Gå til innhold

Avliving av friske hundevalper med "skjønnhetsfeil&quot


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Så at Lea skrev at hun hadde tenkt å skaffe seg hund fra FOD-gården! Et bra alternativ! :) Jeg har en venninne som skaffet seg en hund derfra' date=' og ja, den tipper jeg er verdens snilleste! Og den har hatt en utrolig trist historie bak seg. :cry: Så flott at du vil hjelpe disse hundene. Er stolt av deg.[/quote']

Jeg VIL gjerne hente en hund på FOD-gården, men som jeg skrev er jeg skeptisk. For øyeblikket har vi mer enn nok med den vi har, så vi vil nok vente til hun er voksen (hvis det skjer noen gang).

Men jeg kjenner noen som har hentet flere hunder der. Alle er/var flotte og snille hunder. Men de krever at man har masse tid og overskudd til å gjøre dem trygge. Akkurat nå har vi ikke nok tid, men EN gang skal vi!

Forresten tør ikke sambo å ta meg med på FOD-gården. Vi har vært der et par ganger for å titte og jeg gjerne dratt hjem med 4 hunder hvis ingen hadde stoppet meg. Der ute finner man de utroligste og vakreste hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Donna

Jeg er også skeptisk til omplasseringshund. Man vet ikke hvilke erfaringer den har fra før - hvordan den vil reagere i ulike situasjoner.

Man vil også få mye unoter med på kjøpet - og det er mye arbeid å forme hunden slik man vil ha den selv.Den kan også ha psykiske problemer. Hvis man ikke har så store meninger om hvordan man vil ha hundeholdet sitt så er det sikkert ike noe problem. Men jeg er veldig nøyen. Jeg vet hvordan jeg vil ha ting - hva som er lov og ikke lov ...og det har jeg lært inn fra min var liten. Derfor har jeg nå en utrolig behagelig hund! Med en omplasseringshund kan jeg plutselig ende opp med en som faktisk bjeffer, tar mat fra bordet, klorer på dørene, spiser tepper, gjør utfall, stikker av, drar i båndet, hopper opp, piper og klynker og maser.............min gjør ikke noe av dette - og slik vil jeg ha det. Derfor vil en omplasseringshund antagelig ikke være så lurt. Min familie tok over en - den var helt tullete og er det ennpå. jeg kan ikke ha den med meg pga at den ikke greier være alene - stresser, og ødelegger og er generelt ulydig.

Jeg setter lydighet viktig - lydige hunder kan få frihet. Og det er gøy å trene - gøy å jobbe med hunden. Derfor er en valp mer det rette for meg - eller en unghund jeg visste var riktig formet der den hadde bodd før. at grunnlaget var lagt.

Men for mange kan en omplasseringshund være riktig. Men da er det viktig å ta ting med ro og la den bli trygg. og man må hele tiden være på vakt siden man ikke kjenner den .

Synes det er utrolig bra at man driver slike organisasjoner - og at folk gir de nye hjem ... :-) men man skal tenke seg om - og se an hunden ! :-) man skal ikke bare ta den for å være snil - og for at man synes synd på den ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en Flat, den er sikkert brukende på utstilling, oppdretteren sa vi MÅTTE bruke den til det, den er nydelig, men den trives mye bedre ut i marka med meg, skitten og fæl og utslitt etter turen, dusjes og børstes og sover så godt i stuen på teppet sitt. En fornøyd kamerat!! Men da vi skulle hente den hos oppdretteren i 1997, viste det seg i ettertid at den hadde tatt livet av moren til min hund, for hun hadde passert 7 år og kunne ikke lenger brukes til avl....!!!!!! Hadde jeg visst det, så hadde jeg jaggu gitt beskjed. Hvor mye skal profit styre samfunnet. Er sikker på at hunden kunne fått et godt hjem, med et flott gemytt som disse hundene har, er det et privilegium å ha den i familien. :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund jeg anskaffer, (kan godt være snart, mener ikke å snakke om at min nåværende skal dø først) skal komme enten fra FOD eller fra enda mer kummerlige forhold, det har jeg bestemt meg for.

Jeg prøvde en gang. (Ligger som et patetisk dikt under "vi som sørger" fra et halvt år siden.) Den døde etter kort tid. Starten på livet dens hadde vært altfor tøff.

Ja, man kan aldri vite hva man får. Det kan ligge mye arbeid i å vinne tilliten dens.

Men det å se en voksen logrende hund løpe i skogen full av lykke og samtidig vite at hadde det ikke vært for valget ditt, så ville den gladbjeffingen du hører aldri ha eksistert. Ok. Du kan ikke redde alle stakkars sjeler, så hvorfor prøve?

Det blir litt som sjøstjerne-historien:

"Tusen av sjøstjerner ligger her og tørker på stranden nå, hvorfor giddder du å stå her å kaste dem ut i vannet igjen? Du klarer aldri å redde dem alle? Hvorfor gjør du det? Det betyr ingenting."

"Nei, men for denne jeg holder i hånden nå- betyr det alt.."

