere et par mnd fordi han mistet sin leilighet.

Han har vært mye borte hjemmefra, og jeg kjenner grunnen til det, og vet at det ikke har noe med utroskap el. noe sånt å gjøre.

Men, nå når han da kommer hjem en kveld og sier han er sliten, og jeg bare får et kyss på kinnet, etter å ha vært borte fra hverandre et par uker, begynner jeg å tvile.

Jeg syns at forholdet er litt utfordrende, han drar kort tid etter han er kommet hjem på hyttetur, alene, og jeg hinter om å bli med, men det er liten respons på det.

Sexlivet kan være bra, men samtidig føler jeg et stadig savn etter noe som jeg ikke får fra han, og jeg har problemer med å være til stede med han. Noen ganger er det veldig bra, han er utrolig god å være med, men jeg får sjelden orgasme.

Jeg vil egentlig ikke være samboer, og vi begge er enige om det, men han bruker lite energi på å finne noe. Har nevnt plasser og hintet om å sette inn annonser, men vil ikke være for masete om det.

Jeg klarer ikke finne ut av om dette er noe jeg vil sate på så lenge situasjonen er sånn. Men vet ikke hva jeg skal gjøre. Er redd for at det blir brått slutt pga en bagatell fordi jeg er frustrert over at han ikke finner seg noe eget.

Han tåler ikke visse typer alkohol, og når han drikker vet han ikke hva han holder på med, og dersom jeg ringer eller sms'er med han når han har vært ute, er han frekk og gir ikke ordentlige svar på om og når han kommer "hjem", og mener at det ikke bør være så viktig i og med at vi "egentlig" ikke bor sammen. Sånn snur han liksom opp ned på ting.

Jeg vil gjerne prate om ting, men blir helst til at jeg gjør det minst mulig, han virker nærtagende på meg, og han syns visst jeg er overfølsom og dramatisk.

Og så merker jeg at jeg har blitt litt betatt... Men vet ikke om det hele er veldig uskyldig, men samtidig føler jeg meg så usikker på om jeg kommer til å gjøre noe dumt, så jeg tør liksom ikke å gå videre med det, og vil ikke egentlig det så lenge jeg er i et forhold, men hvordan ellers finne ut om det er noe der..

[Gjest Gjest]

Kast ham på dør. Hva skal du med en mann det ikke går an å kommunisere med? Da bryr han seg pent lite.

Gå heller videre i livet.

[linel]

Hmm..

Høres ikke ut som et forhold det er verd å satse alt for mye på...

[Gjest Vimsevas]

Hva i all verden gjør du med han??

Det høres ikke ut som han har følelser for deg i det hele tatt, må jeg være ærlig.

Virker som han bruker deg for leiligheten din..

Hadde han hatt følelser ville han vært med deg, og hatt respekt for deg.

Jeg hadde ikke funnet meg i dette! pakk tingene hans og kast han ut!!

Seriøst..ærlig du kan vell ikke finne deg i sånt? For en idiot.

[Mariela]

Vimsevas, det er akkurat sånn jeg føler det. Detter har ikke pågått så lenge, og ærlig talt er det mest fordi jeg finner det behagelig å ha selskap, å ikke gå ut på date og hele den pakka, jeg liker han jo nok til å ha lyst på han osv.. Dessuten har vi det veldig hyggelig også.

Men det var nettopp dette med å sette ut tingene hans jeg gjorde et par dager siden. Jeg ba ham legge igjen nøkkelen og gå igjen da han kom. Med tingene sine. Men gikk det sånn? Nei. Han ba pent og høytidelig om unnskyldning. og hva kunne vel lille tårepersa meg annet gjøre enn å godta og kysse på kinnet og fortsette som før... ?

Jeg VET godt at jeg må være hard, men vet samtidig godt at det er nær sagt umulig...

Og jeg har lyst til å skilles som venner, må bare finne en måte å få han til å skjønne at dette er seriøst uten å begynne å kaste ting og skrike til hverandre, for sånt orker jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Han har vært mye borte hjemmefra, og jeg kjenner grunnen til det, og vet at det ikke har noe med utroskap el. noe sånt å gjøre.

Men, nå når han da kommer hjem en kveld og sier han er sliten, og jeg bare får et kyss på kinnet, etter å ha vært borte fra hverandre et par uker, begynner jeg å tvile.

