Hvordan klare å gå?

[Gjest lissi32]

Som dere vet har jeg kjempet for forholdet mitt siste 1,5 år.

Min samboer er rastløs og har mange jern i ilden som kanskje ikke inkluderer meg framover, den første tiden hvertfall.

Han skal starte firma med kompisen som sagt og dette vil skape store problemer i forholdet vårt, det har det allerede gjort i snart to år.

I går fikk jeg vite at de har en pakt sammen. Å starte et firma som vil gjøre dem rik/eller et som vil lykkes.

Så nå skal de i gang med 3 forsøk.

Hvordan klarer jeg å ta pikkpakket mitt å gå??

Når jeg elsker han, men ikke takler å ha det sånn her lenger.

Hvor lenge sitter man på vent til noen har realisert seg selv?

[Gjest middelalderkvinnen]

Bare en historie til ettertanke, jeg har nemlig ingen anelse om hvordan man går ifra noen man elsker men noen ganger må man tenke på at framtiden med denne personen er utrolig usikker. Håper ikke du har barn å bekymre deg for også..

Det der med å starte bedrift er vanskelig. Min far drev på sånn i alle år, det endte med ulykkelige barn (meg og min bror) som ikke hadde et skikkelig forhold til faren som var mest opptatt av å være genial og starte x antall mislykkede bedrifter (og endte opp med å leve i skjul for kreditorer). Han hadde bedre forutsetninger (faglig kunnskap) for å lykkes, men gjorde det ikke likevel.

Det trenger selvfølgelig ikke å gå så ille men jeg forstår fullt ut at du ikke klarer å leve med det lenger og på en måte skulle jeg ønske at min mor ikke hadde holdt ut så lenge som hun gjorde, men i realiteten så har de vel vært separert siden jeg var 2-3 år gammel. ca. 20 år. De har ikke bodd sammen over lengre tid siden da.

[Nabodama]

Huff, lissi, vet du sliter veldig nå!

For det første, en skal ikke sitte på vent hvis det betyr at man blir fullstendig nedprioritert i lang tid. Det er greit å komme i bakgrunnen en tid, men man må likevel med jevne mellomrom føle at man blir prioritert og satt pris på.

At samboeren fullstendig overkjører deg og dine behov i den perioden, nytter ikke.....og spesielt når en har slitt og kjempet på forhånd.

Skal dette funke, må samboeren din involvere deg i dette, la deg ta del i hva som skjer. Å stenge deg helt ute, fører bare til mer frustrasjon.

Jeg vet ikke helt hva du mener med å sitte på vent, hva som ligger i det. Er det at du må vente med barn, eller er det at alt i parfoholdet glemmes og "settes i et skap" fram til han har realisert seg selv?

Eller er det noe midt i mellom?

Du er i en slags mellomsituasjon nå, og den tærer på. Så lenge du blir i den, slipper du likevel å ta et valg. Du kan fortsatt se hvordan det går, og vente med å bestemme deg.

Likevel er det så slitsomt!

Og når man fortsatt elsker er det å gå helt forferdelig. For en vil jo egentlig ikke.

For å kunne ta pikkpakket ditt og gå, må du ha kommet fram til at du ikke gidder dette mer. At situasjonen er så uholdbar at det ikke er annet valg.

Ved å gå tvinger du også ham til en reaksjon, vet du.

Når du har bestemt deg, så må du gå inn for det. Ikke vakle, ikke tenke at du kan prøve litt til.

Du skaffer deg leilighet, også begynner du å pakke. Selv om tårene renner, så fortsetter du å pakke. Og når du er ferdig, drar du!

Har sendt deg pm

Endret 9. april 2008 av Nabodama

[Pokahonta]

Du har ofte så mange kloke råd å komme med selv, og det er rart hvor lite kloke vi kan være på egne veier innimellom. Likevel tror jeg du vet svaret!

Likevel, er dette nesten for stor problemstilling til å gi konkrete råd på. For dette er det bare du alene som kan vite!!

Men! Likevel ber jeg deg om å ta vare på deg selv midt i dette. Ikke la han gjøre deg mindre enn du er ved at du utsletter degselv! Kjenn etter på magefølelsen. Den har dessverre ofte rett!!

[Gjest lissi32]

Takk for herlige svar begge to!!

Jeg har bedt han flytte ut i ettermiddag. Jeg har pakket sakene hans og satt dem i gangen.

Han har en leilighet som står tom til disp, så han får bo der!

[Pokahonta]

Hva skal man si.. Gratulerer.. eller jeg er lei meg. Dette stinker uansett. Men jeg beundrer deg for å ha gjort det!!! Tar kontroll over ditt eget liv!

Lykke til i dagene som kommer. Du er ikke alene..

[Gjest lissi32]

Hva skal man si.. Gratulerer.. eller jeg er lei meg. Dette stinker uansett. Men jeg beundrer deg for å ha gjort det!!! Tar kontroll over ditt eget liv!

Lykke til i dagene som kommer. Du er ikke alene..

Takk! Han har dratt nå! Det stinker. Han kunne ikke bare slette en kompis, men hva med meg? Mannen er frustrert og rådvill, penger råder!! Han vil gå på en smell, er jeg her når han kommer tilbake?

Vet ikke... vet ikke hva jeg vil og tenker akkurat nå.

[Gjest lillebøll]

Rart det der men sorgen går over og så sitter du der om ett par år og skriver innlegg på bryllupsforumet om en mann som bryr seg.

Lykke til fremover!

