Hvorfor ikke gå i tog MOT Saddam?

[Gjest Hvitveis]

... spør Hawdam Salih Jaf og Inger Østenstad i en veldig interessant artikkel i Samtiden

I dag er det radikalt å demonstrere mot at folket i Irak skal få støtte til å frigjøre seg fra fascismen. Hvorfor har vi ennå ikke sett en demonstrasjon som krever at Saddam skal slippe strupetaket på Irak og skåne folket for mer elendighet, krig og flukt?

En tankevekkende artikkel som alle som er interessert i temaet burde få med seg.

[Milo Minderbinder]

Ingen jeg vet om er uenig i at Saddam er et onde for verden.......

Milo

[Gjest Anonymous]

Hva med en e-mail kampanje mot Petter Nome?

[Gjest Anonymous]

Den støtter jeg Gjest! :D

[Gjest gurimalla]

Jeg synes ikke den artikkelen er så veldig god. Den bygger i stor grad på gamle myter og fordommer mot venstreradikale.

Det er ikke bare venstreradikale som er mot krig i Irak, det er det mange som er. I tillegg så er det som Milo M sier: Det er ingen som støtter Saddam.

Har dere hørt det nå? Selv om man ikke ønsker krig i Irak så støtter man ikke Saddam!!!!!!!!!!!!

Fy faen så lei man blir av å gjenta dette!

[Gjest Anonymous]

Gurimalla, selvfølgelig VIL dere ikke støtte Saddam. Men han drar nytte av all motstanden mot krig. Så indirekte så hjelper de som demonstrerer mot krig Saddam. For all del, jeg har ikke noe ønske om en krig mot Irak, jeg støtter absolutt IKKE Bush/USA. Men noe MÅ gjøres! Og det ser ikke ut til at man kommer noen vei ved andre metoder.

[Gjest Hvitveis]

Har vi lest samme artikkel, gurimalla? Jeg opplevde den som nyansert, en artikkel som viste begge sider (om ikke enda flere sider), og som i motsetning til mye annet i disse tider, klarte både å vise at Hussein er en dikator, men at svaret likevel ikke krig.

Kunne du trekke fram (har du tid?) noe i artikkelen som særlig er med å underbygge fordommer mot venstreradikale? Så vi kan diskutere det? Kanskje det var jeg som ikke forsto artikkelen :oops:

[Gjest gurimalla]

Jeg tenker spesielt på disse avsnittene under overskriften "Nærsynte radikalere i øst og vest":

"Det er kanskje nostalgien en skal se i demonstrasjonene. Antiimperialismens storhetstid var da "vi" jaget amerikanerne ut av Vietnam. Enkelte tror visst at det er tilstrekkelig å rope "Nei til USA!" for å kalle denne storhetstid tilbake. Skamfulle, gode, nærsynte radikalere i Vesten vil bøte på forfedrenes synder og støtter derfor arabisk nasjonalisme, også etter at den har utartet til fascisme, slik tilfellet er i Irak, på bekostning av andre folks rettigheter. Om de gode radikalerne hadde hatt bedre informasjon og mindre forslitte forestillinger om andre folks historie og skjebne, hadde de kunnet tenke mer globalt og mindre lokalt!"

og tredje avsnitt:

"Kan man stole på vestlige radikalere, som ser ut til å ha satt opp et naivt ligningssett? "Det er radikalt å være mot USA og for PLO. Saddam er mot USA og for PLO. Saddam er radikal. Jeg er mot USA, for PLO og for Saddam. Jeg er radikal." Når vestlige demonstranter roper "Nei til krig mot Irak!", tjener det folket i Irak, eller Saddam Husseins fascistiske regime som holder folket som gissel mens det raner til seg oljen?"

Jeg synes at selv om det er mye bra i artikkelen så mister den en del av sin troverdighet ved å foreta disse enkle konklusjonene. Jeg er også enig i at det mye elendighet i Irak, og at Hussain må bort. Det vi er uenige i er metoden og ikke de faktiske og historiske forhold i Irak.

Hvem er forresten Inger Østenstad og Hawdam Salih Jaf?

[Gjest Hvitveis]

Ok - da følger jeg tankegangen din, gurimalla.

Jaf er - står det i Klasskampen 22.2. - utdanna ved Musikkinstituttet i Bagdad som kom til Norge i 1985, mens Østenstad er cand.philol (i litt.vit) med et særlig engasjement for kurderne.

Selv om jeg gikk i tog (bare forå ha sagt det ) så innser jeg også at det er skremmende lite i forhold til det jeg kunne ha gjort. Og som jeg ikke gjør. Selv om jeg til og med har sterke meninger om emnet. Så det du leser som artikkelforfatternes kritikk av venstresidas nostalgi treffer meg, og jeg tenkte ikke på det som forenkla. Jeg syns vel kanskje kritikken er berettiget også. Tenk om alle 60.000 i tog - ikke at alle er venstreradikale, men du skjønner sikkert hvor jeg vil - hadde GJORT noe mer? Og selv om en del mennesker (også venstreradikale håper jeg) har jobba for å bedre forholdene for menneskene i Irak de siste 15 årene, så har vi vel alle et visst ansvar for at det har kommet så langt? Igjen, hva med alle de andre landene rundt omkring i verden vi vanlige mennesker ikke involverer oss i til daglig? Hva om de kommer om 10-15 år og spør hva vi har gjort i vår innkapsla, rike verden? Grøss & gru. Dette var noen av de tankene den artikkelen satt i gang i meg.

Men kanskje det høres ut som sjølpisking å godta kritikk fra dem som egentlig mener det samme som en sjøl? Avslutningsvis er jo konklusjonen at det ikke bør bli krig, men at vi må være solidariske med befolkningen i Irak og ikke godta verken USAs krigshissing eller Husseins dikatur. To tanker i hue på en gang ... rett og slett.

[Gjest Anonymous]

er gjerne med i et tog mot saddam, eller kanskje heller et tog for demokrati og frihet i irak?

tror ikke det hjelper så mye å maile petter nome, men du får gjøre det, gjest.

*ravna*