Hvem gikk i tog i dag???

[Gjest gurimalla]

En krig i Irak vil ikke være i nærheten av å komme opp i sivile tap som det som daglig er en konsekvens av Saddams vanstyre og despoti.

Tror du virkelig ikke at en krig vil medføre større tap enn de daglige tap? Hvor har du i så fall det fra? De som er eksperter på krigføring tror de sivile tapene vil bli store.

Jeg gikk i tog i går og er i mot krig. Jeg vil ha meg frabedt å bli beskyldt for å støtte Saddam. Det er faktisk mulig å være mot krig og samtidig være mot Saddams styre. USA argumenterer som om det finnes kun en mulighet til Saddam og det er krig. Jeg har fremdeles tro på at det finnes et alternativ til krig gjennom FN. Denne løsningen er ikke en naiv tulleløsning som USA og tilhengerne deres ynder å påstå. FN vegen blir faktisk støttet av de fleste statsledere og haugevis med eksperter.

Det å antyde at folk er mot krig på grunn av mangel på kunnskaper og feilopplysninger fra et venstrevridd NRK er temmmelig arrogant.

[brum]

Jeg gik i tog i Oslo.

[Gjest care]

Selv om jeg er er i mot krig, så er jeg enig med Hilde i at vi budre også ha gått i tog mot terrorisme. Så komme det en annen og sier at det er unødvendig fordi det ligger undersforstått hos alle at de er. Men det er bull. Jeg vet om grupper av muslimer som hyllet denne bomingen. Samtidig burde vi gi signaler til omverden at dette ikke vare akseptabelt.

:x Så jeg skjønner at noen blir arge på dette.

Jeg støtter verken terrorisme eller krig. Saddam er fortsatt en av verdens farligste mann. Han er en despot som styrer med gjernhånd og undertrykker og terroriserer sitt eget folk. Han bør fjernes. Buch har jeg aldri likt, han er for arrogant i denne saken, samtidig skjønner jeg at USA har behov for å vise muskler overfor den terroren de ble utsatt for.

Men krig har aldri ført til fred....

[Gjest Maria3]

gurimalla skrev:

Tror du virkelig ikke at en krig vil medføre større tap enn de daglige tap? Hvor har du i så fall det fra? De som er eksperter på krigføring tror de sivile tapene vil bli store.  

Nei, jeg tror ikke en en krig vil føre til tap av bortimot halvannen million mennesker nei. Tallene er fra FN sine egne rapporter.

[Gjest Anonymous]

Du skremmer meg Hilde..!

Det er folk med dine meninger som har mye av ansvaret for at vi står på randen av verdenskrig...

folk som bare er ute etter å rettferdiggjøre gjeldene systermer og beskytte de sterke..

og som nekter å ha troen på fred som veien til fred..

det finnes ingen "endelig fred" som vi kan oppnå en gang etter en "riktig" og "rettferdig" krig.

det er veien som er målet.. og vi må velge om den veien skal være krig eller fred...

de som ønsker krig vet ikke hvor vondt de vil seg selv og de omkring seg

vi som ønsker fred går i tog for det.. for fred er veien til fred.. krig gir aldri fred.. uansett hvor hardt vi forsøker å rettferdiggjøre den med vår empirialistiske og egosentriske tankegang.

Igjen.. DU skremmer mer vannet av meg enn en hel haug med muslimer!

[Gjest Hilde / Ikke innlogget]

Da sier det mer om deg, Gjest enn om meg.

Hilde

[Gjest Maria3]

Her må jeg forsvare Hilde, for jeg blir skremt av sånne som deg jeg Gjest. Som nekter å innse sannheten, som ikke VIL tro at vi nå er i stor fare og som nekter å se at en som Saddam kanskje er den største trusselen mot verdensfreden siden Hitler. Du har vel hørt om hva som skjedde forut for Hitlers okkupasjon? Da hadde han allerede i flere år både i tale og gjerninger agert som en gal psykopat. Først og fremst i Tyskland, senere i hele Europa da han satte igang sitt krigs maskineri. Men husker du av historien at selv om de fleste fikk (ihvertfall noe) informasjon før krigen brøt ut - om hvor farlig Hitler egentlig var - så var det et fåtall som virkelig trodde det. De få som sa ifra og advarte mot farene ble ofte beskyldt for å "helle bensin på bålet", "male fanden på veggen" osv..De fikk desverre rett..

