Tanker etter en nettdatingperiode

[Gjest Pax]

Men er det virkelig sjekking du er interessert i, Cognizance? Eller er det å treffe en kjæreste? Jeg tror slike "sjekketeknikker" kan stå i veien for å vise hvem man er og å finne ut om man har kjemi og felles interesser. For meg ville en fyr med overdrevne sjekketeknikker blitt sett på som uaktuelt kjærestemateriale.

Jeg synes ikke sjekketeknikker er så ille. Hvorfor ikke bruke det som et verktøy hvis man er litt håpløs på et område? Det gjelder ikke bare sjekking, men hvordan man omgås mennesker generelt. Man blir ikke nødvendigvis en drittsekk selv om man har lært seg å sjekke.

Og, når jeg tenker meg om, bruker jeg mange av sjekketeknikkene som har blitt beskrevet her selv. Ingen som har lært meg det da, jeg har brukt dem mer eller mindre ubevisst.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke sjekketeknikker er så ille. Hvorfor ikke bruke det som et verktøy hvis man er litt håpløs på et område? Det gjelder ikke bare sjekking, men hvordan man omgås mennesker generelt. Man blir ikke nødvendigvis en drittsekk selv om man har lært seg å sjekke.

Og, når jeg tenker meg om, bruker jeg mange av sjekketeknikkene som har blitt beskrevet her selv. Ingen som har lært meg det da, jeg har brukt dem mer eller mindre ubevisst.

Nettopp, nettopp, nettopp. Det meste er ting mange ubevist bruker, også kvinner. Det føltes godt med litt kvinnelig støtte på dette

[Gjest Gjest]

til gjest:

Fant boka på emule

Seminar utgår da jeg lever på NAVs minstesatser.

Det å gjøre dette til et stort prosjekt i livet mitt må vente da jeg har andre ting jeg holder på med som trenger prioritet. Men det er veldig betryggende å bli sikker på at jeg kan få til å lære meg dette seinere.

Jeg opplever å bli sett på som uaktuell kjærestemateriale fordi jeg er for dårlig i sjekketeknikk. Kvinnene er ikke interessert i å bli bedre kjent med meg etter at jeg roter ting til etter kort tid, gjerne helt i starten.

Jeg erfarer at kvinner er avhengige av at det meste stemmer følelsesmessig helt fra starten av, hvis ikke blir det feil for dem og de trekker seg. Jeg er (nå) ikke istand til å innfri forventningene de har til hvordan ting skal føles.

At jeg er en bra fyr er irrelevant for de fleste kvinner, de vil ha og krever en bra fyr SOM OGSÅ får dem til å tenne og føle tiltrekning. Hvis ikke er de ikke interessert, og opptrer avvisende.

Slapp nå av !

"spill og metoder her og meg der"

Dere virker fryktelig selvsentrerte, lite menneskelige og uempatiske.

Ingen som kan spille seg til noe som er ekte- og du trådstarter hat ett problem- ikke tenk så mye, lev litt i stedet.

[minienthe]

minienthe:

Jeg skriver fra første stund, du skriver innen rimelig kort tid. Er vi egentlig uenige da? :-P

Forøvrig ser jeg at du, i likhet med de fleste andre kvinner, har bestemte følelsesmessige forventninger til hvordan det skal oppleves, helt fra starten av.

Kansje stemmer disse forventingene. Kansje stemmer de litt, men ikke helt. For hvor stort grunnlag har de fleste i form av tidligere forhold til å kunne trekke sikre konklusjoner?

Eller kansje fungerer de i noen tilfeller heller som beskyttelsesmekanismer, som unnskyldninger for ikke å involvere seg slik at man er sikra mot å bli såra eller å måtte såre, på et seinere tidspunkt.

nja, tror du misforsto meg litt for jeg snakket om kjemidelen og den må stemme for at jeg skal gå videre. den udefinerbare følelsen, det "lille ekstra" som gjør at man faller for noen.

men at jeg har krav/forutsetninger til en partner nekter jeg ikke på.

