Gjest Gjest Skrevet 21. september 2007 #1 Del Skrevet 21. september 2007 Jeg er snart 25år og aldri hatt en ordentlig kjæreste. Alle vennene mine har funnet den rette,noen med barn og alt. Føler tiden er inne,eller det har jeg følt lenge nå.... Men jeg treffer aldri noen "kjekkaser" så min min mening er at jeg kommer til å være singel så lenge jeg lever. Jeg er ganske kresen og veldig sjenert så da er det bare ekstra vanskelig. Og når jeg ser andre lykkelige par så blir jeg så sykt sjalu. Syns ikke det er kjekt å besøke vennenne mine når typen er hjemme. Og samme med min bror,han har kone og barn som jeg er veldig glad i. Men kan ikke fordra å være på besøk hos dem eller ha dem på besøk hos meg.... Dette har bare blitt værre og værre,skulle jo så ønske at jeg feks. kunne ønske de lykke til osv. Men klarer ikke tenke på det engang..... Blit bare trist,lei og sint for jeg også vil være lykkelig :gråte: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Moncler Skrevet 21. september 2007 #2 Del Skrevet 21. september 2007 Føler med deg. Vi bli lykkelig jeg også, men i motsetning til deg så liker jeg å være sammen med søstern min og familien hennes. Da føler jeg at jeg har litt familie rundt meg selv om jeg bare er tante og søster. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 22. september 2007 #3 Del Skrevet 22. september 2007 Og når jeg ser andre lykkelige par så blir jeg så sykt sjalu. Blit bare trist,lei og sint for jeg også vil være lykkelig :gråte: Jeg er gift, og lykkelig gift egentilg. Men jeg er langt fra lykkelig av den grunn. Lykke er hva man gjør lykken til selv, og jeg har desverre ikkke funnet ut hvordan min lykke ser ut enda, jeg vet ikke en gang hvor jeg skal lete for å finne den. Jeg har en mann jeg er glad i og alt det der, men min lykke er min og ikke noe han kan gi meg, men som jeg må skape selv. Det høres sikkert ut som ord fra ei som er gift og som har det fint sammen med sin mann, men livet er virkelig slik. Du skal heller ikke tro at alle du ser som lykkelige i par faktisk er det. Jeg er ikke lykkelig når min mann har spist opp all maten i kjøleskapt og forventer at jeg skal skrive handleliste og handle inn alt nytt sånn helt automatisk. Jeg er ikke lykkelig når min mann ikke gidder å dusje eller barbere seg og ikke er tiltalende i det hele tatt. Jeg er ikke lykkelig når min mann er full, osv. Alle mine venner tror vi er lykkelige sammen, noe vi også er, men de ser ikke de negative sidene i vårt forhold. Ikke mål deg selv opp med/eller sett andres "utside" som mal for deg selv og din egen lykke. Du ser bare deres fasade, og det å måle hele deg opp mot andre sin fasade vil bare lede til ulykkelighet. Du fremstår sikkert som vellykket og lykkelig selv og det sitter sikkert andre å måler seg med deg og ønsker at de var like vellykket som deg, fordi de bare ser den delen av deg som du ønsker å vise, og som de tror er hele deg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest *delfina* Skrevet 23. september 2007 #4 Del Skrevet 23. september 2007 (endret) Jeg er snart 25år og aldri hatt en ordentlig kjæreste. Alle vennene mine har funnet den rette,noen med barn og alt. Føler tiden er inne,eller det har jeg følt lenge nå.... Men jeg treffer aldri noen "kjekkaser" så min min mening er at jeg kommer til å være singel så lenge jeg lever. Jeg er ganske kresen og veldig sjenert så da er det bare ekstra vanskelig. Og når jeg ser andre lykkelige par så blir jeg så sykt sjalu. Syns ikke det er kjekt å besøke vennenne mine når typen er hjemme. Og samme med min bror,han har kone og barn som jeg er veldig glad i. Men kan ikke fordra å være på besøk hos dem eller ha dem på besøk hos meg.... Hei Gjest! Vet du hva?! Du er ikke alene om å føle det sånn.. jeg er i begynnelsen av 20-årene jeg også og er kjempefrustrert over at jeg er super-singel.. :gråte: Når jeg er ute med venner som har med seg kjæresten/samboeren er det absolutt ikke alltid lett å glede meg over at de har det så fint sammen selv om jeg innest inne er veldig glad på deres vegne! :love: Jeg er også sjenert og trives ikke ute på byen siden jeg aldri drikker mye alkohol.. og er ofte en av de få som er edru.. Men jeg slutter ikke å håpe på at min "drømmeprins" dukker opp om ikke altfor lenge.. Jeg ville bare skrive litt for å vise deg at det finnes flere som har det sånn! Og faktisk så trodde jeg før jeg leste innlegget ditt at det ikke var mange som følte det som meg.. men det er sikkert flere enn vi ofte får inntrykk av.. En klem til deg fra meg Endret 23. september 2007 av *delfina* Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Moncler Skrevet 23. september 2007 #5 Del Skrevet 23. september 2007 Vil legge til at jeg også føler det sånn, i tillegg har jeg flere venninner som har det på samme måten, så tror det er ganske mange av oss jeg :/ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest imli Skrevet 23. september 2007 #6 Del Skrevet 23. september 2007 (endret) Sånn hadde jeg det også - var aldri ute på byen fordi jeg ikke drikker alkohol og ikke liker masse folk, hadde ikke så mange venner osv. Men så fant jeg meg en på jobben Kanskje du kan finne noen på den måten? Altså, ikke ute på byen og i sånn settinger, men mer på jobb, på kurs/aktiviteter sov - altså ikke sjekkesteder. Da finner du ofte en helt annen type menn... Endret 23. september 2007 av imli Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Moncler Skrevet 23. september 2007 #7 Del Skrevet 23. september 2007 Mot min egen vilje er jeg liksom alltid på utgikk. Uansett om jeg er på jobb, skole, byen, fester, turer fritidsaktiviteter osv. Dessverre har ikke dette gitt resultater foreløpig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå