Gå til innhold

hvor ofte krangler dere?


Gjest kranglefant

Anbefalte innlegg

Gjest kranglefant

Hei. jeg føler at jeg har altfor mye krangling i forholdet mitt.

Det går ikke en uke uten at vi gnager på hverander, og det blir en lei diskusjon ut av det. I kortere perioder er det hver dag.

jeg blir så sliten av det.

og jeg lurer på hvor mye krangling man skal tåle.

jeg vet at jeg ikke er så enkel bestandig, men jeg følte veldig at jeg i starten av forholdet kunne tåle endel surv. prøvde alltid å være den som roet det og hisset meg ikke opp.

men etterhvert når han aldri skerpet seg ble jeg lei, og har begynt å svare med samme mynt, og det blir det iallfall ikke noe bedre av.

har blitt en liten ond sirkel. jeg føler jeg har prøvd å ta opp de ringene som har vært problemet, mens han på en måte bare har diltet etter og mange ganger har han ikke vært nevneverdig intr i å skulle snakke om det. eller blitt irritert og begynt å hisse seg opp.

orker ikke så mye smånebbing og slenging. :slåss:

Nå føler jeg bare at jeg vil ut. få litt ro og begynne på nytt.orker ikke all denne nebbinga. og vi har forsøkt terapi en stund. har mistet motet og noe av håpet og respekten.

hva er vanlig da??? er jo hardt å være småbarnsfamilie også ,men jeg fatter ikek at det skal være så tungt

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Jytte

Jeg er veldig temperamentsfull - så når noe går meg på nervene, så sprekker jeg skikkelig. Men jeg er aldri langsint - jeg sprekker - og blir ferdig med det der og da. Det som er uheldig hos oss er at mannen er min rake motsetning - han er rolig og avbalansert og da blir jeg jo enda sintere ...

Men det er heldigvis sjeldent vi krangler .. hadde ikke orket å være i et forhold med daglig krangling ...

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Amalie_85
Jeg er veldig temperamentsfull - så når noe går meg på nervene, så sprekker jeg skikkelig. Men jeg er aldri langsint - jeg sprekker - og blir ferdig med det der og da. Det som er uheldig hos oss er at mannen er min rake motsetning - han er rolig og avbalansert og da blir jeg jo enda sintere ...

Men det er heldigvis sjeldent vi krangler .. hadde ikke orket å være i et forhold med daglig krangling ...

Minner litt om her :ler:

Jeg kan irritere meg over noe og kjefte jeg. Men det er ikke ofte. Max 1 gang i mnd, kanskje ikke det en gang. Så når jeg har fått kjefta er det over. og vi er venner igjen :sol:

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Silmarill

Vi krangler svært, svært lite, men så er vi flinke til å prate sammen også da!

Kommunikasjon er veldig viktig slik at man ikke "sprekker" til slutt.

Komplimenter er også viktig å gi hverandre i ny og ne, bare sånne små hverdagslige gode ord - ikke for ofte men heller ikke for sjeldent!

En annen ting er at man ikke må henge seg opp i småbagateller å lage et nummer ut av det, men ha evne til å føye seg, og da mener jeg at begge to bør være flinke på dette!

Vi er samboere på 5 året og har kranglet kanskje 8 ganger

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jytte
Vi krangler svært, svært lite, men så er vi flinke til å prate sammen også da!

Kommunikasjon er veldig viktig slik at man ikke "sprekker" til slutt.

Komplimenter er også viktig å gi hverandre i ny og ne, bare sånne små hverdagslige gode ord - ikke for ofte men heller ikke for sjeldent!

En annen ting er at man ikke må henge seg opp i småbagateller å lage et nummer ut av det, men ha evne til å føye seg, og da mener jeg at begge to bør være flinke på dette!

Vi er samboere på 5 året og har kranglet kanskje 8 ganger

Jeg synes ikke det er noe gale i å sprekke til tider. Faktisk tror jeg alle mennesker har godt av å vise følelser - enten de er gode eller dårlige.

Å ha hatt 8 krangler på 5 år virker jo helt snålt på meg - kan ikke forestille meg det, engang .. Men jeg tror ikke at dere har et bedre forhold enn oss allikevel ..