Her i Norge var det også et fåtall som så den faren som lurte, tilogmed myndighetene undervurderte trusselen grovt (hvis ikke hadde de hatt et større forsvar enn det som var tilfelle). De fleste tvilte på at Hitler virkelig var så ond og så maktsyk som det viste seg at han var - helt til tyske soldater sto på Karl Johan 9.April 1940. Kanskje det henger sammen med den menneskelige natur. At vi liksom ikke kan forestille oss at noen kan være så onde og syke? Det høres så usannsynlig ut, at vi ikke kan tro det?

Kan du spesifikt fortelle hva det er ved det Hilde skriver som skremmer deg? Jeg spør for da kan kanskje hun (og/eller andre) gå i dialog med deg slik at vi kan oppklare evt. misforståelser. På meg er det helt tydelig at Hilde vet hva hun snakker om, hun har fakta kunnskap - og det er noe helt annet enn populistisk synsing og mening. Det er rett og slett fakta, selv om den kan være veldig hard å innse noen ganger.

[Gjest Anonymous]

Her må jeg forsvare Hilde' date=' for jeg blir skremt av sånne som deg jeg Gjest. Som nekter å innse sannheten, som ikke VIL tro at vi nå er i stor fare og som nekter å se at en som Saddam kanskje er den største trusselen mot verdensfreden siden Hitler. Du har vel hørt om hva som skjedde forut for Hitlers okkupasjon? Da hadde han allerede i flere år både i tale og gjerninger agert som en gal psykopat. Først og fremst i Tyskland, senere i hele Europa da han satte igang sitt krigs maskineri. Men husker du av historien at selv om de fleste fikk (ihvertfall noe) informasjon før krigen brøt ut - om hvor farlig Hitler egentlig var - så var det et fåtall som virkelig trodde det. De få som sa ifra og advarte mot farene ble ofte beskyldt for å "helle bensin på bålet", "male fanden på veggen" osv..De fikk desverre rett..

[Gjest Maria3]

Gjest skrev:

dersom du bytter ut "Saddam" med "Bush" så skal jeg være hjertens enig.. Det er den siden som planlegger invasjon.. (har du tenkt over det)

Hvem du synes best kan sammenlignes med Hitler, av Saddam eller Bush får du avgjøre selv. Men se litt på det her først:

- Saddam Hussein er en ekstremt farlig psykopat. Han elsker den oppmerksomheten han nå får. Men vi må gå tilbake til barndommen hans for å finne ut hvorfor han er blitt den han er, sier Post til VG.

Vi sitter på en restaurant i Washington, et par kvartaler unna Det hvite hus. Psykologen foran oss er professor ved George Washington University. I hele sitt liv har 68-åringen jobbet med å lage personlighetsprofiler av statsledere og terrorister rundt om i verden. - Saddam Hussein fikk en svært vanskelig start på livet. Mens moren gikk svanger med Saddam, døde ektemannen, og da hun var åtte måneder på vei, døde sønnen på 12 år. Hun ble svært deprimert, prøvde å ta sitt eget liv og abortere, forteller han. - Og da Saddam ble født, ville ikke moren se ham. Hun avviste ham, og hadde ingenting med ham å gjøre før han var tre år. Det er klart at slikt påvirker et lite barn meget sterkt, fortsetter Post. Voldelig stefar På bordet foran oss ligger nyhetsmagasinene fra de siste ukene. Forsidene forteller oss at den lille gutten har vokst opp til å bli en leder som nok en gang er i verdens søkelys. Jerrold Post mener det er slike øyeblikk Saddam Hussein har kjempet for hele livet. - Han har utviklet en ekstrem og livsfarlig form for narsissisme. Han er den farligste persontypen som finnes, men han er ikke gal. Han evner ikke å forstå hva andre føler. Han er opptatt av to ting: Å ikke miste ansikt og ikke miste makt. Jeg tror ikke han er redd for å bruke massedrapsvåpnene sine, mener psykologiprofessoren.

I 21 år jobbet han i CIA, og Post var den som grunnla CIA-senteret som analyserer personer og politiske handlinger. På midten av 80-tallet sluttet han i etterretningsorganisasjonen. Han forteller videre om Saddam: - Onkelen hans, Kairallah, tok vare på Saddam til han var tre år. Da flyttet den lille gutten tilbake til moren som da hadde giftet seg med broren til eks-mannen. Stefaren var svært voldelig og mishandlet Saddam i mange år.

