Å kunne et språk.

[Kasiopeia]

Sitter her og kvier meg for å skirve en skoleoppgave.

SKal skrive en 3 siders(minst) tekst om hva det vil si om å kunne et språk, men jeg er neimen ikke sikker selv. Vil heller ikke si det finnes en fasit, så derfor utformer jeg det som et essay, og trenger derfor ikke komme med en konklusjon. Men jeg skulle gjerne hatt noen hjelpende folk her, til å sette i gang mine tanker.

Så - hva vil det si å kunne et språk?

På forhånd takk til alle som har noe å bidra med! :rødme:

[Gjest Wolfmoon]

Hm, vanskelig dette her. Skjønner så absolutt at dette kan være vanskelig å få ned, men jeg prøver meg likevel.

Å kunne et språk vil si å beherske det i de sammenhenger der du trenger det. Trenger du språket i forbindelse med jobb, må du kunne sjarongen som brukes innenfor det aktuelle emnet, men du trenger kanskje ikke være like flink innenfor f.eks. indremedisin (med mindre det er ditt arbeidsområde da ). Skal du bo i landet der språket snakkes, bør du selvfølgelig forstå sjarongen på arbeidsplassen, kunne føre samtaler innen f.eks. politikk, kultur etc på språket, og det vil sikkert også være nyttig å kunne forstå forskjellige dialekter i språket (og muligens mer som jeg ikke kommer på nå).

Skal du bare feriere i et land og vil snakke det lokale språket, så vil jeg si at du i utgangspunktet kan nok av språket hvis du kan gjøre deg forstått og forstå enkle samtaler, i tillegg til at det er nødvendig å kunne høflighetsfraser på språket.

Dette var bare noen enkle raske tanker, men jeg håper det kan være til hjelp. Og hvis noe er uklart, bare spør mer

[mamut75]

Du kan sikkert skrive en hel bok om hva språk er hehe .

Språk er jo ikke bare muntlig språk , det er kroppslig , språk til maskiner , dyrs språk etc .

Kanskje skrive noe om hvilken funksjon språk tjener , historikk (, utvikling , hva språket betyr for hvordan mennesker tenker ol .

Språkets betydning for utvikling av sivilisasjonen .

For meg så betyr det å kunne et språk , å være i stand til å kommunisere tanker og ideer til andre , samt forstå andres tanker og ideer .

[Gjest Gjest]

Ja - og få med det at når du er i eit land og har lært språket gjennom skulebøker heime i Noreg, og trur du mestrar det rimeleg bra, vert du konfrontert med ei anna side av språket i dagleg bruk. Til dømes mimikk og geberdar, frasar og idiomar og referansar til kultur etc som utlengindar manglar. Noko av det vanskelegaste med å kommunisere på eit framand språk er jo å forstå vitsar og slikt, for vi manglar referansane som gjer det morosamt. Som òg er ein del av språket, i tillegg til skjelettet (orda og grammatikken).

[onyx]

Det å kunne noen setninger og turistfraser på et annet språk er ihvertfall ikke nok til å kunne si at man kan et språk. For eksempel kan man ikke spansk bare fordi man kan bestille fra menyen og si hva man heter.

[Anglofil]

For meg vil det si når man kan bruke språket slik som man ville brukt sitt eget morsmål, selv om det finnes grader av det selvsagt. Når man kan bruke språket i kognitive sammenhenger, så vel som uttrykksmessig (og skriftsmessig).

Problemet man blant annet har sett i skolen - og som har vært en stor utfordring, er dette med flerspråklige elever som gir inntrykk av å være svært flinke i norsk, men som kognitivt har vanskeligheter med å forstå hva som skjer, altså beherskelsen av begreper o.l. Her mener jeg også at det går andre veien. Kjenner en finsk dame. Hun snakker norsk flytende, men med ganske sterk aksent. Allikevel har hun begrepsforståelsen inne og har ingen problemer med å forstå norsk, verken skriftlig eller muntlig. Jeg vil med andre ord si at hun kan norsk, selv om noen kanskje vil si at det høres litt 'gebrokkent' ut. Som hun selv sier: "jeg tenker norsk når jeg snakker, men det høres kanskje ikke alltid slik ut". Og det tror jeg er en viktig forutsetning.

Derfor vil jeg si at det er delt, at det henger sammen og at det ikke nødvendigvis er enkelt å si hva som er riktig eller galt i denne sammenheng, men sier meg enig i at man må kunne mer enn et par fraser for å kunne si at man kan et språk. Det finnes ulike stadier også når det gjelder språkforståelse, derfor finnes det jo egentlig ikke noe enkelt svar.

F. eks vil jeg si at jeg snakker engelsk flytende. Jeg tenker engelsk, jeg bruker engelsk mye og har fått høre at jeg høres 'britisk' ut, ikke bare pga aksenten, men også pga bruken av språket, ordforråd osv. Derimot vil jeg ikke si at jeg kan tysk flytende. I motsetning til i engelsk, så må jeg oversette tyske fraser om til norsk inne i hodet mitt før jeg kan f. eks svare på et tysk spørsmål. I engelsk tenker jeg på engelsk og klarer derfor også å uttrykke meg raskere enn f. eks i tysk. Men allikevel kan jeg såpass mye tysk at jeg kan gjøre meg greit forstått og jeg ville ikke hatt problemer med å holde en lett samtale.

Så det er ulike grader og ulike stadier i tilegnelsen av et språk.

Mvh Yvonne

Endret 4. november 2007 av yvonne