Gå til innhold

Sånn er livet


Gjest Adrianna

Anbefalte innlegg

Gjest Adrianna

Jeg har funnet ut at min samboer og jeg har vårt å jobbe med- for å si det mildt. Nå kan det i denne dagboken sikkert se ut som at jeg kun skal kritisere ham, men jeg er fullstendig klar over at jeg også har mine sider ;) Da jeg ble sammen med ham for snart 1 år siden, visste jeg at jeg også måtte forholde meg til hans "dårlige" sider, da jeg kjente ham veldig godt fra før. Derfor visste jeg på mange måter hva jeg gikk til. Blant annet er han veldig veldig dårlig til å takle tilbakemeldinger. Jeg sier ikke kritikk, for det er ikke engang alltid det dreier seg om det. Det kan være en tilbakemelding så enkel som at jeg spør om han husket å kjøpe smør på butikken.. (jeg har da sett at smøret ikke er kjøpt, men istede for å påpeke dette, spør jeg altså).. og likevel kan han bli veldig støtt av det og komme med en eller annen kommentar om at jeg har da også virkelig glemt av ting på butikken, det gjelder ikke bare ham.. :overrasket: Greit nok, han har sikkert rett i det.

Igår kveld satt vi og tegnet/planla hva slags løsning vi skal ha på vår nye skyvedørsgarderobe. Jeg hadde prata med leverandør på telefonen og fått en del opplysninger som jeg videre hadde fortalt ham, bl.a hvilke mål de kan levere og ikke. Da han likevel tegnet opp i forhold til mål som ikke gikk an å få levert, følte jeg at jeg måtte si ifra. Jeg sa på en helt rolig måte at leverandøren sa til meg i telefonen at dette ikke går an, så derfor syns jeg det er litt dumt å gå ut ifra de målene. Og reaksjonen lot ikke vente på seg, og den var av de verre han har hatt .. "JA vel, du har tydeligvis blitt ekspert på det, så fint!! FLOTT!!!!". Kastet penna fra seg, reiste seg og gikk ut for å ta seg en røyk. Så sitter jeg der da, og tenker "Hva var det egentlig jeg sa nå?"..... :klø: Hvordan skulle jeg sagt det uten at han hadde blitt fornærma??? Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet å si det på en annen måte heller jeg.. Når han går så opp i ting som med denne skyvedørsgarderoben, ser jeg at rullegardina går ned, og han er IKKE åpen for innspill... han mener nok ikke å være egen, men han blir bare så ivrig etter å få frem hva han mener og tenker at han rett og slett ikke klarer å forholde seg til andre innspill.. og det er jo ikke akkurat bra.

Men altså, dette er egenskaper ved ham som jeg var klar over ville bli en utfordring, jeg er en tålmodig sjel og kan vel sånn sett tåle det. Men så fikk jeg for litt siden vite at han har vært utro. Og det forandrer så mye! Brått er ikke tålmodigheten min like lang lenger når det gjelder å bære over med hans humørsvingninger og utspill, for det er plutselig ikke bare det som er det største problemet i vårt forhold lenger. Jeg mener ikke å bruke det at han har vært utro mot ham i alle våre diskusjoner, og det gjør jeg ikke heller. Men jeg tenker jo mitt da... Hvorfor skal jeg finne meg i ditt og datt for at han som er så konfliktsky skal slippe krangler, og så går han og er utro?!?! Det er ikke lett å bli kvitt slike tanker som det... :tristbla:

Da han skulle komme med årsker til det han har gjort, var det bl.a at han hadde følt seg forbigått i planlegging av innredning til huset, at jeg bare hadde tatt styringen. (Jeg flyttet inn i hans hus i fjor vår, og da var det ganske nytt).. Jeg føler IKKE jeg har overkjørt ham, men jeg vil jo selvsagt være med å skape mitt hjem.. men fordi han heller holder kjeft enn å diskutere med meg, har han vel latt seg overkjøre da, og så gått og irritert seg over dette etterpå.. I tillegg var det noen andre årsaker som gikk direkte på meg, ikke store ting, men altså noe han da tydeligvis hadde syntes var ganske tungt og vanskelig å ta opp...

Så tenker jeg at når jeg velger å være sammen med ham på tross av hans svakere egenskaper, og likevel ikke velger å være utro av den grunn - må jeg vel kunne kreve det samme tilbake?? Jeg har en filosofi om at ALLE har sine svakere sider, jeg har også mine! Men hvis jeg skal elske deg for den du er (OG være trofast), får du også gjøre det samme! Og jeg vet at det ikke alltid er like lett å motstå "fristelser" som man mer eller mindre har oppsøkt selv. Men hvorfor klarer ikke han å motstå dem, når andre gjør det? Blir han utsatt for så mange flere fristelser enn andre, eller er de damene han støter på så offensive at han rett og slett ikke har sjans til å komme seg unna? Dette er spørsmål jeg stiller på bakgrunn av hans evne til å skyve alt ansvar fra seg! I mitt hode handler det om handlinger og valg. Man gjør gode valg og dårlige valg. Jeg tror ikke han kan komme på ett godt argument nå for at det han har gjort var et godt valg. Noen velger å ikke være utro selv om muligheten er der, mens andre velger det motsatte. Man kan mene hva man vil om utroskap, men jeg tror nok at de aller aller fleste tenker at de ikke har lyst på en utro kjæreste, og det gjelder også meg. Og han.

Idag er jeg i negativ modus, pga den disputten igår kveld, forhåpentligvis skjer det noe idag som får meg til å se på det positive vi har sammen. For det er jo mye av det også, som tross alt veier opp. Men det skal ikke være tungt å være i et forhold, selv om det er tunge perioder. Og det fins grenser for hvor lang en tung periode skal vare. Og hvor lenge det er til neste tunge periode...

:sur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Men så klart han kan være utro dersom du har bestemt fargen på gardinene!!

:ironi:

:sjokk:

Endret av Lofotdorsken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette blir som med en kvinne som blir slått & nedverdiget..men når mannen kommer med unnskyldninger og gode ord er alt glemt...."han er jo så snill og fantastisk ....det var nok sikkert min skyld egentlig"..

dette kommer på å tære på energien din..sakte men sikkert..

attpå til er han utro..!!

tok du på deg oppdraget med å forandre og oppdra han da tro..?

Grenser må du faktisk sette her...som med unger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest *Snart medlem*

Et slikt forhold hadde jeg ikke giddet å være i.

Har han alltid vært slik, eller har det kommet etterhvert?

At folk har forskjellige måter å reagere på tiltale på er en ting, men at de bruker det som unnskyldning for å være utro er å gå langt over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Adrianna

Nå har jeg nok svartmalt veldig idag, fordi jeg ble så forbanna igår. Ikke fordi jeg skal på noen måte unnskylde ham - eller meg for den saks skyld. Dette er helt reelle situasjoner hjemme hos oss fra tid til annen, som stort sett kommer av at han blir usedvanlig fornærma over noe jeg aldri ville brydd meg om å bli sur for.

Jeg vil understreke at jeg IKKE er kjent for å la meg "underkue", og jeg vet at det er dristig av meg å derfor legge ut et slikt innlegg som jeg gjorde nå. Det vil nok etterhvert bli et mer nyansert bilde utover i dagboken. For all del, la en ting være klart: Hvis DETTE blir hverdagen, flytter jeg selvsagt fra ham! Jeg godtar på ingen måte dårlige unnskyldninger eller forklaringer fra ham, og når situasjonen har roet seg (sånn som den igår), får vi alltid prata om det. Og jeg sier nøyaktig hvordan jeg opplevde diskusjonen og hva han tenker om det. Men jo, han har en høy terskel for å innrømme feil.

Men det er vel slik at siden jeg er ganske mild, tålmodig og ikke særlig nærtakende går det helt bra for meg å være sammen med ham som kan til tider være ganske sta og helst vil ha sine meninger igjennom. Skal ikke drive å forsvare meg så mye her, for det blir bare verre tror jeg :sjenert: Jeg vet med meg selv at jeg har en grense, og når den er nådd - ja da er forholdet over. Enkelt og greit.

Og Alive: Hei på deg!:) Ja, jeg vet ikke helt hvor jeg har hatt dagboka mi før, har ikke vært så aktiv heller.. ;) Men nå hadde jeg fått en del svar ja, og det er morro!! :hoppe:

Og gøy å se at det er mange meninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Adrianna

Snart medlem: Han har vel alltid vært slik, jeg har bare ikke kjent ham som kjæreste før :) Men som jeg sa, så visste jeg om hans sider da vi ble sammen, så det kommer ikke som noen overraskelse. Når ting er "normalt" mellom oss, bruker jeg bare å le av utbruddene hans og si noe sånt som at "Nå overreagerer du vel litt vennen min", og så blir han enten enda mer sur eller så begynner han å le litt han også. Det blir bare så veldig alvorlig og litt tungt når det kommer oppå dette andre som har skjedd :roll:

Jeg håper jo selvsagt at han har lært av det han har gjort, og blir flinkere til å ta opp ting. Han har blitt flinkere, og tro meg; vi har vært gjennom mange timer med prating, gråting og vurdering av hva som skjer videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble nesten irritert bare av å lese det du skriver!

Dumme mannen :frustrert:

Kan jeg få dra han etter ballene etter bilen min???

Syns ikke det er noen unnskyldning i det hele tatt det som han har kommet med. Uansett hvor teit du har vært eller han har vært!

*grrrr*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som han kommer veldig i selvforsvar ved kritikk. Det gjør jo ting veldig vanskelig når man har problemer.

Så lenge du er glad i han og kan leve med disse sidene så er jo det ditt valg. Man skal jo ikke gi opp ved første og siste problem...

Men jeg hadde hatt store problemer med å leve med en mann som gikk hen og var utro når vi kranglet... Da ville jeg jo lurt hver eneste gang vi hadde en diskusjon. Det er ingen unnskyldning at har følte seg overkjørt. Da skulle han ha pratet med deg ikke p*** en annen dame...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Adrianna

Hei Amalie 85: Ikke meninga å gjøre deg irritert, får håpe jeg skriver noe du blir glad av en annen gang da for å gjøre det godt igjen! :sjarmor: Nei, ingen unnskyldning er god nok, det har nok han også innsett. Han har rett og slett gjort noe jævlig dumt, og kan ikke gi forklaring som holder mål. Jeg kan ikke forandre ham hvis han ikke vil det selv, men jeg mener jo at alle har mulighet å lære av sine feil og endre tankemønster. Sånn at hvis han står overfor samme situasjon senere, velger han en annen løsning. Jeg vet at det går an, så lenge man ønsker det selv som sagt. :sjenert:

Og gjør han det en gang til får du lov til å dra han etter ballene med bilen din! :ler:

Jente26: Ja, han går rett i selvforsvar ved kritikk, det er spontanreaksjonen. Men når han bare har fått fordøyd det og ikke føler seg trua lenger, kan han som regel se min side av saken også. Han har heldigvis ikke gått så langt som å :humpe: hun her jenta, det var roting på nachspiel og en del sms-kontakt uten at innholdet i dem var av særlig alvorlig grad. Men jeg syns jo det er å være utro da.. :sjenert: Og selvfølgelig vil det i en tid fremover være slik at jeg kommer til å gruble litt ekstra over hva han vil gjøre når vi krangler. Men merkelig nok har jeg faktisk blitt flinkere til å si ifra om ting ETTER dette skjedde, slik at vi kan ta ting ved rota og bli ferdig med det. For hvis jeg først tar opp noe, har han helt sikkert noe å ta opp med meg og, og da får han det jo ut! :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...