Jeg syns at forholdet er litt utfordrende, han drar kort tid etter han er kommet hjem på hyttetur, alene, og jeg hinter om å bli med, men det er liten respons på det.

Det her er mer enn nok for meg. Han er borte noen uker. Greit at han er sliten når han kommer hjem, men hva med dagene etterpå? Joda, da gjør han ting på egen hånd. Den her mannen prioriterer ikke forholdet. Han synes det er greit med tanke på at han har et bosted og litt sex sånn i ny og ne. Tipper at han heller ikke betaler noe for å bo? Her hadde jeg vært beinhard. I løpet av 1 mnd så skal han kunne ha funnet seg et sted å bo. Sett foten ned for her blir du utnyttet.

[Mariela]

Det her er mer enn nok for meg. Han er borte noen uker. Greit at han er sliten når han kommer hjem, men hva med dagene etterpå? Joda, da gjør han ting på egen hånd. Den her mannen prioriterer ikke forholdet. Han synes det er greit med tanke på at han har et bosted og litt sex sånn i ny og ne. Tipper at han heller ikke betaler noe for å bo? Her hadde jeg vært beinhard. I løpet av 1 mnd så skal han kunne ha funnet seg et sted å bo. Sett foten ned for her blir du utnyttet.

Jo, jeg vet jo dette, og eneste grunnen til at jeg er i tvil er at det egentlig passer meg greit. Jeg er ikke sjalu eller usikker eller noe, jeg gjør som jeg vil. Men det er ikke så greit å forklare evnt date og sånn at man har samboer hjemme.

Jeg vet også at han er en einstøing, og det er ikke bare meg som får føle det, også familien hans og andre venner er av samme oppfatning. Sånn sett er vel jeg den som ser mest til han, men det hjelper ikke stort.

Han betaler for å bo, så den er grei. Han er ikke gnien, han er flink til å handle å gjøre det trivelig når han er her.

Men hvis han er her over tid, merker jeg at jeg syns det blir feil, og jeg irriterer meg over mangel på rutine i hvordan forholdet er. Og jeg vil ikke åpne meg opp å satse på forholdet, og føler ikke at han heller vil det.

Må nok sette ned frist. har sagt før sommeren skal han være ute. Jeg har da planer om å ha venner og sånn her, og det blir merkelig med sånn "nesten" samboer som kommer og går. Men det er nok litt diffust, så en måned bør være mer enn nok tid på å finne noe. bare håper han hører på det, og ikke bare sier ja, og så ikke gjør noe. Når det da har gått en måned er tøft å være den som må sette tingene utenfor å snu ryggen til.

[Pokahonta]

Men det er ikke så greit å forklare evnt date og sånn at man har samboer hjemme.

Inn all fairness.

Hvorfor skal du på date så lenge du har samboer og kjæreste??

Du høres litt forvirra ut du også må jeg medgi!

[Mariela]

Inn all fairness.

Hvorfor skal du på date så lenge du har samboer og kjæreste??

Du høres litt forvirra ut du også må jeg medgi!

Ja, jeg så etter å ha skrevet det at det virket litt pussig.

Jeg mener om man ikke betyr noe annet for hverandre enn en å ha selskap i, så ok, hvis det passer begge. Greit nok.

Men da går jeg jo også glipp av å treffe andre, mener jeg, så det var mer teoretisk, det går jo ikke ann.

Det er vel det som er mitt største dillemma, at det ikke går ann, så velger jeg da å la ting være som de er fordi det passer greit nå, får jeg kan skje svi for det den dagen jeg treffer en fyr jeg liker men ikke kan gå ut med fordi jeg har noen der hjemme som man er sammen "fordi det passer sånn". Er man ikke samboere er det jo litt enklere å avslutte et forhold.

Jeg lurer jo på om han er oppriktig interresert i meg, og hadde jeg følt meg sikker på det, hadde nok ikke innstillingen min vært helt annerledes... Men hvorfor skal jeg ha det "ok" med en som ikke er 100% når jeg kanskje kunne (en gang i fremtiden) finne en som var det.

Men jeg er jo vært i lengre forhold, og jeg syns liksom ting ofte dabber av uansett... Så hvorfor gå over bekken etter vann, og er gresset grønnere osv...