når det gjelder konklusjonsgrunnlag... alle har det i større eller mindre grad, jeg har hatt lengre forhold før og jeg er både bevisst og ubevisst på grunnene til at de forrige forholdene gikk i vasken når jeg treffer en ny mann. jeg tror det er vanskelig å ikke bruke den erfaringen man har i jakten på en ny partner egentlig men jeg ser på det mer som en tidsbesparing... hvis personen jeg treffer viser seg å inneha de samme tendensene som var grunnen til at jeg forlot min ex, hvorfor skal jeg da bruke tid på han ?

men som jeg har sagt tidligere, jeg foretrekker å møte folk ganske kjapt, det er mye enklere å finne ut av kjemidelen i virkeligheten en på nett

[Gjest Pax]

Ingen som kan spille seg til noe som er ekte-

All mellommenneskelig kommunikasjon er en form for spill. Det handler om adferd og konsekvens/belønning for å fungere i et samfunn.

Eksempler: Kan du gjøre som du vil på jobb? Nei. Du spiller en rolle.

Kan du gjøre som du vil i familieselskaper? Nei. Du spiller en rolle.

Kan du gjøre som du vil når du treffer vennene dine? Nei. Du spiller en rolle.

Kan du gjøre som du vil når du sjekker? Nei. Du spiller en rolle, osv.

Vi er lært opp til dette fra vi er små, så vi tenker stort sett ikke over at vi gjør det, det går automatisk.

Hva skjer om vi ikke spiller rollen "bra nok" ikke fungerer tilstrekkelig i noen av sammenhengene? Jo, da vil handlingen få konsekvenser. Fort eksempel i form av en advarsel eller ekskludering. Hva skjer om vi spiller rollen bra?

Jo, da får vi positiv respons = belønning.

Endret 25. august 2007 av Pax

[W. Wallace]

hvis personen jeg treffer viser seg å inneha de samme tendensene som var grunnen til at jeg forlot min ex, hvorfor skal jeg da bruke tid på han ?

Å logisk resonnere seg frem til dette er selvsagt enkelt, det er ikke like enkelt når denne "kjemien" du refererer til begynner å tulle med følelser, hormoner og andre mindre logisk ladde mekanismer i kroppen din. Emosjoner har en lei tendens til å overkjøre all logikk i verden.

All mellommenneskelig kommunikasjon er en form for spill. Det handler om adferd og konsekvens/belønning for å fungere i et samfunn.

Eksempler: Kan du gjøre som du vil på jobb? Nei. Du spiller en rolle.

Kan du gjøre som du vil i familieselskaper? Nei. Du spiller en rolle.

Kan du gjøre som du vil når du treffer vennene dine? Nei. Du spiller en rolle.

Kan du gjøre som du vil når du sjekker? Nei. Du spiller en rolle, osv.

Vi er lært opp til dette fra vi er små, så vi tenker stort sett ikke over at vi gjør det, det går automatisk.

Hva skjer om vi ikke spiller rollen "bra nok" ikke fungerer tilstrekkelig i noen av sammenhengene? Jo, da vil handlingen få konsekvenser. Fort eksempel i form av en advarsel eller ekskludering. Hva skjer om vi spiller rollen bra?

Jo, da får vi positiv respons = belønning.

Bra innlegg! Jeg er enig i alt, bortsett fra at jeg tror man kan gjøre hva man vil i enhver situasjon så lenge det kommer fra et sted der du står 100% inne for dine handlinger. Så lenge det "bare er din verden" spiller det ofte ingen rolle. Noen vil selvsagt hate det, men sånn vil det alltid være. Hvis alle liker en, prøver en litt for hardt.

[Gjest Gjest]

All mellommenneskelig kommunikasjon er en form for spill. Det handler om adferd og konsekvens/belønning for å fungere i et samfunn.

Eksempler: Kan du gjøre som du vil på jobb? Nei. Du spiller en rolle.

Kan du gjøre som du vil i familieselskaper? Nei. Du spiller en rolle.

Kan du gjøre som du vil når du treffer vennene dine? Nei. Du spiller en rolle.

Kan du gjøre som du vil når du sjekker? Nei. Du spiller en rolle, osv.

Vi er lært opp til dette fra vi er små, så vi tenker stort sett ikke over at vi gjør det, det går automatisk.

