menn skremt av damer som vet hva de vil?

[OnlyMee]

jeg har vært singel i 3 år nå... har klart meg fint, men begynner å bli ganske lei

har lyst å finne meg en som jeg kan ha et seriøst forhold md og som er til å stole på. de jeg har datet opp gjennom disse 3årene har bare trekt seg tilbake.. jeg har ikke vært for intens eller for frempå etter min mening. men jeg vet hva jeg vil og sier ifra om dt er noe som plager meg...

for å forklare dt litt bedre så var han jeg datet sist veldig søt i begynnelsen. han sa han var interessert i et forhold med meg, at han likte meg kjempegodt. men at vi måtte bli litt bedre kjent først. plutselig var det som om at han fikk panikk og trakk seg unna uten jeg visste hva det var... prøvde å spør han om det var noe som plaga han, men han sa bare nei som om at alt var bra.

vi prøvde 2 ganger men det gikk dårlig begge gangene av samme grunn. vi holdt på i 1/2 år.

men spørsmålet er: får dere menn lett panikk om vi jenter "setter ned foten"? eller når vi vet hva vi vil? ...jeg ble ganske frustrert over at han ikke bare kunne "gå for det" eller bare droppe det. vi holdt jo tross alt på i 1/2 år, eller tilsammen 4-5 måneder. og da må jo man vite det...?? følte meg til slutt brukt, selv om jeg visste at vi hadde dt veldig fint sammen når vi først hadde dt bra..

vil ikke oppleve denne "avvisningen" igjen.

kan dt være at jeg bekymrer meg for mye?

kanskje noen som har opplevd lignende?

hilsen frustrert frue!

[Gjest Corto Maltese]

blir det ikke feil og si hilsen frustrert frue ?...siden en frue er jo en kvinne som er gift og du er singel.

uansett dette gjelder ikke alle menn. Du har nok bare truffet dem det gjelder

[OnlyMee]

Corto Maltese: jeg skrev at jeg har hatt et problem med de mennene jeg har møtt opp igjennom de 3 årene jeg har vært singel. med at de "trekker seg tilbake" ...å spørsmålet var: får dere menn lett panikk om vi jenter "setter ned foten"? eller når vi vet hva vi vil? "....om du ikke har noe bedre svar så er det jo vel like greit å bare lavær å svare ?

Frue betyr ikke bare gift kvinne, det kan også bety ugift og skilt kvinne... så vet du det!

[Gjest StockDama]

jeg er ikke mann, men siden jeg er med i kg så svarer jeg allikavel =p

"får dere menn lett panikk om vi jenter "setter ned foten"? eller når vi vet hva vi vil?"

Jeg tror det kan komme litt ann på hvor hard grensene dine er og om du er dønn satt fast på det du vil.

Å komme inn i et forhold der alt av regler og planer er lagt før man i det heletatt er blitt sammen kan kanskje være ganske "skummelt".

Men nå vet jeg ikke om det var helt det du mente.

[punktom]

"Sette ned foten" og "vite hva jeg vil" er ganske subjektive begrep, så det hadde hjulpet litt om du konkretiserte mer hva du mener med dette.

[Gjest Reisende John]

11111111111

Endret 20. april 2007 av Reisende John

[Gjest Don Giovanni]

Corto Maltese: jeg skrev at jeg har hatt et problem med de mennene jeg har møtt opp igjennom de 3 årene jeg har vært singel. med at de "trekker seg tilbake" ...å spørsmålet var:  får dere menn lett panikk om vi jenter "setter ned foten"? eller når vi vet hva vi vil? "....om du ikke har noe bedre svar så er det jo vel like greit å bare lavær å svare ?

Frue betyr ikke bare gift kvinne, det kan også bety ugift og skilt kvinne... så vet du det!

←

Er du frue er du gift, er du ugift er du frøken, er du skilt er du skilt. Så vet du det. Som Reisende John sier kommer det selvfølgelig ann på hva du setter foten ned på, når og hvordan. Min oppfatning av kvinner som er flinke til å "sette foten ned" er at det finnes to kategorier av dem; den ene setter foten ned bare for å få satt den ned. Altså et umodent markeringsbehov. Spesielt i jobbsammenheng opplever jeg av og til disse kvinnene. Den andre kategorien setter foten ned nå det er på sin plass å gjøre det. Ofte (siden du spør om "når jenter" gjør det osv) handler det da kanskje om de tilfellene hvor man blir urettferdig behandlet på bakgrunn av kjønn. Slike kvinner får vel de fleste oppegående menn bare respekt for.