Vi er sammen på 19. året og jeg har ikke tall på alle kranglene våre ... ikke har jeg tenkt å ha tall på dem heller ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest kranglefant

Mulig jeg er kravstor. jeg veit ikke helt. jeg skulle bare ønske at kjemien vår var bedre. at vi hadde mye større nærhet i samtalene våre. føler ofte at han ikke er intr i å forsåt det jeg menerog blir heller irritert enn å spørre meg hva jeg mener.

tålte det en periode emn nåer jeg lut lei. samtidig er han verden snilleste når det kommer til å gjøre ting. men jeg aldri helt å sette pris på det, fordi jeg ikke føler nærhet i kommunikasjonen.

jeg irriterer meg over at han røyker mye. vi har dårlig råd fra før og han lovte meg at når vi fikk barn(3 år siden) skulle han slutte. etterdet har vi fått enda dårligere råd og han har ikke satt sin interesse eller iver på det. har lest røykeboka et par ganger, men ikke gjort et iherdig forsøk og sier han mangler motivasjon.

Det er utrolig kjedelig at han ikke kan romme meg når jeg blir sint for noe. da tenner han bare enda verre. og jeg blir så oppgitt, for jeg f¨år på en måte aldri lov til å være sint, for da veit jeg at det blir bråk. :frustrert::sur:

jaja, hvis noen har gode råd så taes de imot med takk. vil gjerne høre flere som krangler eller ikke krangler

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest Et par ganger i uken

Vi er samboere og har et par småkrangler (eller større) i uken. Det er ikke noe vi ønsker det bare blir slik. Vi vil forsøke å skjerpe oss fordi mannen klarer ikke konflikter, han er konfliktsky.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Verdens verste husmor

Det spørs hva du legger i ordet krangel.

For meg er krangling kjefing, usakligheter, sårende kommentarer, smelling i dører osv

Har aldri kranglet i noen av forholdene mine.

Det vil si, jeg har prøvd, men siden alle mennene i livet mitt har vært av den rolige, sindige typen, er det veldig lite givende å krangle når jeg ikke får respons. ;)

Har blitt litt roligere med årene jeg også da...

Men heftige diskusjoner/meningsutvekslinger har det blitt en del av, i alle fall i det forholdet jeg er i nå. Men vi er begge ganske flinke til ikke å tolke alt i verste mening, og å holde diskusjonen på et relativt saklig nivå. Dessuten har jeg en regel når vi diskuterer; aldri gå på person! Da unngår vi de sårende kommentarene som kan sette dype spor.

Jeg tror ikke antall krangler er en målestokk på hvor sunt et forhold er. I alle fall ikke hvis en klarer å unngå de mest sårende kommentarene, og klarer å ordne opp innen rimelig tid.

Når en krangler/diskuterer viser en i alle fall at en bryr seg. Jeg tror det er mye verre når likegyldigheten tar overhånd, når en ikke lenger gidder engasjere seg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest

Det er ikke hvor ofte dere krangler som er viktig i denne sammenhengen men hva dere krangler om! Er det uvesentlige ting som er tema vil jeg si at dere går rundt grøten begge to!

Er det vesentlige ting må dere snakke sammen og klargjøre hver enkelts verdigrunnlag! Noe er i veien uansett! Ta tak i det nå og involver begge to.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest
Det er ikke hvor ofte dere krangler som er viktig i denne sammenhengen men hva dere krangler om! Er det uvesentlige ting som er tema vil jeg si at dere går rundt grøten begge to!

Er det vesentlige ting må dere snakke sammen og klargjøre hver enkelts verdigrunnlag! Noe er i veien uansett! Ta tak i det nå og involver begge to.

..Og hvordan man krangler... Samboern min og jeg kan skjelle hverandre ut for ting som begynte som bagateller, og si virkelig stygge ting. Det er absolutt ikke bra, og tærer på forholdet selv om kranglene er sjeldne, og vi mellom slagene ofte har det veldig fint. Vi skremmer hverandre på en måte.

Dessuten bør det være unødvendig å gå og gnage og komme med sure kommentarer som en del av hverdagen, uansett...