I 1947 - da den nåværende diktatoren var ti år - rømte han tilbake til onkelen i byen Tikrit. Post tror samtalene de to hadde, forandret livet og tankegangen til lille Saddam. Onkelen fortalte historier om bestefaren og grandonklene som heltemodig kjempet for å frigjøre Irak. Han fortalte om den babylonske storkongen Nebukadnesar som regjerte fra 605 f.Kr. og Saladin som frigjorde Jerusalem fra korsfarerne i 1187. - Kairallah fortalte den lille gutten at en dag skulle Saddam Hussein spille en like stor rolle som dem. Det ble som et kall for ham, mener Jerrold Post. Det er gjennom å lese om Saddam Hussein og snakke med folk som har møtt presidenten i Irak at Post har lært personligheten å kjenne. Taler, brev, kunngjøringer, biografier; Post leser alt.

Doktoren mener Saddam er en psykopat som lider av paranoia - forfølgelsesvanvidd: USA, Israel og Iran er alle ute etter å ta ham. 65-åringen ser seg selv som en sosialistisk, stor leder på linje med Mao, Nasser, Castro, Tito og Ho Chi Minh.

Og sårene i sjelen fra barndommen har gjort mannen til en som er stormannsgal, ekstremt egosentrisk, følelsesmessig fullstendig iskald og kalkulerende. Men bak masken ser Post en mann som er usikker og redd. Hjem i småbiter Saddam Hussein er i dag omgitt av mennesker som er 100 prosent lojale mot ham. Kritikk blir straffet med døden, omgående. Henrettelser og frykt holder ham flytende: Post forteller om en episode fra 1982 da Saddam lå i krig med Iran, krigslykken hadde snudd og Khomeini krevde Saddams avgang for å inngå fred. Hussein ba om regjeringsmedlemmenes helt oppriktige mening. En mann som hadde vært trofast mot lederen hele livet sa til slutt at Saddam kanskje burde trekke seg på papiret, men ikke i realiteten, for å få til fred.

Regjeringsmedlemmet ble straks arrestert. - Mannens hustru kom til Saddam samme kveld og tryglet om å få mannen sin tilbake. Saddam sa ja. Dagen etter kom mannen hjem til kona: I en svart sekk. Oppkuttet i småbiter, forteller Post. - Så hvorfor har Saddam total kontroll på alt som skjer rundt seg og i Irak i dag? Kanskje fordi livet hans var så ute av kontroll i barndommen, legger han til.

Nettopp viljen til å ha full kontroll, er grunnen til at Post stiller seg tvilende til at Saddam Hussein samarbeider med terrorister og forsyner dem med kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen. 68-åringen mener Saddam best kan sammenlignes med Pol Pot og Stalin.

- Han er kalkulerende og beregnende. Han elsker at George W. Bush og USA har gjort ham til fiende. Han føler seg som en verdensleder, en som tør stå opp mot verdens mektigste nasjon. Men når han blir trengt opp i et hjørne, kan han bli desperat og redd for å miste makt og ansikt. - Nettopp derfor mener jo mange at vi bør la ham være i fred? - Jeg tror det er helt feil. Det samme sa mange om Hitler også. Og de to har mange likhetstrekk. Saddam er og blir en stor trussel. - Men hvorfor er det viktig for Saddam Hussein å beholde masseødeleggelsesvåpnene når han nå står i fare for å miste både makt, ansikt og sitt eget liv? Hvorfor gir han ikke bare opp disse våpnene? - Jeg tror aldri Saddam kommer til å gi fra seg disse våpnene. Og i en gitt situasjon vil han ikke nøle med å bruke dem. Han ser seg selv som en verdensleder - og verdensledere har slike våpen. Dessuten er han svekket konvensjonelt, og dette er en mann som alltid har styrt ved hjelp av frykt. - Hva ville du som psykolog ha spurt ham om hvis du fikk ham liggende på en benk foran deg? Jerrold Post stopper opp. Så begynner han å le.

- Det spørsmålet fikk jeg av Dan Rather i CBS en gang også. Jeg svarte det jeg mente: Da hadde jeg løpt ut av rommet så fort jeg kunne. - Hva kan du si om George W. Bush? - Jeg tror jeg sier det slik: Jeg jobber med utenlandske statsledere .

