Gå til innhold

Barn i begravelse ?


kokkofjolla

Anbefalte innlegg

Hei, sønnen min som blir 9 år til sommeren mista farmoren sin igår,det blir begravelse på torsdag.

Alle kommer dit,de hadde ikke noe kontakt, jeg vil ikke presse på osv, men endel av meg sier også det at etterkommerene bør være tilstede på farmor sin siste reise.

Uansett omstendighetene rundt kontakten så er de jo i slekt.

9 år er ikke fryktelig lite heller da.

Stritter han imot så skal jeg ikke tvinge for enhver pris,men skal jeg prøve å påvirke ham??

Jeg kjørte eksmannen min på sykehuset idag,vi gikk inn til henne og sa farvel med henne.

det var fredelig og verdig. ....Og veldig trist.

men hva med 9 åringen min,hva skal jeg gjøre med ham.

Han fikk julegave av henne i julen som var men han husker ikke hvordan hun ser ut,har ikke noe forhold til henne.

Så tenker jeg at jeg ikke må tromfe igjennom ting og skremme gutten.

Og hvis jeg ikke skremmer gutten,og det ikke blir sår i sjela hans, kan jeg da ta ham med som respekt for henne og de andre som er der ??

Han sier han synes det er flaut,kjente henne ikke også er han redd for at båten skal synke(vi må ta båt)

Ønsker svar fort,for dette synes jeg er vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg mener som du selv sier, du du ikke bør presse han til å bli med..

Men jeg tror at hvis han ikke blir med vil han kanskje angre på det i ettertid når han blir eldre? Det hadde nok jeg gjort iallefall...men selvfølgelig, hvis han ikke hadde noe kontakt med henne blir det jo anderledes kanskje... Nei enig med deg, hørtes vanskelig ut å gi et "rett" svar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 7-8 år da morfaren min døde...Jeg var veldig glad i han og kjente han godt i motsetning til sønnen din, men var ikke med i begravelsen hans...Jeg ville rett og slett ikke, og angrer ikke på det idag, for jeg var rett og slett for ung da. Men det er helt forskjellig fra person til person. Har du spurt han rett ut om han vil være med og forklart hvordan ting foregår hvis han ikke har vært i en begravelse før?

Håper det ordner seg ihvertfall. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Jeg og pappaen hans har snakket med han flere ganger.

Gutten har ikke vært redd sint eller noe sånt,han vil heller være med kameratene sine.

Så fikk han en ting av pappaen sin (bestikkelse) helt greit synes jeg nå i denne sistuasjonen.

da ville han være med.

Så da kan ikke problemene til gutten stikke så dypt.

Så vi reiser sammen alle sammen.

Synes dette er mest rett.

Og fint at det gikk så rolig for seg.

men når det skal sies,så hadde jeg aldri uansett trumfa igjennom dette hvis gutten hadde satt seg helt på bakbeina,grått,blitt sint , stikki av osv.

Det finnes en grense selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Jeg tror barn har godt av å være med i en begravelse fordi de lærer at det finnes situasjoner der det er helt lov selv for voksne å vise at de er lei seg og gråter.

En annen ting er at man også på en god måte får tatt farvel - døden blir virkelig. Barn trenger også å se dette slik at de forstår det.

Jeg er enig i at man ikke skal tvinge barnet med. Samtidig blir jeg litt skeptisk når jeg hører at et barn kan sette seg slik på bakbeina (grått, blitt sint, stikki av osv). Er dette vanlig i dag? Hender det aldri at man blir nødt til å fortelle barna at dette skal man bare og så må barna innfinne seg? Hvordan skal man unngå slike scener senere i livet hvis det eneste barnet trenger å gjøre hver gang noe "ukult" i deres øyne dukker opp er å "grine" seg til "fritak"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han ikke har lyst til å være med i begravelsen så kan dere kanskje ha en liten stund ved graven hennes senere? Synge en sang, lese noe fra bibelen eller bare si noen siste ord til henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Tweetypie

For all del ikke tving ham til å være med i begravelse. Det kan gi barn traumer å bli tvunget med i en begravelse. Jeg tok med min minste når vi gravla min mamma for 4 uker siden, hun er bare 19 mnd. Eldste lot jeg være i barnehage (hun er 3,5 år) og jeg tror det var en klok avgjørelse. Hun forstår så lite ennå. Minsten lå å sov og jeg måtte ha henne med pga sykdom.