Jeg kjenner meg forresten veldig godt igjen i det å ikke "få lov" til å være sint. Samtidig er det i hvert fall i mitt tilfelle slik at jeg kan være ganske usaklig og fæl når jeg blir sur, så kanskje samboern har blitt ekstra følsom på det området, og blir frustrert om han tror det brygger opp til bråk.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
gompen

Vi krangler nesten aldri. Mest fordi vi unngår å starte en krangel når vi ser at den andre partneren er irritert for noe. Da venter vi heller til den andre har roet seg ned, og tar det opp da, hvis det er noe viktig.

Er det bare en bagatell, skjønner vi at det bare var tull å overreagere, og ler av hele greia :)

Vi har god kommunikasjon, og ser når den andre trenger rom til å være sur eller sint.

Har hendt et par ganger at vi har eksplodert på den andre, men det går fort over, og så er vi venner igjen, uten å fortsette kranglinga.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest

Det er mange som krangler, vi krangler en god del i vårt forhold også. Jeg har en uvane å kritisere han, spesielt på kvelden når barna har lagt seg.

Han er egenlig veldig hjelpsom å snill, men jeg kritiserer han for bagateller, å da blir han jo irritert å krangelen er igang. Jeg har begynt å rose han for det han gjør, å faktisk vise han att jeg bryr meg om han, da er det mye enklere for han å ta imot den krittikken jeg har, eller hvis jeg bare er irritert.

Det har faktisk hjulpet oss begge, da jeg blir kvitt litt frustrasjon å han føler seg ikke så krittisert. For han vet jo att jeg elsker han.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Hedda-78

Dette er helt fjernt fra min virkelighet. Vi har vært sammen i fire år, og vi har aldri vært høyrøstet mot hverandre. Men vi er begge veldig rolige typer, og ingen av oss eier temperament i det hele tatt. Jeg kan bli sint en sjelden gang, men det utarter seg aldri til krangler. Jeg er mer av typen som gråter når jeg blir sint. Men jeg kan bli veldig såret og lei meg, og da sier jeg ifra om det, og så finner vi ut av om det er med rette eller ikke, etter at han har sagt hva han mener/føler om saken.

Den eneste situasjonen som framprovoserer sinne av den høylydte typen, er når jeg kjører bil og mannen absolutt skal "hjelpe" meg, med å si at "nå er det grønt", "nå må du skifte fil", "parker der" og "sett på blinklyset" :frustrert: . Neste gang tror jeg at jeg må ty til drastiske tiltak for at han skal skjønne at jeg blir sint av det, og dermed en dårligere sjåfør. Han må jo tro jeg er en elendig sjåfør; han ser jo bare de gangene jeg kjører dårlig, fordi det er han som gjør at jeg kjører dårlig!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frk Åberg

Han syns vi krangler litt for mye, jeg syns vi krangler akkurat passe. Men vi har veldig forskjellig temperament. Jeg er hissig, og liker å krangle. Blit fort sint, men det går også over på et blunk. Men så har vi ytterst sjelden de store oppvaskene. Vi har kanskje en liten krangel i uka? Nei, kanskje heller annenhver uke? Jeg har veldig selektiv hukommelse når det gjelder krangling, husker aldri hva vi kranglet om heller. Det går vel også i perioder, avhengig av hvor slitne vi er.

Men selv om jeg elsker en god krangel aldri så mye, så hadde jeg ikke orket å leve med mye krangling i lengden. Men det kommer jo også an på hvordan man krangler. Hvis det er skriking og hyling, og navnekalling hver dag, så hadde jeg vurdert min situasjon. Vi er ganske snille mot hverandre når vi krangler, og det tror jeg er viktig.

Jeg merker at jeg umiddelbart blir litt skeptisk når folk sier at de aldri krangler. Jeg tror ikke at det nødvendigvis er noe mer tegn på god kommunikasjon enn hos de som krangler oftere (men det kan være det). Men så har det nok mye med personlighet å gjøre. Hvis jeg skulle vært i et forhold hvor det aldri ble kranglet, så tror jeg at jeg ville følt at noe skurret. Men det betyr jo ikke at det kan være annerledes for andre.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest kaffedama

Mannen og jeg krangler forholdsvis sjelden, han er den rolige typen, jeg er litt mer opp og ned. Det hender jeg blir skikkelig frustrert og kjefter fælt, men jeg prøver å ta utgangspunkt i hvordan jeg føler ting og ikke komme med falske anklager. Sjelden han hisser seg opp, han blir bare rådvill og taus.