[Gjest lissi32]

Rart det der men sorgen går over og så sitter du der om ett par år og skriver innlegg på bryllupsforumet om en mann som bryr seg.

Lykke til fremover!

Håper du har rett... familie og barn har hvertfall ikke stått i fokus hos denne!!

Jeg lever i en illusjon, en drøm om hvordan vi kunne hatt det.

Hvordan klarer han det? Å gråte når han går, si han elsker meg, og likevel MÅ følge drømmen sin....?

[kevlar]

Håper du har rett... familie og barn har hvertfall ikke stått i fokus hos denne!!

Jeg lever i en illusjon, en drøm om hvordan vi kunne hatt det.

Hvordan klarer han det? Å gråte når han går, si han elsker meg, og likevel MÅ følge drømmen sin....?

Om du ser det eller ei, dere er temmelig like på det punktet.

Likeledes som du lever i en illusjon om hvordan dere kunne ha hatt det, lever han i en illusjon om hvordan han kan lykkes i firmaet. Det er ikke det spor annerledes, folk har bare forskjellige fokuspunkter. Når han blir bedt om å ta et valg velger han det som han brenner mest for, det trenger ikke å bety han ikke elsker deg eller at han ikke føler seg knust, men det er arbeidet som betyr mest for ham.

[Gjest lissi32]

Om du ser det eller ei, dere er temmelig like på det punktet.

Likeledes som du lever i en illusjon om hvordan dere kunne ha hatt det, lever han i en illusjon om hvordan han kan lykkes i firmaet. Det er ikke det spor annerledes, folk har bare forskjellige fokuspunkter. Når han blir bedt om å ta et valg velger han det som han brenner mest for, det trenger ikke å bety han ikke elsker deg eller at han ikke føler seg knust, men det er arbeidet som betyr mest for ham.

Ja det har jeg jo skjønt derfor jeg har bedt han flytte ut å følge drømmen sin.

[kevlar]

Da har du vel på mange måter selv besvart ditt eget spørsmål: hvordan han klarer det.

Ønsker deg uansett lykke til framover, men du virker som en klok og oppegående person. Dette fikser du

[Gjest lissi32]

Da har du vel på mange måter selv besvart ditt eget spørsmål: hvordan han klarer det.

Ønsker deg uansett lykke til framover, men du virker som en klok og oppegående person. Dette fikser du

Tusen takk for det. Målet nå er å ikke bli sykemeldt.. Skal klippe meg i morgen, kjøpe noen nye klær:) Tommelopp!

[Gjest Pupsilure]

Så flink du var! Nå må du bare være sterk. Dette klarer du fint

[Gjest Tigress]

Oj!

Sender et hyggeknurr som vanleg! Hald hovudet, hælane og håret høgt!

[Gjest Golden Girl]

Shopping og ny hårsveis høres ut som en bra plan. Snakk med familie og venner, få støtte og snakk ut med dem. Skjem deg selv bort i tiden fremover og vær sterk.

Lykke til!

[Alice Ayres]

Stikker bare innom med en klem, jeg.

[Gjest Mysticgirl]

Har du også gått nå? Trist å lese egentlig , men du er tøff du som setter grenser for han og vil at han ser deg.

Han vil kanskje innse at han har gjort et veldig feil valg nå?

At han burde ha tatt vare på deg, for kjærligheten trenger næring, i form av oppmerksomhet og begjær og å føle seg verdsatt!

Stooor til deg!

[Gjest Gjest]

Dr.Phil sier noe sånt som dette ang fremtiden: For å vite noe om hvordan fremtiden blir, må man se på nåtiden. Altså hvordan behandler han deg nå, hvordan kommuniserer dere, hva har dere til felles osv. Morgendagen blir gjerne veldig lik gårsdagen, for å si det sånn.

Men du spør vel egentlig om hvordan man skal takle et brudd. Det er vel å holde ut. Lykke til, dette klarer du!

[Gjest Gjest]

Hei.

Har fulgt med på trådene dine og er glad for at du endelig greier å gå. Det føles sikkert ikke sånn nå, men med tiden vil du skjønne at han desverre valgte bort deg og du fortjener en som velger bort alt annet for deg.

Har gått igjennom mye av det samme som deg, min ex hadde en hobby som krevde masse tid og penger, og jeg ble nedprioritert, mine ønsker og behov ikke tilfredstilt, aldri tid til å prate om fremtiden nå, det skulle vi gjøre senere osv. Tilslutt ga jeg han ett ultimatum, ham mente det var urettferdig av meg, og jeg gikk. Da det hadde vært slutt i nesten ett år kom han krypende, med halen mellom beina og angret som en hund. Alt skulle bli anderledes nå... Og dumme meg tok han tilbake... Men ja, han trappet ned på hobbyen, men da var det jobben som kom foran alt, og jeg skjønte at aldri på noe tidspunkt kom jeg til å bli midpunktet, eller vi kom til å få barn og familie. Kanskje han ikke var glad nok i meg (jeg vet han ver veldig glad i meg) eller så er det bare ikke hans greie. Jeg gikk i gjen etter 2 år, for meg er han nok den store kjærligheten, eller er det bare fordi jeg aldri helt fikk hans hengivenhet??? Vet ikke. Men er glad jeg greide å si NEI 2 gang han kom krypende.

Nå er jeg forlovet med en fantasisk mann og venter barn!! De beste dagene våre, er kanskje ikke så bra som de beste med exen (mulig jeg glorifiserer han formye da) men de BRA dagene er det så mange fler av. Og jeg har en mann som vil det samme som meg og som jeg elsker og som prioriterer meg!

Lykke til