Mi/min

[Gjest lillebøll]

Begynte plutselig å tenke på dette når jeg skrev vennelista mi. Er dette lov eller heter det vennelisten min?

Bruker mye a-endinger og ordet mi merker jeg når jeg tenker etter.

[Gjest Bellatrix]

Begge deler er lov. Mi når det er snakk om hunkjønn og min for hannkjønn. På samme måte som at det er ordet mitt som skal brukes om intetkjønn. Katta mi - katten min. Teltet mitt.

Endret 4. juni 2007 av Bellatrix

[Gjest Bellatrix]

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=mi

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=min

[Annie]

Er ordet SCENE et hunkjønnsord? Her hvor jeg bor sier de "scena". Ei scene - scena.

I min verden heter det nemlig

en scene - scenen.

[Gjest Bellatrix]

Er ordet SCENE et hunkjønnsord? Her hvor jeg bor sier de "scena". Ei scene - scena.

I min verden heter det nemlig

en scene - scenen.

Jeg tror begge deler er tillatt.

[Grønt blad]

Er ordet SCENE et hunkjønnsord? Her hvor jeg bor sier de "scena". Ei scene - scena.

I min verden heter det nemlig

en scene - scenen.

Bokmål: Hvis et ord kan bøyes i hunkjønn, så kan det også bøyes som hankjønn. Det er en av grunnene til at man nesten kan snakke om at det er to, og ikke tre, kjønn i bokmål. Men det ser ut til at scene kun er hankjønn på bokmål, og at kun en-endelse er korrekt. (Elekronisk ordbok fra UiO)

Nynorsk: Her oppereres det med strengere grenser mellom kjønnene, og nynorsk har tre kjønn. Scene kan ifølge ordboka på UiO både være hankjønn og hunkjønn.

Endret 4. juni 2007 av Grønt blad

[Annie]

TAKK Grønt Blad! Nå fikk jeg bekreftet det jeg alltid har ment! At hunkjønnsord også kan bøyes som hankjønn.

[Gjest ihi]

vell, dem gjør jo det uten unntak i bergen, så skulle ikke forundre meg at alle hunkjønnsord kan omgjøres til hankjønsord.

[Loquita]

vell, dem gjør jo det uten unntak i bergen, så skulle ikke forundre meg at alle hunkjønnsord kan omgjøres til hankjønsord.

Jepp det gjør vi hele tiden

[Badlands]

Men dersom ein vil ta den heilt ut og bøye alle feminina som maskulina i bokmål, så bør vel resten av språket og grammatikken ein nyttar stå i stil til dette?

Det er ganske ekstremt utanom bergensområde å skrive "jenten", i allefall i mine augo

[Annie]

Jeg minnes da jeg gikk på skolen, i forrige årtusen engang, at ved

Hannkjønnsord kunne man bare bruke -en

Hunnkjønnsord kunne man bruke både -ei og -en

Intetkjønnsord kunne man bruke -en, -ei, og -et

Veldig mulig at jeg husker helt feil, som sagt så var jo dette i forrige årtusen

[Grønt blad]

Men dersom ein vil ta den heilt ut og bøye alle feminina som maskulina i bokmål, så bør vel resten av språket og grammatikken ein nyttar stå i stil til dette?

Det er ganske ekstremt utanom bergensområde å skrive "jenten", i allefall i mine augo

Jeg tror de fleste har en blanding når det kommer til å bøye hunkjønnsord som hunkjønn. Jenten er som du sier veldig ekstremt (med mindre man er fra Bergen). Andre ord som f.eks. katt er det nok litt anderledes. Jeg vil tippe at det er en mer lik fordeling mellom katten og katta.

- - - - - - - - -

Jeg minnes da jeg gikk på skolen, i forrige årtusen engang, at ved

Hannkjønnsord kunne man bare bruke -en

Hunnkjønnsord kunne man bruke både -ei og -en

Intetkjønnsord kunne man bruke -en, -ei, og -et

Veldig mulig at jeg husker helt feil, som sagt så var jo dette i forrige årtusen

Jeg tror ikke jeg skjønte helt hva du mente. Tenker du på artikkelen eller endelsen?

Hankjønnsartikkelen: en

Hunkjønnsartikkelen: ei (ev. en hvis det bøyes som hankjønn)

Intetkjønnsartikkelen: et

Endelsene varierer litt.

Hankjønn har -en i bestemt form entall (gutten), -er i ubestemt form flertall (gutter) og -ene i bestemt form flertall (guttene).

Hunkjønn har -a i bestemt form entall (jenta), og samme endelser som hankjønn i flertall (jenter - jentene).

Intetkjønn har -et i bestemt form entall (toget), ingen endelse eller -er i ubestemt form flertall (tog / epler) og -a eller -ene i bestemt form flertall (toga / togene).

Bokmålsordboka har en liten oversikt over endelsene. Nynorsk er litt anderledes, men mye likt. Det finnes selvfølgelig alltid unntak. Jeg vil tro de står oppført i Norsk referansegrammatikk hvis noen er interessert.

Jeg vet ikke om det ble klarere nå. Men prøvde i alle fall.

Endret 5. juni 2007 av Grønt blad

[Badlands]

Jeg tror de fleste har en blanding når det kommer til å bøye hunkjønnsord som hunkjønn. Jenten er som du sier veldig ekstremt (med mindre man er fra Bergen). Andre ord som f.eks. katt er det nok litt anderledes. Jeg vil tippe at det er en mer lik fordeling mellom katten og katta.

Ein kan likevel ikkje samanlikne heilt: her har vi to forskjellige substantiv i botnen: ein katt (som har gitt opphav til "katten"), og ei katte (derav "katta" i mange deler av Noreg).