Ikke innta sukralose!

[Gjest Slem_Pike]

Drikker sjeldent brus, i såfall blir det ein slurk med pepsi max, mozell eller fanta. Gjerne den med mindre sukker, men veldig sjeldent eg drikker brus i det hele tatt. Liker best fun light saft eller vann eg.

[Gjest Gjest]

Usikker på om aspartam er farlig?

Vel, google "aspartam alert" og se hva du får opp. Du kan også titte på denne siden, der det blant annet vises til at piloter blir så skadet av kunstig søtningsstoff at de mister lisensen sin til å fly!

http://www.mpwhi.com/pilot_aspartame_alert.htm

[Gjest Gjest_milli_*]

*SUKK*

Noen som vet om Protein-pulver som IKKE inneholder sukralose eller andre kunstige søtningsstøffer?

Jeg leste denne tråden igår, og idag slo det meg at jeg skulle sjekke hva slags søtningsmiddel jeg egentlig får i meg to ganger daglig pga "jordbærproteindrikk-tilskuddet" mitt.

nedtur. Jeg vil ikke bruke sukralose, så kanskje jeg må slutte med proteindrikk?

[Jenta21]

Syns det er litt morsomt at noen av dere nevner en kroppslig plage dere har fått etter inntak av søtningsmiddel og derfor trekker konklusjonen at søtningsmiddelet er gift og død for alle. Mange av oss reagerer på matvarer, det betyr ikke at alle gjør det. Jeg får kløe av tomat, svir i munnen av kiwi, får utslett av reker og får hodepine av kaffe, men det betyr da ikke at dette kan være helt greie ting for andre å innta.

[Gjest emigranten (ikke logget)]

Det er ikke noen 100% klare forskningsrapporter på at de kunstige søtningsstoffene er skadelige i normalt bruk -det er derfor de er i salg.

Man har merket en markant bedring i folkehelse (særlig når det gjelder tannhelse) etter at de ekstreme mengdene sukker ble fjernet. Husk at sukker også tilfører kroppen mye mer energi enn den vanligvis trenger, noe som fører til fedme.

At søtningsstoff skal gjøre havene søtere virker helt tullete, er dere klare over hvor mye vann det dreier seg om?

Jeg befinner meg stort sett i et annet land, men prøver å følge med på mat-debattene her hjemme.

En ting som forundrer meg: Man leser om alt dette sukkeret som skal være så forferdelig farlig for oss. For ca. et halvår siden satte vi opp en liten oversikt hjemme for å prøve å finne ut hvor mye sukker vi fikk i oss i løpet av en uke. Resultat? Bortimot ingenting.... Og det eksisterer overhodet ingen produkter med kunstige søtstoffer i vår husholdning.

Vi spiser "vanlig mat" (dvs. det som er vanlig i landet vi bor i - ved Middelhavet). Og bortsett i fra de max. 1 gang pr. måned vi mekker i hop en kake eller to, kan jeg ikke finne noe særlig sukker i vårt kosthold?

Hvor er alt dette livsfarlige sukkeret (i et normalt kosthold)?

[Gjest Ella Mae]

Jeg er en av disse som tok et skikkelig oppgjør med meg selv og mine egne kost og treningsvaner for drøye 6 mnd siden. Kostholdet vårt har forandret seg drastisk de siste årene og vi spiser mer, vi spiser feil og tilsetter alskens dritt og lort i maten som substans for noe man har spist i alle år. Vi dør av hjerteinfarkt, fedme er den nye folkesykdommen på verdensbasis og krefttilfellene har eksplodert og er ikke lenger forbeholdt en sykdom for den eldre garden. Jeg er 28 år og opplevde selv å få kreft som 23 åring. Derfor er jeg ikke i tvil om at vi gjør noe feil, og mitt svar på det hele var å gå tilbake til begynnelsen. Bort med tilsetningsstoffer og lettprodukter. Jeg spiser til jeg blir mett, jeg spiser grovt, små men flere måltider, er påpasselig med hvor mye salt og sukker jeg får i meg og trener fast. På under 5 mnd gikk jeg fra 70 til 50 kg og disse kiloene rant av meg, bokstavlig talt.