Hva skjer om vi ikke spiller rollen "bra nok" ikke fungerer tilstrekkelig i noen av sammenhengene? Jo, da vil handlingen få konsekvenser. Fort eksempel i form av en advarsel eller ekskludering. Hva skjer om vi spiller rollen bra?

Jo, da får vi positiv respons = belønning.

Feil.

Jeg nekter å spille roller for å bli godtatt.

Eneste stedet er på arbeid- der kan jeg godta det fordi jeg styrer mye selv og er bevisst, reflektert og ekte i det jeg gjør.

Jeg nekter rett og slett å spille noe jeg ikke er.

Så må resten av verden bare spille i vei.

[Cognizance]

Jeg nekter rett og slett å spille noe jeg ikke er.

Jeg tror du tenker litt for svart-kvitt her. Det finnes mellomting mellom det å spille teater og å ha på masker og det å insistere på å være seg selv hele tiden, uavhengig om hvorvidt det blir godtatt av omgivelsene eller ikke (som det virker som du mener er bra).

Jeg kan tenke slik at enten liker kvinner meg eller så gjør de det ikke og så gi faen. Problemet er at de ikke gjør det. Da har jeg to muligheter - enten utvikle meg som person og tilegne meg nye ferdigheter i hvordan omgås kvinner, eller forbli singel.

Endret 25. august 2007 av Cognizance

[Gjest Pax]

Feil.

Jeg nekter å spille roller for å bli godtatt.

Eneste stedet er på arbeid- der kan jeg godta det fordi jeg styrer mye selv og er bevisst, reflektert og ekte i det jeg gjør.

Jeg nekter rett og slett å spille noe jeg ikke er.

Så må resten av verden bare spille i vei.

Så du oppfører deg akkurat som du vil? Blant, venner f.eks:

- Du piller deg i nesa?

- Du fiser?

- Du raper?

- Du sier ting som kan såre?

- Du er 100% ærlig/Du bryr det ikke om det du sier kan såre noen?

- Du kler deg som du vil? (Ugerdd hår, joggebukse, uvasket og uflidd?)

- Du sier akkurat det som faller deg inn/ingen impulskontroll?

- Du behandler vennene dine akkurat som det passe deg, og gir ingenting tilbake?

Om vi hadde "vært oss selv"/oppført oss 100% som vi ville, uten å tenke på hvordan vi er opplært til å fungere i samfunnet ville vi blitt ganske annerledes som invivider enn det vi fremstår som.

Endret 25. august 2007 av Pax

[Gjest Pax]

Jeg tror du tenker litt for svart-kvitt her. Det finnes mellomting mellom det å spille teater og å ha på masker og det å insistere på å være seg selv hele tiden, uavhengig om hvorvidt det blir godtatt av omgivelsene eller ikke (som det virker som du mener er bra).

Nettopp.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at selv de som mener de altid er seg selv ubevist spiller roller i veldig stor grad de også, men uten å være det like bevist. Folk tilpasser seg i veldig stor grad konteksten. Det kan man fint gjøre ganske mye uten at man går for mye på akkord med seg selv. Og man kan gjøre det uten å reflektere nærmere over det.

[Gjest Gjest_Hønepøne_*]

Nå gir jeg meg med nettdating for denne gang. Jeg har vært aktiv på sukker.no siden påsketider. Det er det helt klart beste nettstedet av sin type jeg har hatt profil på noen gang. Uansett:

1. Nettdating er en dårlig måte å treffe kvinner på. Problemet er at man ikke får treffe de. Man blir sittende framfor PC-skjermen å sende meldinger, som ofte ikke besvares, istedet for å prate med kvinner på ordentlig. Er målsetningen å lete etter den store prinsen eller prinsessa, er nettdating bra. Er målsetninga å møte interessante medlemmer av det motsatte kjønn for møtets egen del men også for å se om det kan bli noe mer etterhvert, ja da er nettdating svært lite tidseffektivt. Antall timer framfor PC-skjermen per nye menneske man får møte i virkeligheten blir fort fryktelig lavt.

2. De fleste kvinner (ikke alle) har store forventninger som hos mange representerer absolutte krav om hvordan kontakten skal føles, på alle tidspunkt i prosessen. Helt fra de leser profilen din, til de første meldingene sendes, til man møtes for første gang og kansje flere ganger - alt skal føles på en bestemt måte. Hvis det på et tidspunkt (det holder hos mange med *1*, ingen tabbekvote her) ikke føles riktig, så avsluttes kontakten.