Du får ha din mening Gjest, men for meg står det klart som dagen at Saddam ikke er en man kan ha dialog med.

Gjest skrev:

[Gjest Maria3]

Gjest skrev:

dersom du bytter ut "Saddam" med "Bush" så skal jeg være hjertens enig.. Det er den siden som planlegger invasjon.. (har du tenkt over det)

Hvem du synes best kan sammenlignes med Hitler, av Saddam eller Bush får du avgjøre selv. Men se litt på det her først:

- Saddam Hussein er en ekstremt farlig psykopat. Han elsker den oppmerksomheten han nå får. Men vi må gå tilbake til barndommen hans for å finne ut hvorfor han er blitt den han er, sier Post til VG.

Vi sitter på en restaurant i Washington, et par kvartaler unna Det hvite hus. Psykologen foran oss er professor ved George Washington University. I hele sitt liv har 68-åringen jobbet med å lage personlighetsprofiler av statsledere og terrorister rundt om i verden. - Saddam Hussein fikk en svært vanskelig start på livet. Mens moren gikk svanger med Saddam, døde ektemannen, og da hun var åtte måneder på vei, døde sønnen på 12 år. Hun ble svært deprimert, prøvde å ta sitt eget liv og abortere, forteller han. - Og da Saddam ble født, ville ikke moren se ham. Hun avviste ham, og hadde ingenting med ham å gjøre før han var tre år. Det er klart at slikt påvirker et lite barn meget sterkt, fortsetter Post. Voldelig stefar På bordet foran oss ligger nyhetsmagasinene fra de siste ukene. Forsidene forteller oss at den lille gutten har vokst opp til å bli en leder som nok en gang er i verdens søkelys. Jerrold Post mener det er slike øyeblikk Saddam Hussein har kjempet for hele livet. - Han har utviklet en ekstrem og livsfarlig form for narsissisme. Han er den farligste persontypen som finnes, men han er ikke gal. Han evner ikke å forstå hva andre føler. Han er opptatt av to ting: Å ikke miste ansikt og ikke miste makt. Jeg tror ikke han er redd for å bruke massedrapsvåpnene sine, mener psykologiprofessoren.

I 21 år jobbet han i CIA, og Post var den som grunnla CIA-senteret som analyserer personer og politiske handlinger. På midten av 80-tallet sluttet han i etterretningsorganisasjonen. Han forteller videre om Saddam: - Onkelen hans, Kairallah, tok vare på Saddam til han var tre år. Da flyttet den lille gutten tilbake til moren som da hadde giftet seg med broren til eks-mannen. Stefaren var svært voldelig og mishandlet Saddam i mange år.

I 1947 - da den nåværende diktatoren var ti år - rømte han tilbake til onkelen i byen Tikrit. Post tror samtalene de to hadde, forandret livet og tankegangen til lille Saddam. Onkelen fortalte historier om bestefaren og grandonklene som heltemodig kjempet for å frigjøre Irak. Han fortalte om den babylonske storkongen Nebukadnesar som regjerte fra 605 f.Kr. og Saladin som frigjorde Jerusalem fra korsfarerne i 1187. - Kairallah fortalte den lille gutten at en dag skulle Saddam Hussein spille en like stor rolle som dem. Det ble som et kall for ham, mener Jerrold Post. Det er gjennom å lese om Saddam Hussein og snakke med folk som har møtt presidenten i Irak at Post har lært personligheten å kjenne. Taler, brev, kunngjøringer, biografier; Post leser alt.

Doktoren mener Saddam er en psykopat som lider av paranoia - forfølgelsesvanvidd: USA, Israel og Iran er alle ute etter å ta ham. 65-åringen ser seg selv som en sosialistisk, stor leder på linje med Mao, Nasser, Castro, Tito og Ho Chi Minh.

Og sårene i sjelen fra barndommen har gjort mannen til en som er stormannsgal, ekstremt egosentrisk, følelsesmessig fullstendig iskald og kalkulerende. Men bak masken ser Post en mann som er usikker og redd. Hjem i småbiter Saddam Hussein er i dag omgitt av mennesker som er 100 prosent lojale mot ham. Kritikk blir straffet med døden, omgående. Henrettelser og frykt holder ham flytende: Post forteller om en episode fra 1982 da Saddam lå i krig med Iran, krigslykken hadde snudd og Khomeini krevde Saddams avgang for å inngå fred. Hussein ba om regjeringsmedlemmenes helt oppriktige mening. En mann som hadde vært trofast mot lederen hele livet sa til slutt at Saddam kanskje burde trekke seg på papiret, men ikke i realiteten, for å få til fred.

