Jeg elsker å være singel

[Champagnepiken]

Så ja jeg trives som singel, og jeg er ikke på den evige jakten. Jeg har ingenting i mot å innlede et forhold til noen, men siden jeg har det bra alene så er det ikke noe must. Jeg har også venner og bekjente som jeg "henger med" minst ukentlig slik at det ikke blir noen alene tilværelse i full ensomhet.

Disse årene som singel har jeg brukt til å finne meg selv og hva jeg vil og det har vært svært verdt den reisen. Jeg synes faktisk synd i de som går rett ut av et forhold og rett inn i neste i panikk for å være alene, de vet ikke hva de går glipp av.

Der sa du det utrolig godt! Jeg har vært av-og-på-singel i to og et halvt år nå - dvs at jeg ikke har hatt noe forhold på mer enn to måneder i den tida. Før singeltida var jeg i et sju år langt forhold, og jeg var temmelig ung da det begynte.

Dermed kjente jeg egentlig ikke meg selv da jeg gikk ut av ekteskapet mitt. Jeg kjente bare meg selv som del av et tospann. De siste årene har gitt meg vesentlig større selvsikkerhet, og jeg er mye mer fornøyd med den personen jeg er i dag enn den personen jeg var da.

Nå kunne jeg godt tenke meg kjæreste, men er beinhard på at jeg heller vil være aleine enn sammen med feil mann. Jeg trives ganske godt med meg selv, nemlig!

[wishingitwas]

Merker hvordan noen venninner og bekjente dyrker forholdene sine som om det var hele innholdet i tilværelsen. Har noen ganger fått litt femtitallshusmor-følelse av å høre på dem. De spør hverandre heller om hvordan det går med kjæresten enn med hverandre når de møtes. Noen av dem skifter meninger og delvis personlighet i nye forhold, som om partneren definerer dem. Da er jeg heller singel og meg selv.

Siden jeg ikke tror jeg kommer til å finne meg selv via en eventuell partner, har jeg heller ikke noe problem med å være utenfor forhold. Jeg har interesser og ambisjoner som helt klart gjør hverdagen spennende nok. Savner jeg nærhet, så er det ikke så vanskelig å tulle litt rundt med folk. Men det gjør jeg mest for moro skyld. Så snart noen begynner å snakke om forpliktelse, skjønner jeg at jeg akkurat nå trives best uten.

Det er så mye annet i livet enn kjærlighet som gir mening. (selv om kjærlighet absolutt er en av de tingene som gir livet mening)

[Cata]

Jeg er også enig med Blondie65, det finnes gode sider ved å være singel og det finnes helt klart gode sider ved å være en del av et par. Så det at man trives med singeltilværelsen betyr ikke nødvendigvis at man misliker å være i et forhold, men man fokuserer på de tingene som gjør singeltilværelsen fin. Er man i et forhold så vil man vel som regel fokusere på de positive sidene ved akkurat det.

Det handler rett og slett om å sette pris på den tilværelsen man nå engang lever i.