Når det gjelder dette med tilsetningsstoffer i brus befant jeg meg i en; men hvis lightbrus er farlig og vanlig brus inneholder tonnevis av sukker, hva skal jeg drikke da? Da spurte jeg meg selv hvorfor i all verden skal jeg drikke brus i det hele tatt? Hvorfor skal jeg tilføre kroppen noe den slettes ikke har godt av i utgangspunktet, bare fordi det smaker deilig eller av gammel vane? Og den tankegangen har jeg fulgt når det gjelder det meste av snop, godt, kaker, brus u name it. Hvorfor klemme det i seg når kroppen hverken trenger eller har godt av det? Og ikke minst hvor ble det av lørdagskosen? Da jeg var liten var det da aldri snakk om å spise snop annet enn godteposen man fikk til barne-tv på lørdag. Og det er definitivt en tradisjon jeg kommer til å føre videre til egne barn når den tiden kommer. Vi lever i en verden der vi konstant til støtt og stadighet skal kose oss, og forskjellen på helg og hverdagskos er fullstendig visket bort. Og vi blir bare feitere, latere og sykere for hver dag som går. Jeg er ung, har opplevd å bli alvorlig syk og må nå lære meg å leve med en kronisk raumatisk sykdom. Ikke faen om jeg skal legge til et par livsstilsykdommer i tillegg bare fordi jeg skal kose meg.....

Endret 7. oktober 2009 av Ella Mae

[Gjest Gjest]

Jeg befinner meg stort sett i et annet land, men prøver å følge med på mat-debattene her hjemme.

En ting som forundrer meg: Man leser om alt dette sukkeret som skal være så forferdelig farlig for oss. For ca. et halvår siden satte vi opp en liten oversikt hjemme for å prøve å finne ut hvor mye sukker vi fikk i oss i løpet av en uke. Resultat? Bortimot ingenting.... Og det eksisterer overhodet ingen produkter med kunstige søtstoffer i vår husholdning.

Vi spiser "vanlig mat" (dvs. det som er vanlig i landet vi bor i - ved Middelhavet). Og bortsett i fra de max. 1 gang pr. måned vi mekker i hop en kake eller to, kan jeg ikke finne noe særlig sukker i vårt kosthold?

Hvor er alt dette livsfarlige sukkeret (i et normalt kosthold)?

Hvis dere stort sett lager maten fra bunnen av trenger dere ikke få i dere mye sukker, men det er selvsagt karbohydrater/sukkerforbindelser i frukt, juice og stivelsesrike saker som potet, ris. Dersom dere spiser ferdigprodukter og halvfabrikata skal det vel stå på pakkene. Jeg leste i en annen tråd her at man i dag visstnok får i seg gjennomsnittlig 40 (?) kg sukker i løpet av et år, men har ikke lett i offisielle statistikker. Hvis man drikker brus til hverdags får man lett i seg noen kilo sukker i året. Men det er nok veldig store forskjeller i sukkerforbruket - selv lager jeg det meste fra bunnen og ser knapt at det minker i sukkerboksen i løpet av et år (unntatt når jeg baker kaker o.l av og til), og jeg bruker heller ikke kunstige søtningsmidler. Men jeg bruker honning i te og i noe mat, og jeg er ikke så tilbakeholden på poteter og ris.