OK. Kanskje litt romantisk, men det er jo sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinocchio: kjempebra innlegg, blir helt tårevåt jeg :hjerter:

husker da jeg var liten og så maneter ligge i strandkanten, kastet dem alltid ut igjen. uansett om de var døde, syntes så synd på dem. jeg har alltid vært slik, gråt (og gjør det ennå :oops: ) hvis noen drepte et insekt. jeg klarer ikke drepe noe, ALLE skapninger har rett til livet:)

synes dette med hundene er grotesk. slik er det med hester også, de blir pølse når de blir for gamle til å delta i konkurranser, eller hvis de ikek vinner ofte nok. jeg blir gal av å tenke på det. dette er ikke mennesker, det er uhyrer!!!! :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker den sjostjerne-historien Pinocchio. Har den skrevet ut og innrammet over leksepulten min- da den gir meg masse styrke til aa fortsette med dyrevern-arbeidet som jeg gjor.

Den originale historien gaar som folger:

The Starfish

Once upon a time there was a wise man

who used to go to the ocean

to do his writing.

He had a habit of walking

on the beach

before he began his work.

One day he was walking along

the shore.

As he looked down the beach,

he saw a human

figure moving like a dancer.

He smiled to himself to think

of someone who would

dance to the day.

So he began to walk faster

to catch up. As he got closer, he saw

that it was a young boy

and the young boy wasn't dancing,

but instead he was reaching

down to the shore,

picking up something

and very gently throwing it

into the ocean.

As he got closer he called out,

"Good morning! What are you doing?"

The young boy paused,

looked up and replied,

"Throwing starfish in the ocean."

"I guess I should have asked,

why are you throwing starfish

in the ocean?"

"The sun is up and the tide is going out.

And if I don't throw them in they'll die."

"But, young boy, don't you realize that

there are miles and miles of beach

and starfish all along it.

You can't possibly make a difference!"

The young boy listened politely.

Then bent down, picked up another starfish

and threw it into the sea,

past the breaking waves and said-

"It made a difference for that one."

Ellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Venninna mi har to boxere. Hun fortalte meg en gang at de avlivde hvite boxere så fort som mulig. Det var vist ikke så populært å ha hvite boxergener i hundene sine(fremtidlig avl)

Enig med dere. Det er brutalt, men det er nok et forsøk på å holde rasen så feilfri som mulig.. :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja.. Kom nettopp på en teori her...

Skjønnhetsfeil=muteringer.

Jeg som er ildereier vet veldig godt hvor mye en "god" ilderstamtavle er verdt. Innavl og dårlige gener gir ildere som dør i ung alder av f.eks. kreft.

Og så har du ilderene som er angora. De har en synlig mutasjon. Tidligere forstod jeg ikke hvorfor dem ville avlive dem(noen land er i mot dem osv), men etter å ha fått fortalt "feilen" forstår jeg hvorfor. Disse ilderene kan føde ilderhvalper med åpne kranier.. De føder dødfødte valper og de som overlever har "feil" gener å føre videre. De er oftere syke og trenger mye stell. Hvis man da parrer videre på denne ilderen blir blodet dårligere og dårligere og tilslutt kan vår gode ilderstamme si takk og farvell.

Ikke misforstå meg.. Jeg er mot avliving av friske dyr, men jeg kan tenke meg at det faktisk er slik hundeoppdrettere også tenker... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Skuffa

Godt å se at så mange har samme syn som meg - jeg vurderer å skrive et brev til raseklubben og be om at temaet i det minste diskuteres, slik at fremtidige valpekjøpere kan få vite hvem som holder på med denne styggedommen!

En hvit bokser eller blå dobermann har en "sykdom" som kan nesten sammenlignes med om to lyse mennesker får et barn med mørkt hår - jeg trodde faktisk at slike holdninger ble sett på som forkastelige alt for 60 år siden... men ikke i hundeverdenen, der lever troen på en "ren rase" altfor godt...

Jeg er likevel enig i at hunder med "skjønnhetsfeil" ikke skal avles på - ellers er det jo ingen vits i rasestandard, men det går f.eks. an å sterilisere dem, nekte valpeformidling (i all tid) til oppdrettere som likevel avler på dem, eller lignende - men i alle fall LA DEM LEVE!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sexysadie

Neste gang skal jeg ha meg rasehund som er registrert i raseklubben

Dette for å få hundeholdet i litt mere organiserte former og for å stille i utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Donna

Når det gjelder hvite boxere - så har det jo blitt sagt at de er ofte døve. Men forskning på dette viser at det slett ikke stemmer. Så hvite boxere kan være perfekte kjæledyr.

Det er også noe med hvor mye hvitt boxerene har lov å ha på seg. For å få flest mulig "riktige" valper i et kull så bruker man foreldre med rett kominasjon av farge. Og da vil man i mange tilfeller få hvalper som er hvite - eller har for mye hvitt. Så man vet altså at man avler valper som er feil - for å få riktig tegnede hunder .... :-?

Følg denne linken til kennel Boxerhaven for å lese mer om hvite Boxere : http://home.online.no/~henlund/

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...