Konsekvens: Kun de som er drevne i å kurtisere (eller de som har vanvittig flaks :-P) klarer å trenge gjennom forventningsveggen. Disse er få og har mange kvinner å velge mellom. Siden nettdating mest (tror jeg da?) handler om langsiktige monogame forhold, betyr det at kun få kvinner opplever å finne noen som kommer gjennom forventningsveggen deres, og som *samtidig* er interessert i å fortsette å date. Dermed forblir de single.

3. Ytterst få kvinner har noe som helst innsikt i det jeg skriver om i punkt 2. De tror fast og helt på at følelsene *må* stemme på hvert punkt i prosessen hvis det skal være mulig å få til et bra fast forhold med den aktuelle mannen, og at de derfor gjør det helt riktige.

4. Konsekvens av punkt 2 og 3 for menn: Lese pornopung-håndboka og "Spillet" av Neil Strauss. Altså, lære seg hvordan man lettere kan innfri de følelsesmessige forventningene kvinner har.

Har dette vært diskutert før på KG? Ja det har det. Men det er mer enn tre måneder siden, så nå er det på tide med ny runde :-P

Dette ble en veldig vimsete kommentar.. Bear with me, det er natt og jeg begynner endelig å bli trøtt.

Hm. Jeg synes nesten det høres ut som du bare møter kalde og beregnende kvinner. Evt kvinner som er for opptatt av "det perfekte". Og det er kanskje også dessverre sånn at mange har laget en profil halvhjertet eller kanskje til og med bare for gøy, og ikke har noen intensjon om å følge den opp seriøst - kanskje er det derfor det sendes det mange meldinger som ikke besvares.

Jeg er vel ikke akkurat drømmedama på alle områder, men jeg hadde mange hyggelige samtaler med menn via sukker.no. Det skal sies at jeg skjønte raskt om det var noe eller ei, men da ga jeg aldri noen forhåpninger om noe mer heller. Tror jeg. I alle fall ikke med hensikt. Og i løpet av tida på sukker, endte jeg opp med kun å møte 3 av alle gutta jeg prata med - så sånn sett er det kanskje litt dårlig uttelling.

I det jeg var i ferd med å avslutte min "karriere" på sukker, fikk jeg melding av en fyr som fanget interessen min umiddelbart. Alt stemte, vi "prata" på msn hele dager i tre uker, og nå, to år etter, er vi samboere. Han er på ingen måte Den Perfekte Mann, men han er perfekt for meg. Så her bekrefter jeg nok kanskje til en viss grad ditt punkt nummer to...

Jeg stiller krav, jeg "tar ikke til takke med hva som helst" (høres grusomt ut å si om mennesker...), men jeg har ingen liste jeg går etter. Jeg forstår også at som meg selv, er han bare et menneske, og mennesker tabber seg ut innimellom. Enten ved at de sier ting man ikke liker at de sier, utviser holdninger man ikke er helt enige i, og man ser at noen av verdiene man har kan være noe forskjellige på områder. Det er ikke slå-opp grunn, men en utfordring. I alle fall så sant de ikke står steilt mot hverandre.

Det tok meg 6 mnd på sukker.no før jeg møtte Mannen i mitt liv, men min utholdenhet viste seg å belønne meg.

Håper ikke du har gitt helt opp, men kommer tilbake etter en pause. Jeg har ikke noen konkrete råd å gi, men det som alltid funker for meg, er i alle fall når mannen er- og gir av seg selv og ikke jobber for å finne "pick-up linen" som gir "strike". Det er for romantiske komedier/drama. Eventuelt ute på byen, der begge parter bare sirkler rundt grøten i obligatorisk sjekking før man blir med den andre hjem for natta. Og det er her jeg motsier punkt to, for denne "bestemte følelsen" du nevner har ingenting med at man er god på å "kurtisere" å gjøre. På nettdating har man ikke flørteblikk og mulighet til å utvise med kroppsspråk hva man er ute etter - min erfaring at det handler mer om å vise hvem man er, i form av hva man snakker om, forteller hverandre om, hvor mye man gir av seg selv.