Jeg synes det spørsmålet Ella Mae stiller seg, hvorfor skal jeg spise/drikke en bestemt ting, er fornuftig. Hvis man kan svare at det er fordi kroppen har godt av det (kanskje til og med glede, på et dypere plan enn øyeblikkelig tilfredsstillelse) er det greit. For min del betyr dette også at jeg ikke er altfor "streng"; jeg spiser gjerne noe jeg vet er usunt av og til, hvis jeg får lyst på det, fordi det (for meg) ikke er spesielt sunt å være for redd for bestemte matvarer o.l heller. Men det handler kanskje litt om å få et helhetlig forhold til maten og livet, å skaffe seg kunnskaper om innhold og matlaging, og å nyte god og forholdsvis sunn mat. Det kan være farlig når det tipper for mye over på frykt (unngå ditt og datt, tro at man får dødelige sykdommer av et minimalt forbruk av noe skadelig osv). Samtidig som jeg er helt med på at kunstig søtning eller fråtsing i sukker, dårlige fettstoffer og annet som ikke hører hjemme i et naturlig kosthold ikke er bra - jeg mener bare at man kan unngå det ved å reflektere som Ella Mae, da kommer man fram til det ved hjelp av fornuft/egne tanker og det blir ikke noe mye negativt ved det...

Forøvrig tror jeg man skal være veldig forsiktig med å si at kosthold alene er skyld i diverse alvorlige sykdommer, selv om det selvsagt er medvirkende. Særlig når det gjelder sykdom hos unge tror jeg årsakene oftest er andre, og mer sammensatte. For eksempel er vel kreftformene hos unge eller yngre ofte typer som ikke er typisk livsstilssykdommer. Det er godt mulig (jeg har vel også sett noe dokumentasjon på) at slike sykdommer øker også blant unge/yngre, men jeg tror det er såpass mange faktorer og mange tilfeldigheter som gjør at akkurat noen blir rammet at det i hvert fall er viktig å ikke fokusere primært på kosten. Selv om det i det lengre løp (når man blir 45-50+) har mye å si. Det og fysisk aktivitet. Men bare tenk på alle de miljøfaktorene vi ikke rår over personlig; forurensning fra miljøgifter og fossilt brennsstoff f eks - jeg er ganske sikker på at det er medvirkende til å skade oss.

[Gjest emigranten (ikke logget)]

Hvis dere stort sett lager maten fra bunnen av trenger dere ikke få i dere mye sukker, men det er selvsagt karbohydrater/sukkerforbindelser i frukt, juice og stivelsesrike saker som potet, ris. Dersom dere spiser ferdigprodukter og halvfabrikata skal det vel stå på pakkene. Jeg leste i en annen tråd her at man i dag visstnok får i seg gjennomsnittlig 40 (?) kg sukker i løpet av et år, men har ikke lett i offisielle statistikker. Hvis man drikker brus til hverdags får man lett i seg noen kilo sukker i året. Men det er nok veldig store forskjeller i sukkerforbruket - selv lager jeg det meste fra bunnen og ser knapt at det minker i sukkerboksen i løpet av et år (unntatt når jeg baker kaker o.l av og til), og jeg bruker heller ikke kunstige søtningsmidler. Men jeg bruker honning i te og i noe mat, og jeg er ikke så tilbakeholden på poteter og ris.

Jeg tenker her på vanlig sukker/farin, og ikke på karbohydrater generelt - eller sukkerinnholdet i f.eks. fersk frukt.

Vi lever absolutt ikke lav-karbo her nede, heller tvert imot. Men befolkningen her er slanke og sunne, tross et veldig stort inntak av hvitt brød, pasta (ikke fullkorn) og annen mat som er fy-mat for mange i Norge. Og på tross av at de spiser så mye og så ofte at jeg har store problemer med å henge med... :-)

[Gjest emigranten (ikke logget)]

Jeg leste i en annen tråd her at man i dag visstnok får i seg gjennomsnittlig 40 (?) kg sukker i løpet av et år, men har ikke lett i offisielle statistikker.

Meg igjen! Så ikke denne setningen i innlegget ditt før etter at jeg skrev mitt forrige innlegg. Det kan da ikke være mulig? 40 kg sukker i året? Nesten 1 kg i uka?