Regjeringsmedlemmet ble straks arrestert. - Mannens hustru kom til Saddam samme kveld og tryglet om å få mannen sin tilbake. Saddam sa ja. Dagen etter kom mannen hjem til kona: I en svart sekk. Oppkuttet i småbiter, forteller Post. - Så hvorfor har Saddam total kontroll på alt som skjer rundt seg og i Irak i dag? Kanskje fordi livet hans var så ute av kontroll i barndommen, legger han til.

Nettopp viljen til å ha full kontroll, er grunnen til at Post stiller seg tvilende til at Saddam Hussein samarbeider med terrorister og forsyner dem med kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen. 68-åringen mener Saddam best kan sammenlignes med Pol Pot og Stalin.

- Han er kalkulerende og beregnende. Han elsker at George W. Bush og USA har gjort ham til fiende. Han føler seg som en verdensleder, en som tør stå opp mot verdens mektigste nasjon. Men når han blir trengt opp i et hjørne, kan han bli desperat og redd for å miste makt og ansikt. - Nettopp derfor mener jo mange at vi bør la ham være i fred? - Jeg tror det er helt feil. Det samme sa mange om Hitler også. Og de to har mange likhetstrekk. Saddam er og blir en stor trussel. - Men hvorfor er det viktig for Saddam Hussein å beholde masseødeleggelsesvåpnene når han nå står i fare for å miste både makt, ansikt og sitt eget liv? Hvorfor gir han ikke bare opp disse våpnene? - Jeg tror aldri Saddam kommer til å gi fra seg disse våpnene. Og i en gitt situasjon vil han ikke nøle med å bruke dem. Han ser seg selv som en verdensleder - og verdensledere har slike våpen. Dessuten er han svekket konvensjonelt, og dette er en mann som alltid har styrt ved hjelp av frykt. - Hva ville du som psykolog ha spurt ham om hvis du fikk ham liggende på en benk foran deg? Jerrold Post stopper opp. Så begynner han å le.

- Det spørsmålet fikk jeg av Dan Rather i CBS en gang også. Jeg svarte det jeg mente: Da hadde jeg løpt ut av rommet så fort jeg kunne. - Hva kan du si om George W. Bush? - Jeg tror jeg sier det slik: Jeg jobber med utenlandske statsledere .

Du får ha din mening Gjest, men for meg står det klart som dagen at Saddam ikke er en man kan ha dialog med.

Gjest skrev:

[Gjest Anonymous]

amerikanerne har visstnok fått et signal fra gud om at det ikke er på tide å gå til krig mot irak riktig enda, ifølge militære ledere.

gud har foreløbig ikke kommentert dette.

*ravna*

[Gjest gjesta]

Jeg gikk i tog fordi jeg mener at å gå til krig ikke kan forsvares uansett. Jeg mener at Saddam må fjernes fra makten, men tror at et angrep på Irak kun vil ramme sivilbefolkning og øke hatet til Vesten / USA ytterligere.

Når jeg ser min nydelige lille gutt leke, når jeg hører latteren hans, når jeg ser han klappe pusen vår - da tenker jeg på alle de uskyldige barna i Irak som vil bli merket for livet ved en eventuell krig. Barna er Iraks forhåpentlige fremtid. Et angrep bygger hat. Et angrep kan ikke forsvares.

Naivt?

Jeg er ikke noe hippie inspirert blomsterbarn. Jeg mener at Saddam må fjernes fra makten. Jeg mener ikke at man skal verken snakke ham til fornuft eller ta på ham med silkehansker. Men målet helliger ikke middelet, å gå til krig kan ikke forsvares av siviliserte land.

Men jeg tror dessverre at Bush har bestemt seg. Jeg tror at USA er redd for å tape ansikt nå, Bush har dessuten støtte i den jevne amerikaner.

Krig fører ikke til fred. Det vet vi. Usa har prøvd før.

[Bettie]

Tror vel det vil være vanskelig å finne en person her inne som mener at Saddam er en all right leder. Tror de fleste her mener han er en ulykke for landet sitt, at han er en diktator av verste merke, og at han er utforutsigbar og svært kontrollerende. Og de fleste mener vel også at han ikke burde sitte med makten, at han burde bort, vekk, ut.....