Når det gjelder parforhold blir jo dette noe annerledes, alt etter hva som er viktig for den andre parten. Setter du foten ned i en sak du vet er viktig for partneren, og som kanskje er egentlig mindre viktig for deg men du gjør det lell, så vil jeg tro du jager de fleste menn bort ja. Og jeg blir også skremt av kvinner som sier "det er bare det at jeg vet hva jeg vil". For det kan bety så utrolig mye rart. Eksempelvis hadde vi en annen tråd her inne om en jente på 23 som hadde bestemt seg for å bli barnløs. Hun hadde altså satt foten ned (iallfall for seg selv) på noe de fleste åpenbart ville sagt var en lite gjennomtenkt sak. Det er lov å legge planer for seg selv. Men når man er i et forhold kan man ikke bare buse på med egne meninger og planer og sette foten ned for saker og ting som berører begge parter. Det er både lite klokt og til tider også respektløst. Ingen ønsker å oppleve disrespekt fra sin egen livsledsager.

Videre er det direkte hodeløst å gå inn i et forhold hvor du på forhånd vet alt du vil ha ut av det og vet alt om hvordan du vil ha det. Den form for manglende fleksibilitet, lærevillighet og mot er ikke et sjarmerende trekk hos noen. Hos menn blir det ofte kallt for særhet. Jeg kaller det fremdeles umodenhet. For det vitner litt om et menneske som ikke har fått med seg særlig mye i livet, og fremdeles ikke har skjønt at det er hennes/hans egen holdning som er i veien for ny læring og utvikling. Og det skal vi ha i et forhold også, ikke bare i jobbsammenheng.

[Anglofil]

Bare sånn på siden, så er definisjonen av frue på Språkrådets sider;

"frue f1 el. m1 (sen norr frúa, fra lty, sm o s Frøya, eg 'herskerinne') 

  1 om e forh: herskerinne Vår F- jomfru Maria / høybåren kvinne, husfrue fru Inger til Austråt

2 gift kvinne, kone, hustru prestef- / NN med f- / en av byens fine f-r / hils Deres f- (mer formelt enn kone) / i tiltale til gift el. ugift kvinne: 'god dag, f-'

3 som tittel foran navn, uansett sivilstand: fru, fork. fr., jf *herr fru Andersen  "

Så ingen av dere har feil, det kommer litt ann på hvordan man vil bruke det.

Over til saken, så forstår jeg på en måte begges sider. Når jeg tenker på å 'sette ned foten', så ser ikke jeg nødvendigvis på det som at man tvinger fram et standpunkt, men at man blir nødt til å ta stilling til den eventuelle situasjon/spørsmålet/saken. Det kan godt hende at du har gått litt for fort fram eller kanskje for aggressivt, men samtidig forstår jeg deg også godt. For det er vanskelig å leve i uvisshet. Og selv om man er uenig, er det greit om man får gått igjennom ens synspunkter og faktisk snakke om det. Selv synes jeg det er lettere å forholde meg til personer jeg vet hva står for, enn de som ikke gir uttrykk for det. Slik jeg ser det er det enkelte å komme til løsninger.

På den andre siden, er jeg også enig i at man være åpen for diskusjon og ikke være for hardnakket. Parforhold er tross alt noe man må samarbeide om. Det betyr derimot ikke at man kan uttrykke sine standpunkt og stå for noe. Selv vil jeg i utgangspunktet kanskje bare ha ett eller to barn, men det er jo klart; hvis jeg finner meg en jeg elsker og han ønsker seg fire, så kan det godt hende at det ender med det.

Jeg kan ikke gi noe godt svar til deg OnlyMee, da jeg er jente og har aldri vært i et parforhold. Samtidig så tenker jeg på hvordan det er i et nært vennskap. Jeg tror aldri jeg hadde hatt et såpass nært forhold til min bestevenninne om hun ikke turte å gi uttrykk for sine standpunkt eller kunne 'sette ned foten' en gang i blant. For meg handler det om åpenhet og det å faktisk tørre å være så åpen. Samtidig må man være villig til å fire litt på kravene noen ganger. Det handler om å gi og ta antar jeg.

Hvorfor gutter gjør som de gjør, må de selv få svare på.

Mvh Yvonne

Endret 12. april 2007 av yvonne

[Gjest TaraTarantell]

de fleste menn liker kvinner som setter ned foten. de vil ikke ha en nikkedukke.

alle er uheldige og møter folk som det ikke fører noe videre med.