Meep sier noe fornuftig. Ta en tur til graven siden. Her har jeg tatt med 3 åringen til graven og vi har tent lys for mormor. Prøver å forklare at mormor er død og vi prøver å gjøre det til et rituale at vi tar turen opp og steller med graven hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk det kan være greit for en unge å gå i en begravelse for første gang til en person man ikke har et så voldsomt nært forhold til. Tror at det vil gjøre det lettere for ungen den dagen han skal gå i begravelse til noen som som står han svært nær. Tror jeg ville rådet ungen min til å være med dersom det var jeg som stod oppe i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt med mine barn i begravelser fra de var ganske små. Det har vært "ventede" dødsfall, ikke tragiske ulykker eller unge folk, hvor stemningen i kirken ofte kan være ganske så mørk og trist.Det å ha vært i begravelser og deltatt også i etterselskap er en egentlig ganske fin måte å bli kjent med endel av de ritualer vi alle må forholde oss rundt markeringer i livet. Døden trenger ikke være skummel eller farlig, og unger forstår utmerket godt hvorfor gamle folk som har levd et langt liv dør.Da er det adskillig verre å kunne gi en noenlunde holdbar forklaring på f.eks selvmord, ulykker og alvorlig sykdom hos unge mennesker....

Min elsdte var bare fire år da min morfar døde. Og hun husker veldig godt at hun gikk fram til kisten og la på en liten blomserbukett. Det var rørende for oss voksne og noe hun husker det som bra og riktig å gjøre.Vi tenner også alltid lys på gravene til besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre på allehelgensøndag og julaften. Kirkegården er ikke en skummel plass å dra, men noe vi gjør på viktige dager for å minnes de som var før.

Om barnet har sterke motforestillinger mot å delta i en begravlese er det ikke en god ide å tvinge barnet med. Men om man snakker godt om det på forhånd og barnet er forberedt på hva som skal skje og hvorfor tror jeg det kan være en god og viktig opplevelse for også ganske små barn å være tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest =tentacle=

Jeg ville ikke tatt med en 9-åring til en begravelse for en person som har vært en fremmed for ham. Og enda mindre ved å bestikke gutten. Hadde han derimot kjent henne, ville jeg prøvd å forberede ham godt og oppmuntre til å delta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest **Evergood**

Hva ønsker din sønn selv? Har han fått sagt hva han selv vil?

Jeg jobbet som praktikant et år og de mistet farmoren sin. Barna jeg passet, fikk velge selv om de ville være med eller ikke. De var 4 og 7 år. De kjente farmoren godt.

Ei annen jeg kjenner var 7 år da morfaren hennes døde. Hun fikk ikke lov av faren å møte opp i begravelsen.

Jeg tror dette varierer veldig fra unge til unge.

Jeg tror jeg ville ha spurt gutten hva han vil selv og drøfte det med hans far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen og takk for svar.

jeg tror jeg ordla meg litt feil,for gutten min som blir 9 har ikke vært sint,grått,stikki av eller blånekta.

Det jeg mente var at hvis han hadde gjort alt dette så hadde saken stilt seg annerledes selvfølgelig.

Gutten fikk en ting av faren sin som han ønska seg hvis han ble med.

Og i en slik situasjon går det ann å være litt rund i kanta og litt pedagogisk ukorekt.

Gutten er med,søsknene hans er med og det blir en kort seremoni og ikke noe kaffelabberas etterpå.

Jeg har sitti ned med ham og tegna hvordan det vil se ut i kirka med blomster,kranser og hvor kista vil stå,hvor omtrent vi skal sitte og at noen kommer til å være lei seg og noen ikke.

Han var konsentrert og helt med på dette også tok han blyanten og tegna veggene på kirka,----for det hadde jeg glemt.

Han blir med sammen med alle oss andre.

grunnen for at han ikke ville være med var fordi han ikke kjente henne,synes det var flaut,ville være med kameratene og var redd for at ferga vi må ta skal synke.

Disse tankene og problemene her har ikke noe med selve redselen for kirka eller begravelsen å gjøre.

jeg vil aldri gjøre noe som skaper traumer hos mitt barn. Aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri bestukket en niåring til å gå i en begravelse. En niåring bør spørres, vil du eller ikke, og få bestemme dette helt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville aldri bestukket en niåring til å gå i en begravelse. En niåring bør spørres, vil du eller ikke, og få bestemme dette helt selv.

Er ganske enig med deg faktisk. Å bestikke høres ikke fint ut.Nå er det gjort. Gutten er med og han ble glad da han fikk det han ønska seg. Ingen skade skjedd. det er bare vi voksne som vet at vi bestakk ham på en måte,ikke han selv.

Så lenge han ikke hadde dype grunner eller alvorlige reaksjoner så synes ikke vi til syvende og sist at han skulle bestemme dette helt selv. Vi ville snakke med ham,høre hva han hadde å si osv men også påvirke ham når vi så at han ikke tok skade av det.

Men dette har vært nøye overveid og jeg har t.o.m snakket med en tidligere barnevernsarbeider og bedt om råd,snakket med flere foreldre osv.

At et barn skal bestemme dette helt selv er jeg nok ikke enig i.

Men hadde han gått fra konseptene så hadde jeg ikke tvunget ham.

men det skjedde ikke i denne saken.

de skal ha med seg game boy,snop og leke sammen disse barna, så dagen blir nok ikke altfor fæl.

Med tiden håper jeg gutten er glad for at han ble med.

At han fikk være med på farmor sin siste reise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var selv 9 år da morfaren min døde og for meg var det da en selvfølge å være med i begravelsen. Men det kom nok mer av at vi hadde et veldig nært forhold og den beste morfaren man kunne ønske seg...

men jeg ser ikke poenget med å ta med en 9 åring til en farmor han ikke hadde noe kontakt med. Så voksen er man ikke når man er 9 år... syns jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Etter nøye vurderinger og overveielser så blir gutten med.

Om veien til denne beslutningen var rett kan jo diskuteres.

Som det ble nevnt her inne og som jeg har hørt av en tidligere barneverns-arbeider,så er det kanskje enda bedre at han ser at begravelser er endel av livet og ikke får en så trist dag nettopp pga at han ikke kjente farmor.

Sist han så henne var han litt over 4 år.

Døden er jo endel av livet,jeg vil heller når jeg tenker etter gi ham denne muligheten til å se hvordan ting foregår når han ikke blir følelsesmessig rivi i filler.

Da er han bedre forberedt senere en gang når han skal igjennom det samme.

det er flere barnebarn som kommer,hu ene er 3 år eldre(halvsøster) og hun har heller ikke sett farmor på noen år.

Hun tok det ikke tungt da hun fikk høre dette.

men i respekt for den avdøde,for resten av familien og som etterfølger så er det rett å møte opp.

Jeg ødelegger ikke mitt barn ved å gjøre dette.

Pappa nektet meg samvær med min mamma da jeg var liten,han hadde ikke lov til å gjøre det,jeg ble aldri kjent med henne,da jeg var 11 år og 10 mnd døde hun av kreft,skulle jeg ikke fått blitt med på avskjeden??

Ikke gå inn på familiebåndene,tilhørigheten osv.

Ta for deg saken og det gjelder det samme,min sønn kjente ikke sin farmor og jeg kjente ikke min mamma.

jeg var i begravelsen og det var noe jeg trengte.

Selv om man er liten og kanskje ikke klarer å sortere alle følelsene sine så trenger alle en avslutning,se hvordan ting er.

Livet er hardt og brutalt,døden kommer før eller senere enten man vil eller ikke.

Er det ikke da like greit å gi i dette tillfellet min sønn på snart 9 en myk overgang ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begravelsen gikk kjempefint,gutten og de andre barna synes ikke det var skummelt eller noe.

Litt triste ble de jo, men det er helt naturlig,men det gikk fort over.

Vi snakket sammen etter begravelsen og på vei hjem og vi har snakket om det idag også.

De syntes ikke det var skummelt,de synes det var en pen kirke med mange fine blomster og ei veldig fin kiste.

Så det gikk bra dette her.

Men vi voksne tok det verre,vi var jo så heldige at vi var jo blitt kjent med damen som gikk vekk.

:grine:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...