Lykke til:)

Zzzz.. sove nå.

[minienthe]

Å logisk resonnere seg frem til dette er selvsagt enkelt, det er ikke like enkelt når denne "kjemien" du refererer til begynner å tulle med følelser, hormoner og andre mindre logisk ladde mekanismer i kroppen din. Emosjoner har en lei tendens til å overkjøre all logikk i verden.

he he, mulig jeg er rar men jeg har ikke det problemet du beskriver her for de mindre logiske funksjonene vil ikke komme fra min side før logikken har godkjent forsøket

[Gjest Jugglermannen]

he he, mulig jeg er rar men jeg har ikke det problemet du beskriver her for de mindre logiske funksjonene vil ikke komme fra min side før logikken har godkjent forsøket

Jeg vil vel si at du er usedvanlig heldig eller flink siden du er slik. Godt for deg.

Tendensen til at ALT må stemme hele tiden for en kvinne, mens den ikke må det for gutta på samme måte, er bare en tendens ikke en naturlov. Riktignok en meget sterk tendens, men alikevel ikke almengyldig. Tildels så er det slik at menn som har få valgmuligheter fordi de ikke skjønner spillet blir veldig pragmatiske når det slikt. Menn som lett får damer blir ofte mer opptatt av kurtisens verdi i seg selv og at man fant kjæresten på "riktig" måte. Men, dette er heller ikke annet enn en sterk tendens. En del menn som er flinke med damer er så instrumentelle i sin tilnærming at de bare vil fortest mulig til målet på enklest måte, selv når det er snakk om å få seg kjæreste. Og en del menn som ikke så ofte får seg damer gjør det nettopp ikke fordi de stiller den samme typen krav til at alt skal være rett hele tiden slik kvinner gjør.

Så selv om dette er tendenser og ikke naturlover så kan man i stor grad si at dette har med tilbud og etterspørsel å gjøre. Man kan også illustrere det med en analogi til Maslows behovshierarki. Når grunnleggende behov er tilfredstilt (overhodet kunne få seg noen) så blir man mer kresen i forhold til hvem det er, og etter hvert også rammebetingelsene, jo større muligheter man har. Fordi kvinner flest opplever at menn oppsøker dem i forholdsvis store anntall befinner de seg gjerne et stykke oppover i behovshierarkiet. Menn som ikke klarer å oppsøke noen kvinner, befinner seg langt ned fordi valgmulighetene er små. Lærer de seg å ta kontakt med ukjente og å lykkes så endres behovene til å bli mer orienterte mot prosessen.

Delvis har nok også dette å gjøre med at kvinner dels på grunn av gener og dels på grunn av oppvekst har en større sans for de mer raffinerte aspektene av sosialt samvær og er mere programert i retning av å sette pris på situasjoners symbolikk.

Kvinners større verdsettelse av symbolikk har jeg observert på flere andre områder. Hvis en kjæreste gjør noe symbolsk for meg, en overraskelse eller ett eller annet symbolsk som viser hennes verdsettelse av meg, så reagerer jeg veldig positivt og blir gald og rørt. Ut fra hva kvinner forteller meg så gjelder det samme stort sett andre menn, men de opplever også en del at mannen ikke helt klarer å verdsette symbolikken og derfor ikke blir så glad. Det jeg derimot opplever er at alle kvinner jeg er sammen med har veldig like knapper man må trykke på for å vise henne att hun er verdsatt og få henne til å føle seg dyrket som en prinsesse. Trykker du på rett knapp så hopper de opp og ned av glede. De reagerer mer forutsigbart og sterkere enn jeg og de fleste andre menn. Det er kunn en gradsforskjell, men den er tydelig for meg, kvinnene i mitt liv og venniner jeg har snakket med.

Delvis er det nok også snakk om at menn tenker symbolsk på andre måter enn kvinner. For eksempel så har jeg lest at menn legger mere vekt på store handlinger og små hverdagshandlinger, mens for kvinner er det motsatt. Og jeg har lest at menn ofte opplever at ganske praktiske og usexy ting de gjør for kvinnene deres oppleves som det største og mest meningsfulle de kan gjøre for henne, men at hun ikke ser det slik.