[Gustenpus]

Min erfaring er at de fleste damer som er opptatt av å betegne seg selv med uttrykk som "vet hva de vil", "bein i nesa" eller "egne meninger", bruker dem som forskjønnende eufemismer om det som egentlig burde beskrives som "vanskelig", "kranglevoren", "sær" eller "hissig". Slike ord som man ville beskrevet en mann med tilsvarende egenskaper.

Det er flott med damer som vet hva de vil, har bein i nesa og egne meninger! Men det pleier ikke å være noe man snakker så mye om. Det er helt normale egenskaper som de fleste norske damer jeg kjenner har. Skjelden at jeg møter kvinner som mangler nettopp disse egenskapene, snarere tvert imot!

Hvis de er opptatt av å legge vekt på disse egenskapene er de i virkeligheten ikke så hyggelige, er min begrensede erfaring. Men jeg kjenner ikke trådstarter og ønsker på ingen måte å tillegge henne egenskaper i den ene eller andre retningen. Kun en betraktning.

Som en lettvint, snill og harmonisk mann (i mine egne ufeilbarlige øyne ihvertfall ), er jeg mest på jakt etter en lettvint, snill og harmonisk kvinne. Som ikke på noe vis skal ekskludere at hun vet hva hun vil. Det er bare det at en kvinne som "vet hva hun vil" (i fete typer) ofte mener å skulle både vite og bestemme hva jeg vil og ...

[Gjest Silmarill]

De aller fleste menn vil ha dame med "bein i nesa" og viseversa.

Det er uansett viktig å huske på at i et forhold så er ikke ditt ord en lov, det er like viktig å føye seg der det er rimelig å føye seg!

Du sier fra om din mening, han om sin mening så møtes dere på midten!

Ingen vil vel være sammen med en som "bestemmer alt"

Vil du det trådstarter?Være sammen med en som alltid skal ha viljen sin?

[Helene]

Ja menn blir skremt av damer som vet hva de vil. Det er helt klart mitt inntrykk også.

Flere kan faktisk ikke tro at jeg er helt singel når jeg sier at jeg har eget hus, og må spørre flere ganger om det er sikkert om jeg er singel...

Jeg vanker ikke ut på byens nattklubber, og jeg bruker ikke fritiden på kafeer - en trend i tiden. Dette er vissnok noe menn synes er vanskelig å forstå. Jeg er uføretrygdet og har ikke stor økonomi, det går greit ja, men ikke noe mer. Jeg må tenke igjennom hva jeg bruker pengene til. Dette skjønner heller ikke menn.

Jeg prioriterer barnet mitt, har en hobby, leser bøker, har interesser som jeg følger opp. Tar et glass vin når jeg vil og er livsnyter.

Kanskje jeg er sær og vanskelig, kanskje ikke. Hvorfor skal jeg krangle og være hissig? Når to mennesker møtes og vil være sammen er det vel meningen at de skal kose seg og ha det bra? Og at de skal gjøre hverandre glade? Jeg orker ikke krangle om filletinger og tull. Livet er for kort til å krangle, man må da kunne kose seg.

[Caracal]

Jeg mener menn ikke blir ”skremt”. Et er et utykk som kvinner bruker for å gjøre det mindre sårt. Menn har blitt mer selektive slik som kvinner alltid har hvert. Så det rette å si er nok: Vil ikke ha. For å kunne finne en attraktiv og bra mann må man selv være attraktiv. Og er man ikke det så for man sørge for å bli det. Det har menn måttet i lang tid. Og det er jo likestilling nå. Jeg vet jeg sikkert høres krass ut men ser tendensene her inne og i det virkelige liv, og det har hvert sånn lenge.

Ikke noe galt med at en dame er selvstendig, bestemt og vet hva hun vil. Men spørsmålet er om mannen bare vil være med på lasset, eller være med å styre skuta selv. Svært få menn vil gå inn i noe bare for å være med.

Caracal.

[Gjest glamourgirl]

Min erfaring er at de fleste damer som er opptatt av å betegne seg selv med uttrykk som "vet hva de vil", "bein i nesa" eller  "egne meninger", bruker dem som forskjønnende eufemismer om det som egentlig burde beskrives som "vanskelig", "kranglevoren", "sær" eller "hissig". Slike ord som man ville beskrevet en mann med tilsvarende egenskaper.

Det er flott med damer som vet hva de vil, har bein i nesa og egne meninger! Men det pleier ikke å være noe man snakker så mye om. Det er helt normale egenskaper som de fleste norske damer jeg kjenner har. Skjelden at jeg møter kvinner som mangler nettopp disse egenskapene, snarere tvert imot! 