Hjelp, hva spiser og drikker dere der hjemme?

Kan vel kanskje nevne at vi ikke er brusdrikkere - bortsett fra en boks cola (ikke light) eller to i desperasjon hvis varmen blir for tøff på sommeren. Her går det stort sett i vin og vann :-) Vin er på langt nær noe slankeprodukt, men ihvertfall uten aspartam eller sukralose.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker her på vanlig sukker/farin, og ikke på karbohydrater generelt - eller sukkerinnholdet i f.eks. fersk frukt.

Vi lever absolutt ikke lav-karbo her nede, heller tvert imot. Men befolkningen her er slanke og sunne, tross et veldig stort inntak av hvitt brød, pasta (ikke fullkorn) og annen mat som er fy-mat for mange i Norge. Og på tross av at de spiser så mye og så ofte at jeg har store problemer med å henge med... :-)

Det er jo litt interessant, fordi Fedon Lindberg stadig snakker om lavkarbokostholdet ved Middelhavet. Har du noen forklaringer på forskjellene mellom Norge og landet du bor i selv? Forøvrig er jo ikke den norske befolkningen så synlig overvektig og usunn etter mitt skjønn, men det kommer veldig an på hvor man er... jeg studerer for tiden og ser veldig få overvektige studenter, men drar jeg på kjøpesenteret og handler ser jeg mange som er veldig store. Så en må vel nesten se på statistikkene

[Jenta21]

Meg igjen! Så ikke denne setningen i innlegget ditt før etter at jeg skrev mitt forrige innlegg. Det kan da ikke være mulig? 40 kg sukker i året? Nesten 1 kg i uka?

Hjelp, hva spiser og drikker dere der hjemme?

Kan vel kanskje nevne at vi ikke er brusdrikkere - bortsett fra en boks cola (ikke light) eller to i desperasjon hvis varmen blir for tøff på sommeren. Her går det stort sett i vin og vann :-) Vin er på langt nær noe slankeprodukt, men ihvertfall uten aspartam eller sukralose.

Jeg regner med at når man sier 40 kilo sukker i året også regner med raske karbohydrater, og ikke bare rent sukker, men det kan hende jeg tar feil?

[Gjest Gjest]

Jeg tror kanskje man mener rent sukker, men er ikke sikker. Jeg finner heller ikke statistikk på dette hos ssb, er det noen som har link til en troverdig kilde? Jeg har informasjon bare fra et innlegg her... Men problemet er vel at mange drikker mye brus og spiser diverse produkter som er tilsatt mye sukker, som yoghurt, sjokolademelk, ferdigmat/halvfabrikata osv, i tillegg til forbruk av godteri og sjokolade? Jeg synes også 40 kilo høres enormt ut, men sukker er lett å gjemme i produktene fordi det er så løselig.

[Jenta21]

Jeg tror kanskje man mener rent sukker, men er ikke sikker. Jeg finner heller ikke statistikk på dette hos ssb, er det noen som har link til en troverdig kilde? Jeg har informasjon bare fra et innlegg her... Men problemet er vel at mange drikker mye brus og spiser diverse produkter som er tilsatt mye sukker, som yoghurt, sjokolademelk, ferdigmat/halvfabrikata osv, i tillegg til forbruk av godteri og sjokolade? Jeg synes også 40 kilo høres enormt ut, men sukker er lett å gjemme i produktene fordi det er så løselig.

Ja, skulle de medregnet raske karbohydrater hadde vel tallet vært mangedoblet.. Når jeg tenker på det så tror jeg ikke det skal så mye til før man kommer opp i 142 gram sukker om dagen. Det er uansett snakk om et gjennomsnitt, ergo spiser noen mindre og andre mer.