Men deretter skiller vi lag. Og jeg hører til dem som tror at vold bare avler mer vold. Jeg tror at krig skaper hat, og at hat skaper terrorisme.

Jeg tror heller ikke at vi som sitter trygt og godt, gode og mette og i sikkerhet, har rett til å dømme et annet folk til lidelse - fordi landet har en leder vi ikke liker og er redd for. Det er flere ledere jeg er redd for - det finnes som sagt noen diktatorer i verden, og mange land der menneskerettighetene brytes. Det finnes flere land som har masseødeleggelsesvåpen - og kjemiske våpen. Noen av dem kaller vi "våre allierte"......

Men jeg lurer på - hva er det som gjør at Saddam har blitt så mye farligere i år enn tidligere? Jeg har forstått at mange vil koble Saddam og terror sammen. Kanskje det er noe riktig i det, men Saddam er, etter min mening, en person som må ha så mye kontroll, at en terrorgruppe blir for ukontrollerbar for ham. Eventuelle terrorister finnes nok heller andre steder, og blir nok støttet med våpen og midler fra andre. Dessuten er ikke Saddam så populær i den arabiske verden - han styrer jo et ikke-religiøst land. Likevel er det ganske klart at han vil få støtte - for han vil få støtte MOT et imperialistisk vesten.

Og hva når en eventuell krig er over? Det motsatte av krig er nemlig ikke alltid fred........

Og hvilken diktator er den neste på lista?

Og når er det nok?

[Heidi]

Jeg gikk i toget i Trondheim. Helt utrolig bra markering. Håper bare Bush tar noen signaler. Han må jo nå skjønne at støtte fra Tony Blair ikke er å få støtte fra Europa.

Hilsen Heidi

[Gjest Hilde]

Leste dere Dagbladet online igår om Saddam Hussein`s Irak ?

http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/02/17/361736.html

Bettie - forstår du ikke at Iraks befolkning allerede lider ? Her er det snakk om en militær aksjon for å avsette en diktator og sette inn midlertidig vestlig styre til man kan få igang et demokratisk valg. Først da blir Iraks befolkning fri.

[Gjest Anonymous]

det er allerede krig er det noen som påstår....

nei.. nå har vi en anspent FARLIG situasjon...

hva krig virkelig er, er det fare for at vi snart får merke..

[Gjest Morticia]

Nei, jeg gikk ikke i tog - av den grunn at jeg anser at en "fredelig" løsning i denne saken ikke er rett.

[Bettie]

Hilde- jo jeg vet at befolkningen lider, og i særdeleshet de folkegruppene som ikke tilhører maktfolket. Men da er vi igjen inne på tanken om at bare målet er godt, så spiller det liten rolle hvilke midler vi bruker for å nå målet.

Men det er faktisk tilfelle i andre land også - Zimbabwe f.eks.

Det å gå til krig for enten å styrte et regime eller befri folk fra en eller annen sjebne, det har USA forsøkt dette tidligere, både i Korea og Vietnam. Ingen av stedene var det særlig vellykket. Og dette vil antagelig ikke bli mer vellykket.

Hvis vi i Vest først går til krig og slipper bomber over "skyldige" og uskyldige, hvor samarbeidsvillig vil "folket" da være? Og vi må heller ikke glemme at det er store motsetninger mellom folkegrupper - også her, og disse motsetningene kan virkelig slå ut - som en borgerkrig etter "frigjøringen".

Og hvorfor i all verden skal det settes inn et vestlig styre? Vet vi i vest best eller? Minner ikke dette bitte-litte om okupasjon - eller kanskje kolonialisering?

Dessuten - hvem er neste diktator som må bombes og kriges ut for å få slutt på terrorisme?

Tror faktisk vi må finne andre veier til det målet.....

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg gikk ikke i tog - av den grunn at jeg anser at en "fredelig" løsning i denne saken ikke er rett.

Nei... fred må jo være et kjedelig alternativ... og slett ingen god løsning

slike kommentarer skremmer meg VIRKELIG!

[Gjest Morticia]

Gjest............ med "fredelig" løsning mener jeg alternativet - IKKE GJØRE NOEN TING!!!! DET er etter min mening ingen løsning.

Uansett hva utfallet blir - så er det etter min mening feil. Det er feil å ikke gjøre noe - det er feil å starte krig. DERFOR gikk jeg IKKE i tog.