Når jeg kjeder meg...

[MsArmani]

..Så skriver jeg dagbok. Idag er det fredag, og jeg skulle lixom ha vært ute å festa. Men venninna mi ble syk, og å dra alene er ikke helt min greie.. Ikke idag hvertfall.. Så da sitter jeg her å smaker på litt alkohol, hører på musikk og bare slapper av.

Er ganske lei av å slappe av, da.. Gjort det de siste ukene bare omtrent. Jeg vil ut, jeg vil oppleve livet, eller noe sånt. Hvertfall nå som jeg begynner å komme over eksen!

Satt jeg å tenkte på her ista, den tiden jeg var sammen med han. Nå virker det som om jeg ikke husker stort hva som skjedde, bortsett fra han, lixom. Akkurat som om jeg levde bare for han, og ingenting annet betydde noe. Føler meg nesten litt dum at jeg faktisk omtrent bare levde for han. For han var langt fra sånn mot meg. Jaja, love sucks. En ting er sikkert... Lenge til jeg skal bli sammen med noen igjen. Ikke det at jeg tror det er så stor "fare", er så kresen alikevel.

Nei, herretter er det bare meg selv og vennene mine, så skal det nok bli kul..

En elsker sier jeg vel ikke nei til, wehee! har vel den peneste i området å kan jeg tenke meg... Morro å ha en man lixom må skjule for alle. Ingen kan vite det lixom.. Spennende! Litt kjipt oxo, er noen ganger jeg har hatt lyst til å skryte.... Men men..

Alltid skal jeg begynne å prate om gutter.. Det er jo faen meg det eneste som står i huet mitt omtrent jo........

Jaja, det er meg det...

JEg forfaller. Hvis ikke jeg får noe å gjøre snart, et eller anna, så dør jeg tror jeg.. Trippin!

Snart gidder jeg jo ikke noe heller, er blitt så slapp at det er ille.. Røyker som en svamp, blæh! Slutte snart tenker jeg. Begynne å trene istedenfor eller et eller anna..!

Nei, nå går jeg... Tomprat!

[MsArmani]

...som jeg føler må ut... *tanker*

Lurer på hva det er jeg savner mest ved exen min jeg. Tre mnd er gått, og jeg sitter fremdeles å gråter over han.

Har så mye følelser, har så mye jeg ville sagt, ha funnet ut av, men får det ikke til.

Han viser meg bare en kald skulder når jeg skriver melding, virker som om han bare svarer for å være høflig. Og hvis jeg spør om noe som har med oss å gjøre, så vil han ikke svare.

Jeg vil bare vite hva som gikk galt, for det kan vel ikke bare være det at han ikke hadde tid til meg, at han heller ville jobbe og ha sitt eget liv, whatever, for da hadde han vel ikke oppført seg sånn...

Vil vite hva som gikk galt, om det er noe jeg har gjort, eller ikke gjort, eller sagt eller hva det er. Følelsen av å ikke ha fått vite den virkelige grunnen er der lixom. Og jeg får den ikke vekk. Vi sa jo at skulle det ikke funke så skulle det ikke gjøres på den måten. Er det galt av meg å ville vite hva som gikk galt, eller å prøve å få gjort opp med følelsene mine, for jeg må jo snakke med han om det, for å få orden på det, eller tar jeg helt feil? Og nå som det har gått tre mnd (eller en mnd siden jeg fikk vite grunnen til at det ble pause/slutt) virker det som om det er litt sent å begynne å gneldre om følelser.... Men dem er der! Og jeg orker ikke ha dem der sånn lenger. Greit, det var vel et ganske mislykka forhold, eller jeg vet ikke.... Alt er så surr nå. Jeg skjønner ingenting. Fan, jeg vil egentlig bare ha han tilbake igjen jeg.

[Tvilling76]

Dette er bryllupsdagboken du har lagt den under...

Be Gry om hjelp så flytter hun den sikkert for deg..