Heldigvis klarer vi stort sett å snakke om ting etterpå for å hindre at konflikten trapper opp.

For et par år siden var vi på PREP samlivskurs. Der lærte vi om de fire faresignalene i et forhold (dette er basert på forskning). Mengden av dette i et forhold kan si mer om det er i faresonen enn antall krangler. (Det kommer an på måten man krangler på.) De fire faresignalene er:

1) Opptrapping av konflikter (hause hverandre opp når man begynner å krangle, bli mer og mer stygge osv)

2) Nedvurdering av hverandre (å gjøre partneren "mindre"/verre e.l enn han/hun er)

3) Negativ fortolkning (å tolke ting mer negativt enn de var ment)

4) Tilbaketrekking (å trekke seg unna)

Vi gikk på kurset fordi vi skulle bli foreldre og få forandring i livssituasjon, ikke fordi vi hadde "problemer". Anbefales! :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest
Mannen og jeg krangler forholdsvis sjelden, han er den rolige typen, jeg er litt mer opp og ned. Det hender jeg blir skikkelig frustrert og kjefter fælt, men jeg prøver å ta utgangspunkt i hvordan jeg føler ting og ikke komme med falske anklager. Sjelden han hisser seg opp, han blir bare rådvill og taus.

Heldigvis klarer vi stort sett å snakke om ting etterpå for å hindre at konflikten trapper opp.

For et par år siden var vi på PREP samlivskurs. Der lærte vi om de fire faresignalene i et forhold (dette er basert på forskning). Mengden av dette i et forhold kan si mer om det er i faresonen enn antall krangler. (Det kommer an på måten man krangler på.) De fire faresignalene er:

1) Opptrapping av konflikter (hause hverandre opp når man begynner å krangle, bli mer og mer stygge osv)

2) Nedvurdering av hverandre (å gjøre partneren "mindre"/verre e.l enn han/hun er)

3) Negativ fortolkning (å tolke ting mer negativt enn de var ment)

4) Tilbaketrekking (å trekke seg unna)

Vi gikk på kurset fordi vi skulle bli foreldre og få forandring i livssituasjon, ikke fordi vi hadde "problemer". Anbefales! :)

Kjenner igjen noen av faresignalene, men mengden er heldigvis ikke så stor i forholdet vårt... Men det er nok en god ide med et sånt kurs, ja, selv om man ikke har problemer :) Skal ta det opp med samboern min, vi har nettopp hatt en av våre sjeldne, men større og vonde krangler og har bestemt oss for å jobbe ordentlig for å unngå de tingene som er problematiske.

Lærer man hvordan man stopper og identifiserer de punktene også?

(jeg er da ikke trådstarter)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest

Hvor ofte man krangler er jo veldig individuelt - noen par krangler ofte, andre aldri..Dette kommer jo an på personene i forholdet..Jeg og min kjære har aldri kranglet (kun vært sammen i 9. mnd). Men våre uoverensstemmelser har vi hatt - dog fører dette aldri til krangling. Vi har god kommunikasjon. Ut ifra detduskriver vil jeg råde dere til å snakke sammen når noe plager dere, UTEN å kjefte, skrike, være slemme mot hverandre etc. Legg dere ned på hverderes sofa og snakk sammen - kommer til slutt til å komme frem til en løsning. Så kan dere ha deilig make up sex etterpå. ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest

Dette spørsmålet er stilt til det kjedsommelige tidligere! Ennå er det de som velger å sette tall på noe som ikke kan brytes ned i desimaler og statistikk!

Kan dere ikke tenke over hva som er grunnen til krangler

isteden for å søke febrilsk etter å finne en norm som man kan si er normal pluss/minus slingringsmonn etter hva man opplever selv?

Stryk det forresten og heller voks opp!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest_Smulan_*

Å krangle i et forhold er bare sunt, men det er et helvete dersom det blir bråket og kranglet om vær minste lille idiotsak hver dag!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...