[Gjest emigranten (ikke logget)]

Det er jo litt interessant, fordi Fedon Lindberg stadig snakker om lavkarbokostholdet ved Middelhavet. Har du noen forklaringer på forskjellene mellom Norge og landet du bor i selv? Forøvrig er jo ikke den norske befolkningen så synlig overvektig og usunn etter mitt skjønn, men det kommer veldig an på hvor man er... jeg studerer for tiden og ser veldig få overvektige studenter, men drar jeg på kjøpesenteret og handler ser jeg mange som er veldig store. Så en må vel nesten se på statistikkene

Vanskelig spørsmål du stiller, og dette har jeg brukt veldig mye tid på å prøve å finne ut av. Jeg har ingen fasit, men tror at årsakene er svært sammensatte:

- en helt annen holdning til mat (mange generasjoner tilbake). Mat er ikke noe man må putte i seg for å bli mett, men maten er til stor glede og har stor interesse hver eneste dag gjennom året.

- merkbart stor forskjell på vareutvalget på supermarkedet - noe som også gjenspeiler hva kundene vil og ikke vil kjøpe. Jeg bor i en by med 13.000 innbyggere og supermarkedet her kan sammenlignes med Ultra-butikkene i Oslo - bare at her er det enda større utvalg.

Svært tydelig forskjell på antall "blandingsprodukter"; i Norge har store supermarkeder gjerne minst 2 meter hylleplass i flere etasjer med diverse type pølser (grill, wiener, røkepølser mm), mens pølseutvalet her utgjør i beste fall 20 cm.

Svært tydelig forskjell på mengden snacks. Norge; mange, mange meter med ørten forskjellige typer potetgull, peanøtter, potetskruer, ostepop og lign., men det her i samme type butikker gjerne er 2 typer potetgull og 2 typer peanøtter. Og det er alt. Jeg finner mye større utvalg av fersk fisk på mitt lokale supermarked - i byen med 13.000 innbyggere over 1 times kjøring fra havet - enn det jeg noengang har funnet i Norges hovedstad Oslo.

- barna her får hjemmelaget mat hver dag på skolen; forrett, hovedrett og dessert. Variert og basert på sesongens råvarer. Så holdningen til mat og kunnskapen om mat er der fra svært tidlig alder.

- ingen restauranter har barnemenyer. Alle barn spiser det samme som de voksne, men i mindre prosjoner. Ikke noe "pølse med pommes frites" til barna, nei.

Dette er bare noen tanker jeg har gjort meg :-)

Fedon-debatten var jeg ganske engasjert i for noen år siden. Men var vel mer uening enn enig. Og jeg ser nå at det er mange andre ting som jeg mener er grunnleggende feil mht. kosthold i Norge enn hvor mange karbohydrater man får i seg.

[Gjest Gjest]

Tror du har mye rett i det du skriver, emigranten. Jeg merket selv etter at jeg begynte å lage mat "på ordentlig", etter å først ha levd på tafatt studentkost (endel ferdigmat, men også ganske mye lett mat som salater osv) og så vært samboer med litt kraftigere måltider basert på ferdigmat og halvfabikata noen år, at det hadde påvirkning på vekta - bare det å lage maten selv i stedet for å basere seg på noe man ikke har noen kontakt med hva inneholder.

Jeg vil nesten gå så langt som å si at om man lager maten fra råvarer, og er mer eller mindre bevisst på hvilke råvarer som inneholder mye fett (og hva slags) og karbohydrater slik at man kan være litt forsiktig med dette ved behov, så kan man løse mange vektproblemer. Man blir mett - og kjenner seg mett - uten å få i seg så mye annet enn det kroppen trenger (og igjen - kanskje ikke ete fløtesaus og kake til dessert hver dag, men være litt bevisst)... Endel av den fabrikerte maten forvirrer smakssansene og metthetsfølelsen. Jeg vet at dette ikke er noen mirakelløsning og at folk sliter med overvekt likevel, men i en viss utstrekning da...

