Elskerinne, eller kjæreste?

[Gjest Gjest]

Hei!

Er sammen med en gift mann. Han har store problemer i ekteskapet, 1 barn og går nå halvhjertet i parterapi med kona uten at det har blitt noe bedring. Dette gjør han for barnet sitt, men vil egentlig ut, og klarer ikke forsøke å få det til å fungere. Det har nok gått for langt og han er nå veldig rådvill og sliten.

Han har ingen følelser for kona lenger, de er aldri alene sammen uten barn, familie, eller venner, fordi det er taust og ubehagelig stemning. Hun vil snakke, men han trekker seg unna.

Jeg ønsker ikke noen moralpreken, men gjerne historier fra dere som har vært, eller er i samme situasjon. Er det noen som faktisk har opplevd at han har gått fra kona? Hvis ikke, hva skjedde og hvor lenge ventet dere?

[Suzy]

Hei!

Er sammen med en gift mann. Han har store problemer i ekteskapet, 1 barn og går nå halvhjertet i parterapi med kona uten at det har blitt noe bedring. Dette gjør han for barnet sitt, men vil egentlig ut, og klarer ikke forsøke å få det til å fungere. Det har nok gått for langt og han er nå veldig rådvill og sliten.

Han har ingen følelser for kona lenger, de er aldri alene sammen uten barn, familie, eller venner, fordi det er taust og ubehagelig stemning. Hun vil snakke, men han trekker seg unna.

Jeg ønsker ikke noen moralpreken, men gjerne historier fra dere som har vært, eller er i samme situasjon. Er det noen som faktisk har opplevd at han har gått fra kona? Hvis ikke, hva skjedde og hvor lenge ventet dere?

Jeg har bare ett råd å gi deg: Trekk deg ut fra dette før du reduserer deg sjøl til en bruksting.

Sannsynligheten for at han ikke har det så ille som han sier og for at han ikke kommer til å gå fra henne er stor (jeg vil si 80 %) - i det minste er sannsynligheten for at han kommer til å fortsette å ha deg som en trivelig adspredelse så lenge du ikke stiller noen krav, samtidig som han har sitt trygge hjem og fine fasade, kjempestor.

Sett en tidsfrist - si at han får få ut finger'n og ordne opp i det han har nå, så kan han komme til deg når han er ferdig. Da vil du se hva slags mann han er.

Dette er ingen moralpreken, men erfaringsbasert råd etter å ha vært både elskerinne og samboer som ble bedratt.

[Gjest Casey]

Er det noen som faktisk har opplevd at han har gått fra kona? Hvis ikke, hva skjedde og hvor lenge ventet dere?

Nei, men det var heller ikke målet. Jeg tenker at elskerinne kan man være for gøy, ikke for å gifte seg.

[Gjest Gjest]

Vi hadde akkurat en tråd om dette; bruk heller den.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=328860

[Gjest Gjest]

Hei!

Er sammen med en gift mann. Han har store problemer i ekteskapet, 1 barn og går nå halvhjertet i parterapi med kona uten at det har blitt noe bedring. Dette gjør han for barnet sitt, men vil egentlig ut, og klarer ikke forsøke å få det til å fungere. Det har nok gått for langt og han er nå veldig rådvill og sliten.

Han har ingen følelser for kona lenger, de er aldri alene sammen uten barn, familie, eller venner, fordi det er taust og ubehagelig stemning. Hun vil snakke, men han trekker seg unna.

Jeg ønsker ikke noen moralpreken, men gjerne historier fra dere som har vært, eller er i samme situasjon. Er det noen som faktisk har opplevd at han har gått fra kona? Hvis ikke, hva skjedde og hvor lenge ventet dere?

Det verste man gjør er å holde sammen for barnas skyld. Det er å legge hele sin lykke eller mangel på sådan på barnas skuldre, noe som er blodig urettferdig overfor dem. Barn er ikke dumme; de ser at mamma og pappa ikke er lykkelige og det preger deres eget liv.

Jeg har opplevd dette, og jeg gikk. Jeg drøyde det altfor lenge og var livredd for at det skulle bli en belastning for ungene. Ungene tok det helt fint og har ikke vist noe tegn på at de sliter med dette i etterkant. Nå er vi begge lykkelige på hver vår kant og ungene har det trygt og godt.

[Gjest Gjest]

Hei!

Er sammen med en gift mann. Han har store problemer i ekteskapet, 1 barn og går nå halvhjertet i parterapi med kona uten at det har blitt noe bedring. Dette gjør han for barnet sitt, men vil egentlig ut, og klarer ikke forsøke å få det til å fungere. Det har nok gått for langt og han er nå veldig rådvill og sliten.

Han har ingen følelser for kona lenger, de er aldri alene sammen uten barn, familie, eller venner, fordi det er taust og ubehagelig stemning. Hun vil snakke, men han trekker seg unna.

Jeg ønsker ikke noen moralpreken, men gjerne historier fra dere som har vært, eller er i samme situasjon. Er det noen som faktisk har opplevd at han har gått fra kona? Hvis ikke, hva skjedde og hvor lenge ventet dere?

Du har da overhodet ikke noe med å blande deg inn i deres forhold.Usj.