Hvis de er opptatt av å legge vekt på disse egenskapene er de i virkeligheten ikke så hyggelige, er min begrensede erfaring. Men jeg kjenner ikke trådstarter og ønsker på ingen måte å tillegge henne egenskaper i den ene eller andre retningen. Kun en betraktning.

Som en lettvint, snill og harmonisk mann (i mine egne ufeilbarlige øyne ihvertfall ), er jeg mest på jakt etter en lettvint, snill og harmonisk kvinne. Som ikke på noe vis skal ekskludere at hun vet hva hun vil. Det er bare det at en kvinne som "vet hva hun vil" (i fete typer) ofte mener å skulle både vite og bestemme hva jeg vil og ... 

←

Jeg er enig med Gustenpusen først i innlegget her, i at kvinner har lettere for å presisere at de har egenskaper som er ganske gjengse.

Mulig fordi vi er så forskjellige menn og kvinner, og vi ikke alltid kommunisererså bra.

Jeg har ben i nesa, men ikke pokker om jeg alltid vet hva jeg vil. Egne meninger? Ja, ei stund, men så kommer noen med en annen mening, og da kan jeg forandre menig, betyr det at jeg er vinglete? Næ, i min verden betyr det at jeg er åpen for impulser, nye forslag og å lære nye ting. Hvis jeg ikke vet hva jeg vil, som i hvilken film, hva å spise eller hva å gjøre, så er det fordi det er samme banna for meg, og hvis det betyr mer for den andre parten, så la ham/henne bestemme...

Hvis jeg sier at jeg sier det jeg mener, så regn med at det er det jeg gjør, selv om ikke det var det du forventet å høre. (fordi du trodde jeg ville mene noe annet)

Skjønner? Dette er litt sånn som foregår inni en kvinnes hode. Denne kvinnen altså.

Så lettvinn? Ikke pokker... Tror nesten ingen mennesker er lettvinne. I vår egen verden, er vi helt klart lettvinne hele gjengen, men for andre? Sannsynligvis ikke. Fordi vi ikke har samme referanseramme blir det jeg mener er lettvint ikke nødvendigvis det du mener er lettvint.

Vet fra tidligere forsøk på forhold at jeg har vært så redd for å være vanskelig og å ikke være lettvinn at jeg har endt opp med å gå på akkord med meg selv og egne tanker og følelser. Og da blir man vanskelig mer enn lettvinn, eller?

Til sist så vet jeg at jeg personlig kan virke skremmende på menn (jeg har iallefall antatt at det er skremme jeg gjør ) kanskje jeg virker som om jeg har ben i nesa og vet hva jeg vil, og fordi, som Gustis sier over så regner menn med at det betyr noe annet enn det det betyr.

Men altså, jeg er i glad i den jeg er, jeg er trygg i livet mitt og fornøyd med tilværelsen... Men det betyr ikke at jeg er en skummel dampveivals av en kvinne som kommer brølende inn i et rom og forteller hvor skapet skal stå.

Sannsynligvis driter jeg i hele skapet...

Puh, langt sikkert noe rotete svar...

[punktom]

"Jeg vet hva jeg vil", "jeg har bein i nesa" og "jeg er ambisiøs". Når jeg hører folk si slikt hører jeg det motsatte av hva de sier. De aller fleste av mine venner er gode i hva de driver med, har gode jobber, står for hva de sier og gjør, men jeg har aldri hørt noen av dem si noe slikt. For hvorfor skal de komme med slike selvfølgeligheter? Action speaks louder than words, så må du fortelle meg at du har bein i nesa føler jeg at du føler at dine handlinger ikke viser nettopp dette.

Så ja, jeg styrer ofte unna kvinner som sier slikt. Men det er ikke fordi de er ambisiøse og har bein i nesa, men fordi jeg som regel føler at tilfellet er det motsatte.

[Gjest glamourgirl]

Punktom, nettopp! Der sa du det med svært få ord.

Fordi kvinner er verbale, så lurer jeg på om de derfor sier de tingene de ønsker og håper at folk skal se, fordi de er redde for at andre ikke skal se det hvis de ikke sier fra.

Jeg kjenner iallefall flere kvinner enn menn som stadig må fortelle om sine sterke sider. Fordi de ikke får bekreftelse ofte nok lurer de på om de egentlig tar feil..

Mens menn tenker, ser de det ikke hvor god jeg vet jeg er, så er det deres tap.

(svært generalisert her...)

