Gjest Gjest Skrevet 21. april 2008 #1 Skrevet 21. april 2008 Eksen og jeg har vært gjennom en tid med mye fram og tilbake. Klassisk. Han ambivalent, jeg har sett håp gjennom det hele.. Så ble det vanskelig å ikke være venner, så ble det vanskelig blablabla. Dette kjenner vi igjen. For tre uker siden pratet vi på telefonen, og han sa han syntes vi ikke skulle ha kontakt på et par mnd, for å finne en balanse i vennskapet (ergo, han sier det er uaktuelt å bli sammen igjen)... Så, jeg føler meg dumpet på ny, er trist noen dager, tar meg sammen og klarer å la være å ta kontakt (kostet litt den første uken)... osv... Men første uka får jeg en teit e post med link.... Jeg svarte kort og enkelt Andre uka får jeg bursdagsmelding (greit nok, men fremdeles et brudd på ingen kontakt avtalen)....Jeg svarte kort og enkelt... Tredje uka, i går, får jeg melding om at 'såg deg i solen, bra med deg?' (jeg hadde hatt utepils med gode venner på kafeen i nærheten der begge bor) har ikke svart ennå, vet ikke om jeg skal gjøre. Det blir så mye følelser innvolvert, og jeg orker ikke bli skuffet over platte svar. Samtidig synes jeg det er så dust av han å melde meg, når han har bedt om kontaktfrie mnd.. Høres ut som et filleproblem, men dere må huske at jeg har grått bøtter over dette!! På en måte er det fristende å svare kort og enkelt igjen. Å ikke svare frister, men gjør meg også til en bitter dame. Vil ikke være det! Råd?
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2008 #2 Skrevet 21. april 2008 Altså, grått bøtter av kjærlighetssorg.. tidligere.. Jeg har ikke grått bøtter over at han har tatt rimelig upersonlig kontakt et par tre ganger de siste ukene.. Men synes det er dust. Han dumpet meg. La meg være i fred!!
fløtepia Skrevet 21. april 2008 #3 Skrevet 21. april 2008 Det virker jo som om han ikke greier å holde seg vekke fra deg da, og kanskje også enda har følelser for deg. Jeg ville ikke ignorert meldingene, men ikke tatt inigativet selv til å ta kontakt. Jeg synes ikke at et par mnd uten kontakt vil hjelpe noe som helst på vennskapet, for da driver det deg vannvidd at du ikke aner hva han driver med, ny dame og alt du grubler på etter at det blir slutt. og dermed når dere treffes igjenn så blusser følelsene opp igjenn, og det blir verre for dere begge. min erfaring som jeg føler er best, er å bare være venner og prate med hverandre, men ikke krysse grensen til det dere gjorde før da dere var kjærester om du skjønner trenger ikke være med hverandre hver eneste dag, men at det skal ikke være slik at dere må unngå hverandre siden dere har en "avtale". det er jo en grunn til at dere ble kjærester, så hvorfor ikke se de kvalitetene som venn? det er jo også en grunn til at det ble slutt, dermed er det lettere å være venner. selv om det ikke alltid er like lett å huske på om dere har vært sammen lenge (noe som også viser seg med tiden til å kun være en vanesak!) jeg og ex'en er kjempegode venner den dag i dag, og det er 3 mnd siden det ble slutt. utrolig vanskelig i begynnelsen, men etterhvert så ser dere på hverandre automatisk som venn. jeg synes i alle fall det å ikke ha kontakt forverrer håper dette gidde noe mening, jeg er ikke så flink til å forklare ^^
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2008 #4 Skrevet 21. april 2008 Takk for svar! Jeg får også litt følelsen av at han ikke er helt ferdig. Den følelsen har jeg hatt siden bruddet for 7 mnd siden. Men fordi jeg var ivrigst på å bli sammen igjen, håpet jeg i det lengste. Dette med to mnds vennskapsbrudd syntes jeg var helt tullete i grunnen. Vi begge hadde pratet om ønske om å ha kontakt videre (mulig jeg lurte meg selv).. Også kommer han opp med denne to mnds regel! Det som jeg synes er dust da, er at han ikke 'overholder den selv'.. Jeg har faktisk hatt det litt bedre uten kontakt, for da slipper jeg å klamre meg til halmstrå. har til og med datet litt, og synes endelig at det er fint med en solfyllt dag.. Mulig jeg bare melder kort tilbake, og sier jeg har det fint. Uten motspørsmål. Vi er nesten naboer, så det er nok ikke siste gangen vi tilfeldigvis sees...
Pumpkin! Skrevet 21. april 2008 #5 Skrevet 21. april 2008 Han dumpet meg. La meg være i fred!! Fortell han akkurat det.
aline Skrevet 21. april 2008 #6 Skrevet 21. april 2008 har ikke svart ennå, vet ikke om jeg skal gjøre. Det blir så mye følelser innvolvert, og jeg orker ikke bli skuffet over platte svar. Samtidig synes jeg det er så dust av han å melde meg, når han har bedt om kontaktfrie mnd.. Jeg kjenner meg igjen i situasjonen, og ville nok svart ihvertfall, og så kort jeg hadde klart. antagelig noe alla "Joda, jeg har det bra jeg, men var det ikke så at vi hadde en kontaktfri måned nå? " Men etter såpass mange meldinger, i en periode HAN hadde bedt om å være meldingsfri, og etter å ha gjentatte ganger såret, så er sjansen der for at jeg ville tatt en telefon istedenfor å svare på sms. Spurt veldig klart hva han drev med og hva han ville, fordi han rett og slett sårer og frustrerer ved å drive på slik han gjør nå! Jeg ville også vært VELDIG klar på at så lenge han holder på slik, så fortsetter man å håpe, så dersom han er sikker på at det ikke blir noe dere fremover, så får han være helt klar på det, og hele tiden klar på hva han vil. Jeg hater når det blir sånn surr frem og tilbake, ihvertfall når det stort sett er den ene som tviler, mens den andre vil, det er aldri godt for den parten som vil, og egentlig litt ubetenksomt av den andre parten, så lenge denne vet hva det gjør med den som vil. vær klar, veldig klar. Både på hva du vil, og hvordan hans vingling påvirker deg.
fløtepia Skrevet 21. april 2008 #7 Skrevet 21. april 2008 Hvis det faktisk er hele 7 mnd siden det ble slutt, så har han nok insett hva han har gått glipp av men om du ikke ønsker noe spesiel kontakt med han, så kan du jo bruke avtalen som en unnskjyldning da! til å få han til å holde seg vekke kanon bra at du har komt deg ut å datet da, etter den forrige exen var jeg singel i 2 år pga kjærlighetssorg.. lol
Gjest Gjest Skrevet 21. april 2008 #8 Skrevet 21. april 2008 Takk for svar dere...snille kg jenter jeg nekter å bruke max et år på kjærlighetssorg. Nå er jeg over 30 år, og til slutt fant jeg ut at jeg kunne da ikke bruke mere tid på en som ikke vil ha meg (min søte mormor, på nesten 90 år sa det samme, klok av livet) Uansett... Han var min store kjærlighet, så det er liksom ikke bare lett heller.. Han bor tre kvartal bortenfor meg Men jeg vet ikke om han savner meg eller har dårlig samvittighet.. Jeg tror ikke jeg orker se han, for da blusser alle følelsene opp igjen.. Han er så fin... (og forvirret)... Det gjør faktisk godt å ikke se han. Mulig jeg sender et upersonlig svar.. uten spørsmål tilbake... Dessuten har jeg en hyggelig tredjegangs date i morgen Er det ikke på tredje daten man kan ha sex ??? (bare tullet, men morsomt å tenke likevel...jada, vi hadde nesten sex forrige gang...)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå