Niesen min på 10 år døde i dag

[Kayli]

Sender deg en . Jeg kjenner deg ikke, men det er alltid trist å høre at noen mister sine nærmeste, spesielt når det er barn. Håper dere greier å ta vare på hverandre.

[Helen]

[Tule]

hei

trist og høre men vil først gi deg en masse sånne det er forferdelig trist :gråte: fint dere stotter verandre det vil bli lettere ettervert og som du sier hun har det sikert bedre n¨å og bra at foreldrene har klart og holde sammen også, min verdag består mye i og møte barn med diagnoser og jeg vet at det ikke er lett for foreldrene bestandig, fint du klarer og snakke om det her du finer sikert noen skuldrer å gråte på kondolerer og håper dere tar vare på verandre videre

hilsen

[Gjest Gjest]

Livet er skjørt.

Avstanden mellom liv og død er så liten. og plutselig er vi kastet utfor stupet og livet møter oss på sitt mest dramatiske og grusomme. Ta vare på søsteren din! Vis hvor viktig hun er for deg og fortell at du også savner hennes barn. Og lag en middag for henne, kom hjem til henne og hjelp henne med noen helt hverdagslige ting: handle, vaske tøy, lage middag. Bare pass på henne, for det behøver hun.

[Gjest Chrizzy]

Nei, livet er ikke rettferdig

[Gjest Gjest_5barnsmor_*]

Niesen min på 10 år døde i morges.

Hun ble 10 år og 8 måneder gammel.

Hun ble født 4 dager før min eldste gutt og ble skadet under fødselen.

Hun var 130 cm lang og veide 16 kg.

Hun ble operert i vår for en hofte som til stadighet gikk ut av ledd.

Hun hadde mickey i magen hvor hun fikk flytende næring direkte inn pga lammelser i halsen.

Epilepsien ble kraftigere og foreverret år for år.

Spasmene pga cerebral parese var smertefulle pga hoften som til stadighet gikk ut av ledd.

Hun var konstant slimete i hals og svelg, hadde ofte sykehusinnleggelser pga lungebetennelser og dårlig okygenopptak.

Asma pådro hun seg også.

Hun var senest på sykehuset for 3 uker siden.

Hun var en del tett nå, men ikke verre enn tidligere, så sjokket var stort for min søster som fant henne i sengen sin i dag morges. :gråte:

Niesen min var en så tålmodig og skjønn jente.

Lignet veldig på sin mor og ene søster.

Klagde lite til tross for sine sterke smerter.

Smilte mye, likte å bli massert/støket/kost med.

Så urettferdig; for det er en sykehustabbe som gjorde hun til den hun ble!

Min niese fikk en stor erstattning, men det hjelper lite for et ødelagt liv.

Hvordan det kunne blitt, kan vi aldri få svaret på...

Trøsten får være at niesen min har det bedre nå.

Hun slipper smertene og et liv uten mulighet til selvstendighet.

På sikt får nok min søster, mannen hennes og 2 nieser og en nevø det lettere i hverdagen uten å måtte organisere avløser, barnevakt, dele seg for den minste selvfølgelighet. Men det er ikke noen trøst i dag.

Men akkurat nå følte jeg bare for å skrive litt om det.

Takk for at du leste.

Så utrolig trist å høre!! min nevø er også alvorlig handikappet på grunn av en sykehustabbe, og vi vet ikke hvor lenge vi får ha ham her. Jeg tror jeg vet hvordan du føler det!!

Sender masse gode tanker til deg og familien din!!

[Lenemor]

Trist!

[Gjest Tweek]

Kondolerer

Endret 2. september 2007 av Tweek

[c",)]

Så trist. Det er jo barna som skal begrave foreldrene sine, å ikke omvendt.

[Ghost]

[Gjest hufse-tufsa]

kondolerer. din søster er heldig som har deg nå.

[Gjest Marillia]

Kondolerer

[Aurela]

[Gjest Gjest_Nigal_*]

Utrolig trist.

Hva slags tabbe gjorde sykehuset, som førte til alle disse plagene?

Selv klager man om man har hodepine eller forstuer foten... Slike tilfeller setter sakene i perspektiv.

:gråte:

[Hermione]

Huff......

