Hjelp! Første møte...

[Gjest reisefeber]

Altså. Jeg er fullstendig gal, og dette burde jeg kanskje holde for meg selv, men jeg har altså gjort følgende: Siden begynnelsen av juli har jeg snakket med en fyr på nettet. Startet på en slags date-side, nå er vi på MSN (og SMS). Blabla veldig god kjemig og blabla. Dere vet. Vi snakkes hver eneste dag (kveld/natt i hovedsak). Vi småflørter en god del, men er ikke veldig direkte. Vi er begge veldig nysgjerrige på hverandre, problemet vårt er at vi bor i hver vår by og det er lang avstand.

Begge avsluttet forhold i mai, jeg har to små barn, han ingen. Vi er akkurat like gamle.

Så har det seg slik, at vi er begge veldig glade i å reise. Og vi har rett og slett kjøpt billetter til en europeisk storby, hvor vi skal være i fem dager sammen. Ja, galskap. Ingen formaninger, takk jeg har bena på jorda (he he) og alt under kontroll. Vi har det samme utgangspunktet; vi har en følelse av at vi vil utgjøre et bra reiseteam, og vi skal ha det platonisk hyggelig sammen disse dagene. Samtidig, som sagt, det er noe i luften her... Vi har snakket en del om dette. I den grad det går an å forelske seg i noen man aldri har møtt... I hodet mitt går filmer om hvordan vi ikke kan leve uten hverandre og han flytter tvers over hele landet for å være sammen med meg... Hm.

Vi har nærmest inngått en "pakt" om at vi ikke skal møtes før reisen (om 7 uker). Vi skal heller ikke snakkes på telefonen. Vi er klare over at det kan forandre situasjonen veldig, den ene eller den andre retningen, og vi er enige om at det vi har nå, har en verdi i seg selv. Vi ønsker å bevare dette enn så lenge, og så møtes for første gang på flyplassen.

Gulp.

Så er spørsmålet:

Hvordan vil dette første møtet arte seg?

Hva i helsike skal vi snakke om de første ti minuttene?

Vi kjenner hverandre, men vi kjenner ikke hverandre.

Møtes vi som kjente, eller som ukjente? Ingen av delene. Dette er så utrolig merkelig. Hva blir det første jeg sier? Hei, så det er du som er x? Kjedelig. Jaha, så da er tiden kommet, da... Teit. Hva i huleste sier man i en sånn situasjon?

Jeg trenger en million gode forslag. Andre innspill også. Hvordan skal jeg takle dette??

(noen kjenner meg kanskje igjen, her... )

[Gjest StockDama]

Ro ned noen hakk, dette går av seg selv..=p

[Gjest *smak*]

Så spennende da! Håper vi får høre om hvordan det gikk med dere.

Når det gjelder spørsmålene. Så kan dere jo snakke om stedet dere skal reise til. Hvilke forventninger dere har til turen. Hva skal dere finne på disse dagene. Museumsbesøk, besøke historiske steder, shopping osv...

Hvis kjemien ikke skulle stemme, ville jeg prøvd å gjøre det beste ut av turen. Det er tross alt en opplevelse bare å reise også!!

Ønsker dere lykke til!!

[Caracal]

Jeg syntes ikke du er gal. Jeg har gjort noe tilsvarende selv og vi er gift nå.

Det første møtet er noe av det mest spennende jeg har gjort noen gang. Jeg hadde kun sett henne på bilde og da jeg satt meg på flyet for å møte henne så tenkte jeg: Hva er det du driver med egentlig. Da vi møttes var det noen magiske øyeblikk. Vi visste det meste da i løpet av de første sekundene tror jeg. Så det er vel her det vil bære eller briste for deg tror jeg. Selv hadde jeg tenkt og tenkt på hva jeg skulle si og samtaleevner osv. Tid vel anvendt men alt gikk av seg selv når vi møttes og jeg trang ikke tenke på det. Øyeblikk som skjedde her er for alltid lagret i hodet mitt. Ikke vær redd for stillheten, den vil komme men er ikke farlig hvis du ikke lar den være det. Man må ikke prate hele tiden. Tenk på det: Finnes det noe mer kjedelig en pratmakere? Jeg kjenner igjen tankene dine. Jeg tenkte utrolig mye på hva jeg skulle gjøre å si i løpet av de første sekundene. Skulle jeg klemme henne? Hilse med hånden? Hva skulle jeg si osv. Det var over så fort at jeg ble nesten snytt av øyeblikket. Husk det tar kanskje 5 sekunder å møtes. Vær ops på at ting kan begynne å gå fort hvis første møtet går bra. Du vet mye fra før som sagt og nå er det kun bekreftelse på det fysiske som er siste hindring. Går det bra har dere kommet langt in i noe mer….

Caracal.

[Gjest Gjest_Cerise_*]

-Jeg håper og tror at dette kan gå veldig bra........og ønsker deg og din datevenn lykke til. Det høres iallefall lovende ut, men ikke ha for store forventninger.

Da må jeg få tilføye at jeg har dårlig erfaring med akkurat det samme, men det behøver ikke skje deg for det.

Dette skjedde for noen år siden: Jeg hadde mailet og snakket pr tlf med en fyr noen måneder og vi avtalte å ta en Sydenuke sammen, uten å ha møtt hverandre først.-Jeg kommer hvertfall ikke til å gjøre det samme igjen.

Det seg at fyren var ca 20 år eldre enn han hadde sagt, han var ikke hyggelig i det hele tatt og gadd såvidt hente meg på flyplassen da jeg kom.

Angrer at jeg ikke bare snudde på hælen, men så hadde vi bestilt billetter da, og heldigvis for meg så hadde vi hvert vårt rom. Men turen ble et mareritt for min del. Fyren var direkte ekkel uten at han hadde noen grunn for det. - Men jeg hadde vel for store forventninger og var en dårlig menneskekjenner på den tiden.

Av skade blir man klok, heter det. Håper jeg er blitt littegrann klokere,da.

[L79]

Nå begynner vel avreise å nærme seg?

Hvordan går det med deg? Like spent som i august?

[hjertesukka]

Vi må få alle detaljer!

[Gjest Gjest_Julie_*]

Drikk vin med jevne mellomrom?

[Julianne]

Kommer vel litt an på hvor dere møtes. Møtes dere på flyplassen er det vel naturlig å snakke om innsjekking, finne rett gate, osv osv. Etter at dere har hilst, naturligvis. Jeg syns egentlig det høres greit ut at dere har noe å gjøre og at ting er litt hektisk helt i starten. Da kan dere titte på hverandre i smug, dere slipper ubehagelig stillhet og rare pauser, og dere får varmet opp litt.

God tur!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er bra at dere har noen dager slik at dere nærmest må bli kjent med hverandre IRL. Hvis man treffes på en klassisk date etter å blitt kjent på nett, er det så lett å bli skuffet over at det ikke er like bra som på nett og bare dra hjem uten å virkelig prøve.