Ops, nå har vi sporet tråden helt av her

[emigranten]

Ops, nå har vi sporet tråden helt av her

Det blir vi sikkert tilgitt for (?). Jeg lager en ny tråd nå om emnet, synes faktisk det er ganske interessant. Kanskje flere matinteresserte også synes det?

[Montezuma]

Når det gjelder inntak av sukralose (innrømmer å ikke ha satt meg veldig godt inn i det), så tenker jeg som med mye annet: Alt med måte! Det gjelder da vel like mye for sukker og aspartam som for fett og fettløselige vitaminer?

[Cumulus]

Vanskelig spørsmål du stiller, og dette har jeg brukt veldig mye tid på å prøve å finne ut av. Jeg har ingen fasit, men tror at årsakene er svært sammensatte:

- en helt annen holdning til mat (mange generasjoner tilbake). Mat er ikke noe man må putte i seg for å bli mett, men maten er til stor glede og har stor interesse hver eneste dag gjennom året.

- merkbart stor forskjell på vareutvalget på supermarkedet - noe som også gjenspeiler hva kundene vil og ikke vil kjøpe. Jeg bor i en by med 13.000 innbyggere og supermarkedet her kan sammenlignes med Ultra-butikkene i Oslo - bare at her er det enda større utvalg.

Svært tydelig forskjell på antall "blandingsprodukter"; i Norge har store supermarkeder gjerne minst 2 meter hylleplass i flere etasjer med diverse type pølser (grill, wiener, røkepølser mm), mens pølseutvalet her utgjør i beste fall 20 cm.

Svært tydelig forskjell på mengden snacks. Norge; mange, mange meter med ørten forskjellige typer potetgull, peanøtter, potetskruer, ostepop og lign., men det her i samme type butikker gjerne er 2 typer potetgull og 2 typer peanøtter. Og det er alt. Jeg finner mye større utvalg av fersk fisk på mitt lokale supermarked - i byen med 13.000 innbyggere over 1 times kjøring fra havet - enn det jeg noengang har funnet i Norges hovedstad Oslo.

- barna her får hjemmelaget mat hver dag på skolen; forrett, hovedrett og dessert. Variert og basert på sesongens råvarer. Så holdningen til mat og kunnskapen om mat er der fra svært tidlig alder.

- ingen restauranter har barnemenyer. Alle barn spiser det samme som de voksne, men i mindre prosjoner. Ikke noe "pølse med pommes frites" til barna, nei.

Å, dette høres helt fantastisk ut. Etter en sommer med små barn i Norge er jeg temmelig oppgitt over matutvalget for barn på restauranter. Vi var på Tjøme og hadde en bedre middag, hvor vi spurte om de kunne lage små porsjoner av hovedretten til barn. Det kunne de ikke. Barnerettene var mildt sagt begredelig, vi var mange tilbords så jeg fikk se alle rettene. Ikke en ENESTE grønnsak fulgte med. Den ene retten var "Spaghetti med smør" Og det var det det var. Til 70 kroner fikk vi en bolle med kokt spaghetti med smør! Er det mulig????? Hvor vanskelig er det å servere noen rå gulrøtter, litt mais, noen cherrytomater eller agurk??? Barn spiser jo disse tingene!!!!

[Elanor]

Jeg tror kanskje man mener rent sukker, men er ikke sikker. Jeg finner heller ikke statistikk på dette hos ssb, er det noen som har link til en troverdig kilde? Jeg har informasjon bare fra et innlegg her...

Her kan jeg hjelpe.

På side 9 i "Utvikling i norsk kosthold 2008" står det at dette er vanskelig å beregne nøyaktig, så tallene er usikre, men forbruket er på 33 kg sukker pr innbygger.

"Engrosforbruket av sukker har minsket fra 43 til 33 kg per innbygger siden 2000. Engrosforbruket av sukker har ellers stort sett variert mellom 40 og 45 kg de siste 40 årene med uvanlig lave tall i 1975 og uvanlig høye tall i 1997."