[*melis*]

Eksempelvis hadde vi en annen tråd her inne om en jente på 23 som hadde bestemt seg for å bli barnløs. Hun hadde altså satt foten ned (iallfall for seg selv) på noe de fleste åpenbart ville sagt var en lite gjennomtenkt sak. Det er lov å legge planer for seg selv. Men når man er i et forhold kan man ikke bare buse på med egne meninger og planer og sette foten ned for saker og ting som berører begge parter. Det er både lite klokt og til tider også respektløst. Ingen ønsker å oppleve disrespekt fra sin egen livsledsager.

←

Ehhm, når det gjelder barn så er det virkelig ikke noe man kan kompromissere. Enkelte ønsker ikke barn, enkelt og greit. Det handler ikke om å være vanskelig, men å ha tatt et valg, og ingen kan tvinge noen til å få barn. Da må man bare ta valget om man kan leve i et barnløst forhold, vente og se om partneren ombestemmer seg eller gå ut av forholdet. Ellers er jeg enig i at begge parter bør være åpne for tilpasning i et fohold, uten at man gir slipp på sine egne ønsker, meninger og behov av den grunn.

[Gjest Don Giovanni]

Punktom, nettopp! Der sa du det med svært få ord.

Fordi kvinner er verbale, så lurer jeg på om de derfor sier de tingene de ønsker og håper at folk skal se, fordi de er redde for at andre ikke skal se det hvis de ikke sier fra.

Jeg kjenner iallefall flere kvinner enn menn som stadig må fortelle om sine sterke sider. Fordi de ikke får bekreftelse ofte nok lurer de på om de egentlig tar feil..

Mens menn tenker, ser de det ikke hvor god jeg vet jeg er, så er det deres tap.

(svært generalisert her...)

←

Tror du er inne på noe der glam, at èn forklaring kan være usikkerhet rundt egen person, men min erfaring er dessverre slik at de kvinner som ofte bruker slike beskrivelser om seg selv har disse som en undskyldning for dårlig, asosial og sær oppførsel. Jeg gjør også mine antagelser i retning av at "vet hva jeg vil" betyr "vet hva du vil også", og "jeg har bein i nesa" tolker jeg som "jeg liker å krangle mye og ofte". Dette er bare min erfaring men den har funket til nå

[Gjest glamourgirl]

Hm.. så hvis jeg har ben i nesa liker jeg å krangle?

Greit, jeg har ikke ben verken her eller der

Jeg er bare som en liten myk marshmellow klatt...

[Gjest Viktor]

Tror de siste posterne er inne på noe vesentlig.

Jeg har testet ut to nettdatingtjenester i mitt liv, og på disse sidene kom jeg ofte over profiler der damene brukte ord som "kresen", "bein i nesa" og "vet hva jeg vil". Det er mulig disse damene tror at disse ordene er i stand til å kunne sile ut alle "uønskede" beilere, men faktisk tror jeg det virker mot sin hensikt.

Jeg husker spesielt en profil jeg var innom. Her var det en jente, som i stedet for å fortelle litt om seg selv, hadde satt opp en vanvittig kravsspesifikasjon over alle ytre og indre egenskaper mannen skulle ha. Når jeg tenker over det, så var det mest av det førstnevnte. Den lille beskrivelsen hun hadde brukt på seg selv, var at hun var kresen og at hun i aller høyeste grad visste hva hun ville ha og hvordan hun ville ha det.

Når jeg hører eller leser slikt, så forteller det meg en eller flere av følgende ting (ikke uttømmende eller gjensidig utelukkende):

a) Hun er usikker på seg selv og leter etter de egenskapene hun ikke innehar selv hos en mann. Konklusjon: Hun er ikke hva hun sier hun er. Hold deg unna.

b) Hun har spist noen sure epler tidligere og smaken har satt seg så godt i munnen at smaksløkene uansett er uvirksomme. Konklusjon: Hun vil uansett lete etter en feil ved deg, så hold deg unna.

c) Hun har et umodent og/eller overfladisk forhold til hva kjærlighet er. Sannsynligvis er bildet av den "perfekte" mannen hentet fra såpeserier, ukeblader og film. Konklusjon: Glem det.

d) Dersom du ikke lever opp til forventningene hennes, så vil hun enten forkaste deg eller forsøke å forandre deg. Fornøyd blir hun imidlertid aldri. Konklusjon: Ta bena på nakken og løp.

Et sikkert valg når det gjelder kvinner er de kvinnene som vet hvem de er, men som ikke har noe behov for å formidle det i større grad. De vet nemlig at rett type mann vil selv greie å se deres mange positive egenskaper og sette pris på dem. Videre er de naturlig interessert i alle mennesker og har skjønt at dersom man er forutinntatt og ekskluderende, så vil man heller aldri virkelig kunne møte og bli kjent med noen.

Endret 17. april 2007 av Viktor