Såg ikkje denne før no eg. Då var det kanskje niesa di si dødsannonse eg såg her om dagen.

Forferdelig når barn dør. Men sidan ho var så sjuk og hadde så masse smerter har ho det kanskje bedre der ho er no....

[Gjest Mayamor]

Har vært hos min søster fra lørdag til i dag. Vi har pratet, grått, ledd, ryddet et helt hus, vasket i alle krinkler og kroker, ordnet mat til minnestunden, vært sjåfør, vasket klær, støvsuget, handlet mat, laget mat, ryddet kjøkken etc.

I begravelsen var det over 300 mennesker (eksakt antall vet vi ikke, men der var 300 hefter, og det var tomt). I minnesteunden var det 88 mennesker inne i hjemmet til søsteren min. De fikk så mye blomster, både hjemme og i kirken at jeg har aldri sett maken. Familie, venner, kollegaer, naboer, sykepleiere/helsepersonell, sosionom, skolekamerater, barndomsvenner av foreldre/besteforeldre/tanter/onkler etc var der.

Nettverket de hadde rundt seg har vært helt fantastisk. Samme avlasterfamilie i 9 år. Samme fysioterapeut i 10 år og 4 måneder. Samme assistent på skolen i 4 år. I tillegg har familien til min svoger og vår familie stilt opp det vi har kunnet. Barneskolen og ungdomsskolen stilte opp for mine to nieser på 12 og 14 år på en helt fantastisk måte. Venninner av min søster som bakte kake, serverte/vasket opp i minnestunden.

Nå måtte jeg dra hjem til min familie (vi bor noen timer fra hverandre), men vi skal snakke sammen på telefonen. Har bestemt meg for at jeg skal kjøpe 3 morelltre; et til min søster, et til mamma og et til oss. Det skal være til minne om min lille skjønne niese.

Ja min niese hadde det ofte vondt. Hun var mye syk. De sa hun ikke ville bli dagsgammel. Hun ville aldri bli en måned, et år, 3 år, 5 år, for ikke å snakke om 10 år gammel. Men hun motbeviste det! Hun var en sta og utholdende liten jente. Senest i sommer ble hun operert, hvor feberen raste igjennom den spinkle kroppen og alle trodde at nå er slutten her. Hun skulle inn og få inn en smertepumpe i høst, men fikk aldri oppleve det. Mest sannsynlig er det det beste for alles skyld at hun fikk slippe. Ikke minst for sin egen. Niesen min forble liten og vever, hun slapp pubertet, menstruasjon, kviser, å bli tung, å ende opp blandt eldre og senile...

Søsteren min vil få en ny hverdag med tid til å lage frokost til sine to eldste barn, tid til å følge med på fotball/håndballkamper, mulighet til å ha ferie når det passer dem (og ikke avløser), nattero, slipper å lage til medisin 4 ganger daglig, få apoteket på døren med kasser med varer. De vil få en hverdag lik oss andre. Vil de komme til byn til oss, kan de det uten å tenke på hvem som skal kunne passe på jenten. Skal de på butikken, trenger de ingen barnevakt.

Niesen min likte dårlig å kjøre bil, likte dårlig å sitte i rullestolen, hadde mange ticks som resulterte i enorme smerter og en hofte som gikk ut av ledd. Hun var slimete og fungerte dårlig i gamle hus (som vårt fra 1972) hvor ventilasjonen er dårlig.

Alt i alt var det godt for henne å slippe, men det er så sårt at hun skulle vært en frisk og rask jente som var 4 dager eldre enn eldste gutten min og ligner så veldig på sin 20 måneder eldre søster. Men denne sorgen var et kapittel vi alle begyndte sorgprossessen på, for snart 11 år siden. Oppi det hele: når vi først skulle miste et familiemedlem var det godt at det ble henne. Misforstå meg rett...

Tusen takk for gode ord.

Godt å kunne skrive av seg litt her inne.

[Kipa]

dette var veldig trist, Mayamor!

Tenker på deg og vil bare gi deg en klem!

[ny dag]

Dette var trist å lese, Mayamor. .

Tenker på deg og dine og sender gode tanker..

[Gjest lillebøll]

Kondolerer!

[ashera]

Kondolerer! Syns du skriver veldig godt og reflektert om dette, midt oppi sorgen.