- Min elskede, jeg kan ikke leve uten deg

[Gjest Gjest_Milo_*]

I Dagbladet i dag så jeg denne artiklen: -Min elskede, jeg kan ikke leve uten deg.

Jeg må si at jeg kjenner meg godt igjen i den tankegangen, men en ting er å ta sitt eget liv når man er over åtti. Jeg tror faktisk at jeg ikke hadde ønsket å leve videre om min kjæreste hadde død nå. (Vi har ingen barn) Det kan jo ikke være sundt å tenke sånn og være så sterkt knyttet til en person. Bør jeg være bekymret over disse følelsene eller er dette normalt?

[Zero]

Tror det er helt normalt å tenke at man ikke ønsker å leve videre om partneren sin dør. Det betyr derimot ikke at dette er reelle tanker. Ingen vet hva som kommer til å skje i morgen og ingen vet hvordan de vil reagere på å miste sin kjære. Dere har ikke barn nå og da er han det viktigste i livet ditt, selvfølgelig føler du at du ikke kan leve uten han! Jeg føler det og slik med samboeren min, vi har heller ikke barn. Men jeg tror ting hadde forandret seg om man får barn. Barnet/barna blir det viktigste i livet ens og man ønsker ikke å dra fra barna sine.

Ikke tenk for mye på dette, det er ingen grunn til å ta sorger på forskudd som aller mest sannsynlig ikke kommer til å komme engang. Og ikke bekymre deg over tankene dine heller, for det er nok helt normalt. Det er nok ikke mange som tenker "jeg skal nok klare meg bra om samboeren/mannen/kona dør"

[Gjest Gjest]

Jeg har den motsatte bekymringen av det du har, TS. Jeg har tenkt at om mannen min dør vil jeg selvfølgelig være kjempe lei meg, det vil være et stort savn, men jeg vil allikevel kunne leve et godt liv etterhvert. Inntrykket jeg har fått så langt er at det er jeg som er "unormal", ikke du