Likevel tror jeg det er slik at kvinner er langt mer opptatt av handlingers symbolverdi og historien rundt ett samvær enn menn er og at det er en stor faktor i å forklare deler av den problematikken som er påpekt i tråden her.

[Gjest Jugglermannen]

Menn er mer opptatt av store handlinger enn små hverdagshandlinger skulle det stå.

Et godt eksempel på at kravet til prosess, symbolikk og historie rundt ett møte påvirkes av tilbud og ettersprsel finner vi i at kvinner i større grad benytter kontaktannonser når det begynner å haste for dem å finne en partner. I hvert fall i den eldre generasjon blir dette sett på som mindre ideelt og romantisk enn andre typer møter.

[Gjest Gjest]

Personlig får jeg helt panikk bare av tanken på å legge ut et bilde av meg selv på nettet og skrive om meg selv i detalj og samtidig fortelle at NÅ vil jeg ha dame. Tanken på at kollegaer, venner, tidligere damer og familie skal se profilen min gjør meg mildest talt dyot engstelig.

[Gjest Pax]

Du trenger ikke (og bør ikke) skrive fult navn. Dessuten er sjansen for at noen du kjenner skal "oppdage" det liten. Og hvis de gjør det: Hva så? Det er ikke farlig.

[Gjest Don Giovanni]

Du trenger ikke (og bør ikke) skrive fult navn. Dessuten er sjansen for at noen du kjenner skal "oppdage" det liten. Og hvis de gjør det: Hva så? Det er ikke farlig.

Ikke enig. I en liten by som Stavanger er det veldig lett å bli "oppdaget". Selv rotet jeg meg innom en nettdating-side for to-tre år siden og jeg hadde ikke opprettet en profil før en jente kom bort til meg påfølgende helg med "hei NN jeg visste ikke at du var blitt single igjen, såg deg på xx". Jeg lot den stå fire - fem uker men når etpar - tre andre også gjenkjente meg slettet jeg den. Som gjest sier, jeg vil ikke bli gjenkjent og derfor ville jeg aldri lagt ut om detaljer, bilde osv. Hvorfor skal kollegaer vite hva jeg søker i en kjæreste? I tillegg er jenter veldig hekta på bilder. Menn blir somregel beskyldt for å være de mest opptatt av visualitet, men jenter har noen bilder som i de tilfellene jeg opplevde overhodet ikke stemmer med virkeligheten. Dere kan det med å pynte dere å stille dere opp på gode bilder og da blir forventningene lagt i grus på første møte.

Nei nettet er ikke min arena, det er sikkert.

[Gjest Gjest]

Ikke enig. I en liten by som Stavanger er det veldig lett å bli "oppdaget". Selv rotet jeg meg innom en nettdating-side for to-tre år siden og jeg hadde ikke opprettet en profil før en jente kom bort til meg påfølgende helg med "hei NN jeg visste ikke at du var blitt single igjen, såg deg på xx". Jeg lot den stå fire - fem uker men når etpar - tre andre også gjenkjente meg slettet jeg den. Som gjest sier, jeg vil ikke bli gjenkjent og derfor ville jeg aldri lagt ut om detaljer, bilde osv. Hvorfor skal kollegaer vite hva jeg søker i en kjæreste? I tillegg er jenter veldig hekta på bilder. Menn blir somregel beskyldt for å være de mest opptatt av visualitet, men jenter har noen bilder som i de tilfellene jeg opplevde overhodet ikke stemmer med virkeligheten. Dere kan det med å pynte dere å stille dere opp på gode bilder og da blir forventningene lagt i grus på første møte.

Nei nettet er ikke min arena, det er sikkert.

Å joda, jeg er jo her

[Cognizance]

Som gjest sier, jeg vil ikke bli gjenkjent og derfor ville jeg aldri lagt ut om detaljer, bilde osv. Hvorfor skal kollegaer vite hva jeg søker i en kjæreste?

Jeg har problemer med å se problemet med å bli gjenkjent på datesider (spesielt som mann).

Hvis du synes det er så forbanna pinlig å ønske seg kjæreste er det *det* som er det vilkelige problemet ditt.