Takk til Laila Dåvøy!

[Gjest bidragmottaker]

De nye bidragsreglene.

Jeg ser til stadighet en argumentasjon om at hensikten med de nye bidragsreglene er mer rettferdige for bidragsyter.

Hvis vi går ut fra det store gjennomsnitt (iflg statistikk tjener kvinner mindre enn menn) og som oftes så har som regel kvinner omsorgen for barna. Som enslig omsorgshavende (iflg statistikk den familiesituasjon som kommer dårligst ut på statistikk) har du ikke anledning til å priortere karriere på lik linje som bidragspliktig. Med 100 % stilling og to små barn har jeg ikke anledning til å prioritere jobber som krever mer enn 7,5 timer pr dag.

Som omsorgshavende har jeg tatt konsekvensen av tilværelsen ved å ikke satse høyt ved å sette meg i dyp gjeld. Men jeg har fått et sted som jeg og mine barn kan kalle et hjem. ”Tæring etter næring” er noe jeg har lært.

Vår bidragsyter tjener over 100 % mer enn meg – men han har prioritert en enebolig langt over ”normal nivå” av eksistens og nøkternt behov. Dette gir meg ett resultat: En bitter bidragsyter fordi det er økonomisk hardt når bidraget kommer på toppen.

Men nå kommer altså rettferdigheten frem for bidragsyter.

Med disse nye reglene blir barna satt flere hakk ned i levestandard. Støtte til barnetilsyn går ned med 4 %, prisen på SFO vil øke med inntil 30 % og bidraget nedjusteres fra kr 7.200 (eksklusive skatt: kr 5184,- pr måned) til kr 2.500,- pr mnd.

Som omsorgshavende kan jeg justere ned levestandarden, men jeg har ingen mulighet til å justere min inntekt annet enn det politikerene nå gjør med bidraget og utgiftene øker. Mine barn blir ”fattigbarn”. Det er rettferdigheten ….

Jeg har ikke som motiv å tyne bidragspliktig, mitt eneste motiv er at barna skal ha en jevn levestandard. Rettferdigheten som kommer frem ved at barna får nedsatt levestandard og en duft av luksus hos bidragspliktig.

I følge disse nye reglene skal inntektene til begge foreldrene sees i sammenheng og bidragspliktig skal godskrives for antall dager han har barna.

Slik er regnestykket hvordan det vil se ut for våre to barn:

BM (Omsorgshavende og den med alle utgifter; klær, barnetilsyn, aktiviteter)

BP (bidragspliktig uten utgifter annet enn mat når han har ungene)

Nåværende bidrag for oss: Kr 5.184,- pr mnd (dvs. 247,- pr dag barna er hos BM)

Nytt bidrag for oss: Kr 2.500,- pr mnd (dvs 119,- pr dag hos BM)

Altså, min BP vil etter disse nye reglene bli godskrevet

Kr 5184,- - Kr 2.500,- : 9 dager kr = 298,- pr. dag han har ungene i nedsatt bidrag. Mens BM vil ha beregnet mottatt bidrag pr. dag kr 119,- pr. dag for to barn for sine 21 dager i måneden.

Altså – fra 1.10.03 har politikerne regnet ut at bidragsevnen til BP i mitt tilfelle er redusert med kr 247,- - kr 119,- = kr 132,- pr dag. Men han får ingen lovhjemmel i å bidra med andre ting – det er visstnok frivillig, dvs at som omsorgshavende (BM) har jeg fortsatt alle utgifter til klær, aktiviteter, forbruksvarer, barnetilsyn og kort sagt alt barn trenger.

Jeg er i full stilling – har ingen mulighet til å gjøre en karriere – jeg greier ikke å yte det ekstra som må til når jeg samtidig er alene med to små barn. Og slik vil situasjonen min være i flere år fremover.

BP står fri til å klatre karrieremessig – og gjør det. Og i rettferdighetens navn skal ikke hans årsinntekt gjøre noe særlig utslag for hans barn i hverdagen, men i rettferdighetens navn skal ha få gi sine barn en duft av luksus.

Som omsorgshavende og i full jobb tilhører jeg f.o.m. 1.10.03 fattigfolket i Norges land. Takk til politikere som setter rettferdigheten i høysetet og plasserer meg og mine barn i en ny ”negativ” statistikk. Takk til politikere som gir mine barn perspektiv på livet – forskjellen på fattig og rik. Og samtidig vil nok også BP rette en stor takk til dere.

Her etter skal BP selv få lov til å bestemme om han har lyst til å bidra med en jevn levestandard (ved å betale mer enn loven tilsier) for sine barn. Og som bidragsmottaker og forsørger for barna kan jeg sitte og vente på at BP kommer og sier: Du, jeg fikk litt penger til overs, trenger dere dem?

Min erfaring er: En bitter bidragspliktig kommer alltid til å måtte betale for mye.

[Melian]

Jeg forstår du synes de nye reglene er urettferdige. Det synes jeg du kan diskutere.

Men jeg er overhodet ikke interresert i å diskutere om jeg er enig eller uenig med deg, når du gir "skylden" og ansvaret på en person alene. Overskriften på innlegget ditt gir ingen tvil om hvem du mener har skylden.

Har vi ikke tatt opp dette mange ganger før?

Nye regler og lover blir ikke til av en eneste persons vilje. Mest vanlig er at forslag til nye regler og lover kommer fra departementene. Der er det veldig mange som jobber, og de er ansatt i jobben; de er ikke politikere. Deretter går de nye forslagene gjennom komiteer på Stortinget (hvor alle partiene er representert) og nye lover må gjennom vedtak i Storting.

Laila Dåvøy er den personen som selvfølgelig representerer de nye reglene siden hun er ståtsråd for det aktuelle departementet. Hun er mest sannsynlig enig i de nye reglene (men kanskje ikke, det vet jeg ikke noe om :-? ), men det er ikke p.g.a. henne alene dette har skjedd.

[Gjest bidragsmottaker]

Artig vinkling *humrer meg videre i hverdagen*